Venninne som forventer veldig mye

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva sa disse vennene da de sladret, var de enige med din "venninne"? Og hvis svaret er ja, skal de selv hjelpe til med å male hus i sommer?

Anonymkode: 15199...d62

De er ikke enig med henne, de har vel egentlig trukket seg mye mer tilbake for lenge siden. De takler ikke den mannen.

Har flere ganger tidligere prøvd å snakke med henne om mannen, men hun kommer bare med veldig mange dumme unnskyldninger om hvorfor han ikke bidrar så har gitt litt opp. Og hun sier at hun liker mye bedre å gjør ting sammen med venner, så hun foretrekker det fremfor å mase på han og lage dårlig stemning (altså å ta med barna på ulike ting og gjøre ting hjemme som å male).

ts

Anonymkode: edd89...8f2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

De er ikke enig med henne, de har vel egentlig trukket seg mye mer tilbake for lenge siden. De takler ikke den mannen.

Anonymkode: edd89...8f2

Da håper jeg de svarte noe som "ja, forstår henne godt, vi vil heller ikke bruke sommeren på å male for andre". Men merkelig av din "venninne" å klage på deg til andre venner som heller ikke vil hjelpe til mer. 

Anonymkode: 15199...d62

[Alice123]

lillevill skrev (5 timer siden):

Man dekker ikke bare over hans mangler, men man blir jo også medskyldig i å tillate oppførselen slik at far aldri gidder å bli noe flinkere. 

Absolutt! Prøvde å finne et norsk begrep for "enable" (som er det mest dekkende etter min mening) men fant ikke noe.

Edit: vil legge til at min venninne (og TS' venninne) faktisk har valgt å innlede forhold, gifte seg og få ikke bare ett, men flere, barn med en ubrukelig mann. En del av tanken bak å ikke hjelpe til med ektemann-oppgaver er at dette er det livet hun veldig med vilje har valgt seg.

Endret 19. mai av Alice123

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en slik venninne, med to barn og mann som knapt var hjemme (han jobba mye, og gjorde nada hjemme). Hun slukte meg fullstendig, og jeg måtte si ifra om at jeg var sliten og ikke orka å gjøre så mye fremover (sa det i forbindelse med ryggbrudd etter at jeg falt ned ei trapp, så var på en måte naturlig at jeg ikke kunne bidra så mye fremover). Vi hadde kontakt, men møttes mye sjeldnere. Hun sa ingenting før bursdagen min, tre måneder senere. Jeg fikk først en kjempefin "gratulerer med dagen" og noen fine ord. Noen timer senere fikk jeg plutselig en meterlang melding av henne om hvor lite støttende jeg var osv. Jeg knakk helt sammen, gråt i timevis. Aldri skal jeg begi meg ut på et lignende vennskap igjen.

Anonymkode: 53348...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei!

Ei venninne av meg har fått 2 barn og er nå gravid med nr 3, med en mann jeg mener er veldig ubrukelig. Han bruker mesteparten av tiden etter jobb på å game, hjelper minimalt til med ungene og gjør aldri noe husarbeid eller hjelper til med ting som må gjøres med huset. Jeg har prøvd å hjelpe henne ganske mye med ulike ting, og har strekt meg litt lenger enn jeg kanskje vanligvis ville gjort siden mannen er så ubrukelig og hun ikke får noe hjelp. 

Siden ungene ble født har jeg vært på besøk utallige ganger bare for å være til stedet og hjelpe til med ungene, har vært med på museum, lekeland, badeland, turer, telttur osv så hun skal slippe å hele tiden finne på ting med ungene alene, har hjulpet til å male garasje, male vegger inni huset, montere møbler, montere lekestativ ute osv. Hun sier at hun synes det er så hyggelig å finne på slike ting med meg, fordi om hun skal gjør det med mannen blir det bare dårlig stemning. 

Har stått på for henne veldig lenge, men kjenner nå at det begynner å tære på meg. Hvis jeg spør henne om å finne på noe hyggelig vi 2 og ha litt venninnetid, sier hun bare at hun har ikke barnevakt (mannen orker ikke å se til de), så vi får aldri gjort noe uten barna. I tillegg begynner det å bli ganske frustrerende å komme for å gjør alle arbeidsoppgaver som mannen egentlig burde hjulpet til med i stedet for meg, bare fordi han heller vil game og hun ikke orker å stille krav til han pga da blir det dårlig stemning. Så i det siste har jeg dratt på besøk ganske mye sjeldnere og sa nei til forslaget hennes om at vi 2 kunne male huset deres i sommer, med begrunnelse om at jeg er sliten så trenger ordentlig ferie når jeg først får ferie…

Har nå fått høre at hun har uttrykt til andre venner at hun er skuffet over meg. At hun trodde at jeg var en ordentlig venninne, og at venninner skal hjelpe til om man trenger det. Kjenner jeg ble helt paff da jeg fikk høre det, og egentlig ganske forbannet. Hva hadde dere gjort og sakt i dette tilfellet?

Anonymkode: edd89...8f2

Hun høres ut som hun er veldig redd for å miste samboer samtidig som hun tar deg for gitt. Å "foreslå" at dere to skal male huset til de to i sommer? Det slår meg som ganske frempå og frekt, så at hun er verdens største pushover i møte med samboer er jo noe å ta innover seg.

Anonymkode: dec2c...b96

[sjokoladeelskeren]

Hun burde mase på og vær skuffa over samboer. Slutt å hjelp henne så kanskje hun ser det selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hei!

Ei venninne av meg har fått 2 barn og er nå gravid med nr 3, med en mann jeg mener er veldig ubrukelig. Han bruker mesteparten av tiden etter jobb på å game, hjelper minimalt til med ungene og gjør aldri noe husarbeid eller hjelper til med ting som må gjøres med huset. Jeg har prøvd å hjelpe henne ganske mye med ulike ting, og har strekt meg litt lenger enn jeg kanskje vanligvis ville gjort siden mannen er så ubrukelig og hun ikke får noe hjelp. 

Siden ungene ble født har jeg vært på besøk utallige ganger bare for å være til stedet og hjelpe til med ungene, har vært med på museum, lekeland, badeland, turer, telttur osv så hun skal slippe å hele tiden finne på ting med ungene alene, har hjulpet til å male garasje, male vegger inni huset, montere møbler, montere lekestativ ute osv. Hun sier at hun synes det er så hyggelig å finne på slike ting med meg, fordi om hun skal gjør det med mannen blir det bare dårlig stemning. 

Har stått på for henne veldig lenge, men kjenner nå at det begynner å tære på meg. Hvis jeg spør henne om å finne på noe hyggelig vi 2 og ha litt venninnetid, sier hun bare at hun har ikke barnevakt (mannen orker ikke å se til de), så vi får aldri gjort noe uten barna. I tillegg begynner det å bli ganske frustrerende å komme for å gjør alle arbeidsoppgaver som mannen egentlig burde hjulpet til med i stedet for meg, bare fordi han heller vil game og hun ikke orker å stille krav til han pga da blir det dårlig stemning. Så i det siste har jeg dratt på besøk ganske mye sjeldnere og sa nei til forslaget hennes om at vi 2 kunne male huset deres i sommer, med begrunnelse om at jeg er sliten så trenger ordentlig ferie når jeg først får ferie…

Har nå fått høre at hun har uttrykt til andre venner at hun er skuffet over meg. At hun trodde at jeg var en ordentlig venninne, og at venninner skal hjelpe til om man trenger det. Kjenner jeg ble helt paff da jeg fikk høre det, og egentlig ganske forbannet. Hva hadde dere gjort og sakt i dette tilfellet?

Anonymkode: edd89...8f2

Jeg hadde nok sagt til henne at jeg var skuffet over at hun baksnakket meg bare fordi jeg ikke ville være vikar for den ubrukelige mannen hennes, og at jeg derfor var ferdig med å stille opp for henne på slikt. 

Anonymkode: dbc7e...a40

[AnonymBruker]

du kan jo være med å male huset hennes men da tar du 250 kr timen. 

Anonymkode: 9a20a...95a