Sykepleiere på kveldsvakt

[AnonymBruker]

Er det ok pleierne bare sitter og strikker seg gjennom en kveldsvakt? Reiser seg først når det er tid for å ha pause fra kl 18.30 - 19.00.  Da innvilger de seg en forlenget pause fram til kveldsmaten skal gjøres klar i 19.20 tiden. Før pausen har de ikke gjort noe annet enn å prate hverdagslig med sine arbeidskollegaer og noen pasienter som sitter på stua. De setter seg ned rett etter middag kl 16 og der sitter de. I det hele føler jeg de ikke gjør annet enn å sitte på reva, bortsett fra pleieren som er medisinansvarlig som må hente medisiner til de som skal ha.

Hvor blir innsatsen av på dps'er? Hvor er ønsket om å prøve gjøre noe for pasientene? Hva med å bruke tiden til å prøve bygge opp pasientene og få de ut av depresjon?

Noen som har erfart liknende? Hva gjør jeg som pasient når jeg ikke får den hjelpen jeg har rett på?

Og en ting jeg lurer på. Disse sykepleierne, blir de ikke kurset i hvordan de skal ha samtaler med pasientene? Det er nemlig ingen hjelp i å bare lytte eller si det går over. Det de bidrar med er å si:  Gå deg en tur, ta deg en dusj så blir alt bedre. 

Anonymkode: 58886...312

[Purple_Pixiedust]

Det er en skikkelig ukultur enkelte steder. Har også opplevd det på DPS. Nå er jeg på psykosepost og de er veldig mye mer aktiv med oss pasienter. Er som natt og dag. Hver helgedag/røddag drar vi på tur, de andre dagene går jeg en kortere tur med kontakten min osv. 

Vet dessverre ikke hva du som pasient kan gjøre med det. Men hvis du klarer å gi tilbakemelding til kontakten din kanskje det kan hjelpe. 

Endret 20. mai 2024 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (10 minutter siden):

Det er en skikkelig ukultur enkelte steder. Har også opplevd det på DPS. Nå er jeg på psykosepost og de er veldig mye mer aktiv med oss pasienter. Er som natt og dag. Hver helgedag/røddag drar vi på tur, de andre dagene går jeg en kortere tur med kontakten min osv. 

Vet dessverre ikke hva du som pasient kan gjøre med det. Men hvis du klarer å gi tilbakemelding til kontakten din kanskje det kan hjelpe. 

Det er fortvilende. Jeg måtte gå til fastlegen alene mens jeg var innlagt pga noe somatisk. De mente det var psykisk så det var ingen lege som undersøkte meg. Det viste seg jeg hadde **** og måtte ha sterke smertestillende. Skulle jeg på butikken, måtte jeg gå alene. Skulle jeg gå tur måtte jeg gå alene i de fleste tilfeller. De hadde ikke tid. Så kom de og sa beklager jeg ikke har hatt så mye tid til deg idag. Meget underlig, da pasientene skal vel prioriteres?

Anonymkode: 58886...312

[AnonymBruker]

Den eneste som kan få deg ut av depresjonen er deg selv, ingen av de ansatte kan fikse det for deg. Men sett deg på stua sammen med de andre da, så får du deg litt sosial omgang. Og vil du ha en tur ut så spør du om noen vil bli med. 

Anonymkode: bad00...0e7

[AnonymBruker]

Hvem klager vi til? Postleder, overlege eller statsforvalter? Dette er ikke ok, men kommer vel ingen vei med å klage hellet. 

Anonymkode: 58886...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Den eneste som kan få deg ut av depresjonen er deg selv, ingen av de ansatte kan fikse det for deg. Men sett deg på stua sammen med de andre da, så får du deg litt sosial omgang. Og vil du ha en tur ut så spør du om noen vil bli med. 

Anonymkode: 

Leit at du er så useriøs når du svarer. Det er sykepleierenes sitt ansvar å hjelpe med å få deg ut av depresjonen. Jeg spurte om å få følge på tur, men fikk nei gang etter gang.

Anonymkode: 58886...312

[Perelandra]

Tråden er ryddet for innlegg av signert helsepersonell, spekulasjoner, brukerdebatt og svar til dette 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Ville gitt avdelingen en tilbakemelding på dette. Kanskje de får seg en vekker!

Anonymkode: 44a9f...e28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Leit at du er så useriøs når du svarer. Det er sykepleierenes sitt ansvar å hjelpe med å få deg ut av depresjonen. Jeg spurte om å få følge på tur, men fikk nei gang etter gang.

Anonymkode: 58886...312

Nei. Sykepleier har ikke ansvar for å få deg ut av depresjonen. Det ansvaret har du selv. Ingen andre enn deg kan leve ditt liv. Sykepleiere kan være med deg, snakke med deg og gå tur med deg for å være en støtte og med deg på veien. Jobben mot depresjon er det bare du og ingen andre som kan fikse.

Anonymkode: 9c31c...a7d

[AnonymBruker]

Ok? Hva vil du sykepleiere skal gjøre? 

Anonymkode: f0281...0fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Nei. Sykepleier har ikke ansvar for å få deg ut av depresjonen. Det ansvaret har du selv. Ingen andre enn deg kan leve ditt liv. Sykepleiere kan være med deg, snakke med deg og gå tur med deg for å være en støtte og med deg på veien. Jobben mot depresjon er det bare du og ingen andre som kan fikse.

Anonymkode: 9c31c...a7d

Men det virker jo som om de ikke gjør dette heller? Ut fra det TS skriver virker det som om de ikke gjør annet enn å dele ut medisiner. 

 

Jeg har også erfaring med at enkelte som jobber på psykiatriske avd. ikke er like flinke, noen er veldig raske med å si at man skal sitte i stua og drikke kaffe feks. Og det er greit at man trenger det også, men det er svært frustrerende å bare få beskjed om det når man prøver å få snakket om noe av det som plager en. 

Anonymkode: 53922...bb0

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke med psykiatrien, men jeg laget en tråd for en stund siden hvor jeg skrev om pleiere i somatikken som ikke gjør jobben sin. Jeg ble skjelt ut og stemplet som både det ene og det andre. Tror dette er en ukultur i deler av helsevesenet som man ikke får bukt med. 

Anonymkode: 57621...ef3

[AnonymBruker]

En del av jobben i psykiatri er tilstedeværelse, men skjønner at noen kan dra den for langt når det blir rene strikkeklubben. Det handler rett og slett om ukultur på avdelingen. Den beste å gi tilbakemelding til om slik ukultur er enhetsleder, og jeg synes du er ganske tøff dersom du går med dette til enhetsleder, og absolutt nødvendig. Har selv startet på et dps (er ny, jobbet andre steder tidligere) og må si at det var et sjokk for meg å se hvor trege dager det var, og at jeg ofte ble sittende alene med pasienter uten å fatte hva alle mine kollegaer hadde det så travelt med. Krevende å være ny på en plass hvor ukulturen har grodd seg fast. Håper du tørr stille litt krav til egen behandling, selv om det bør være helt unødvendig.

Vedr. Samtale med pasienter så er det nok ikke alle som er like gode på det, og det er nok mange som er redde for å gå for dypt inn i pasientens problematikk. Forslagene du får om å ta en dusj, gå en tur etc, er eksempler på unnvikelse, og kanskje også unnvikelse fra personalets side? For å slippe å gå dypt inn i problematikken. Det blir vel og merke bare synsing fra min side. Det er klart at det er viktig å gjøre slike ting for å lage seg rutiner, men man må og kunne la seg kjenne på det som er vanskelig, akseptere det, men heller ikke kverne på det unødig slik at man havner i en vond sirkel. 

Anonymkode: f3d00...79c