Hva gjør man videre i forholdet?

[AnonymBruker]

Jeg er litt rådvill. 

Parforhold, som vi har jobbet med i ett år. Også fått hjelp til det. 
Vi har ett felles småbarnbarn og hus. Vært sammen i 10 år. 
Vi har kranglet (aldri høylytt), men gjentagende kjekling/næging i rundt ett år. Jeg føler jeg stadig får beskjed om ting jeg gjør feil, og har følelsen av at jeg aldri gjør noe godt nok. 
Selv føler jeg at jeg absolutt gjør 80% av alt som har med barnet å gjøre. Han er svært negativt innstilt til barnet, og mener barnet også gjør feil ting og aldri hører etter. Vi har svært ulik foreldrestil. Jeg er mer myk, han er for streng etter min mening. Føler vi har flest dårlige dager. Jeg "manner" meg opp til å ta ett oppgjør angående dette, men vipps har vi en god dag - som setter meg tilbake. 

Intimitet er ikke verdt å nevne, for det er det lite av. Selv ikke en klem blir gitt på daglig basis. Men dette kan vell ha noe med småbarnsperioden å gjøre også. 

Nå føler jeg selv at jeg har nådd et punkt hvor noe må gjøres. Enten MÅ forholdet bli bedre, eller så vet jeg ikke om dette har noe poeng. Kanskje vi ikke er gode for hverandre? Jeg er livredd for å påvirket barnet i negativ forstand, da det ofte er "kald" stemning i huset. 
Han er en fin fyr, og jeg er glad i han. Jeg har heller ingen tanke om at jeg er den enkleste å leve sammen med heller 
 

Tips/råd? 

Anonymkode: ec189...08b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er litt rådvill. 

Parforhold, som vi har jobbet med i ett år. Også fått hjelp til det. 
Vi har ett felles småbarnbarn og hus. Vært sammen i 10 år. 
Vi har kranglet (aldri høylytt), men gjentagende kjekling/næging i rundt ett år. Jeg føler jeg stadig får beskjed om ting jeg gjør feil, og har følelsen av at jeg aldri gjør noe godt nok. 
Selv føler jeg at jeg absolutt gjør 80% av alt som har med barnet å gjøre. Han er svært negativt innstilt til barnet, og mener barnet også gjør feil ting og aldri hører etter. Vi har svært ulik foreldrestil. Jeg er mer myk, han er for streng etter min mening. Føler vi har flest dårlige dager. Jeg "manner" meg opp til å ta ett oppgjør angående dette, men vipps har vi en god dag - som setter meg tilbake. 

Intimitet er ikke verdt å nevne, for det er det lite av. Selv ikke en klem blir gitt på daglig basis. Men dette kan vell ha noe med småbarnsperioden å gjøre også. 

Nå føler jeg selv at jeg har nådd et punkt hvor noe må gjøres. Enten MÅ forholdet bli bedre, eller så vet jeg ikke om dette har noe poeng. Kanskje vi ikke er gode for hverandre? Jeg er livredd for å påvirket barnet i negativ forstand, da det ofte er "kald" stemning i huset. 
Han er en fin fyr, og jeg er glad i han. Jeg har heller ingen tanke om at jeg er den enkleste å leve sammen med heller 
 

Tips/råd? 

Anonymkode: ec189...08b

Gå fra han.

Dette er ikke liv laga. Du hører vel det selv? Les nøye hva du skriver.

Anonymkode: 2d62c...ad3

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere fått hjelp utenfra, til å redde forholdet? Om dere har fått hjelp i ett år, har du virkelig tro/håp på at forholdet kan reddes? 

Anonymkode: ad20f...b8b