Lav på krefter på jobb, høy på krefter hjemme

[AnonymBruker]

Folk undrer seg hvordan uføre folk kan orke å gjøre så mye hjemme. Jeg er nok et klassisk eksempel på at det er mulig. Nå er ikke jeg ufør men har en jobb som tapper meg for energi, dårlig miljø, lite sosialt og tung jobb som sliter på kroppen. Gå rundt der et par timer så er kroppen vond og tung og psyken langt nede. 

Hjemme kan jeg drive hele dagen i hagen, i huset eller på tur og energien bare stiger. Så tror dere enda at å jobbe er kuren mot alt? At man har " godt av å jobbe litt! " ? 

Anonymkode: f21b5...621

[Daria]

Som nå helt ufør hadde jeg det på mange måter bedre mentalt da jeg klarte å jobbe litt, men det var dessverre ikke fysisk mulig å opprettholde. Det jeg også oppdaget av å jobbe litt (i en jobb jeg trivdes i og mestret), var hvor mye mer krevende det var å være på jobb, selv på stille dager, enn å gjøre stort sett alt mulig annet - en forskjell jeg ikke hadde kunnet forestille meg da jeg var frisk. Det handler ikke primært om fysisk belasting, men om å skulle være mentalt på hele tiden, forholde seg til krav, forventninger og uforutsigbarhet og at det aller meste skjer på andres premisser.

Det er ikke sånn at en time med trening/hagearbeid/sosialt samvær kan oversettes til en times jobbinnsats, som en del ser ut til å tro når de snakker om uføres kapasitet og arbeidsevne, det er mye mer komplisert. Jeg hadde elsket å kunne jobbe litt, det hadde vært så godt for hodet mitt - det er ikke min vilje det står på, og det tror jeg gjelder for mange uføre, også de som tilsynelatende orker mye hjemme.