Utfordringer i barseltid. Normalt og hvor lenge varer det?

[Christin91]

 

Bebis er i dag 14 dager gammel. Ble en litt tøff start på barseltid med prøver av han og et blodtrykk som har sendt meg inn og ut av sykehus. Vi har nå vært hjemme i en uke.

I starten følte jeg meg ekstremt overveldet og hadde mye angst. Dette er litt bedre nå. Men jeg har ikke fått den store tilknytningen til babyen enda. Han er fantastisk nydelig, men jeg føler ikke ekstrem morskjærlighet. Føler meg rett og slett litt fanget i eget hjem med amming og lite søvn. Har jeg gjort det riktige ved å få barn? Blir livet en konstant hangover hvor man går i en transe av tretthet? 

Dette er ingen god følelse å ha som nybakt mor og jeg skammer meg litt over å føle det sånn. 

Det jeg lurer på er om flere har følt på dette i starten hvor det har gått over etter en stund? Hva hjalp deg i den tøffe overgangen til å bli mor? 
 

jeg har allerede oppfølging fra psykolog. Vil gjerne høre andres erfaringer med barseltiden. 

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt i starten. Med første barnet klarte jeg ikke handle på butikken engang de første ukene, alt var veldig overveldende. Det å komme seg ut av huset føltes som et uoverkommelig prosjekt. Det er også mye hormoner som raser i kroppen, pluss at man føler seg overveldet av ansvaret for et lite menneske, samt at dårligere søvn gjør sitt. For min del gikk det seg absolutt til. Husker ikke helt når, men ved 4 mnd kanskje? Forsøk å være grei mot deg selv og husk at dette er en tid hvor både kropp og psyke jobber med overgangen til det å være forelder. 

Anonymkode: 5f9b2...8e2

[Christin91]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er helt normalt i starten. Med første barnet klarte jeg ikke handle på butikken engang de første ukene, alt var veldig overveldende. Det å komme seg ut av huset føltes som et uoverkommelig prosjekt. Det er også mye hormoner som raser i kroppen, pluss at man føler seg overveldet av ansvaret for et lite menneske, samt at dårligere søvn gjør sitt. For min del gikk det seg absolutt til. Husker ikke helt når, men ved 4 mnd kanskje? Forsøk å være grei mot deg selv og husk at dette er en tid hvor både kropp og psyke jobber med overgangen til det å være forelder. 

Anonymkode: 5f9b2...8e2

Takk for svar. Jeg syns også det er utfordrende å dra på butikken. Må ha med partner på det meste. Det hjelper veldig å høre at man ikke er alene om å kjenne på vanskelige følelser. 

[AnonymBruker]

Ja, den følelsen av å være fanget, kjenner jeg igjen. Det var utrolig vanskelig å få til bare å komme seg ut døren, for det var amming hvert 5.minutt!

For min del bedret det seg etter at jeg kuttet ut amming (lite bærekraftig å amme i 5-minuttsbolker gjennom hele dagen), og gikk over til flaske. Men de første ukene er det mest amming det går i, før det blir mer stabilt med mer faste rutiner (som igjen endrer seg). 

Det vil bli bedre, og til tider vil det bli verre igjen, det endrer seg hele tiden. Men det hjelper veldig på når man kommer seg ut av huset!

Anonymkode: 7eca8...dc9

[AnonymBruker]

Christin91 skrev (4 minutter siden):

Takk for svar. Jeg syns også det er utfordrende å dra på butikken. Må ha med partner på det meste. Det hjelper veldig å høre at man ikke er alene om å kjenne på vanskelige følelser. 

Du er absolutt ikke alene ❤️ for min del var det veldig rart å få barn nummer to da jeg ikke merket noe til noen av disse tingene, helt sprøtt. Så det er nok noe i det at det er en veldig stor overgang mange å bli mamma første gang, for både kropp og hode. 

Anonymkode: 5f9b2...8e2

[AnonymBruker]

Jeg fikk skikkelig angst når jeg fikk barn! Jeg klarte ikke å ta med meg babyen ut av huset annet en når vi skulle på helsestasjonen, men da var det rett hjem igjen etterpå. Jeg følte at jeg levde i en boble i 3 mnd ish. Ds begynte det å gå seg til og kroppen slappet mer av. Jeg HATET den første tiden. Nå som vi skal ha en til bare krysser jeg fingre og tær for at det blir bedre fordi jeg er mer forberedt på det som skal skje. 

Anonymkode: 23661...2aa

[AnonymBruker]

Med min første fikk jeg ikke snev av varme følelser før hun var over 4mnd. Det kan ta tid Forhåpentligvis tar det kortere tid for deg da.

Anonymkode: 91ecf...0db

[AnonymBruker]

Føler med deg ❤️

Den første tiden er veldig spesiell og kan være vond og sår for mange. 

Jeg har to ulike opplevelser med de to. Med nr. 2 var jeg «høy på livet» og helt i ekstase, med nr. 1 var jeg forvirret, engstelig og syntes alt var tungt og annerledes enn forventet. 

Jeg strevde mye med amming. Hver økt kunne ta timesvis fra start til slutt, da jeg måtte knote mye for å få lagt lille til brystet og sitte i ukomfortable stillinger for å få det til. Og hver gang baby var ferdig spist visste jeg aldri hvor lang tid det tok før hun skulle ha mat på nytt, noe som låste meg helt til huset. 

Jeg var så høy på adrenalin at jeg slet med å sove når babyen sov. Hadde et villt beskytterinstinkt og fikk ikke til å slappe av hvis andre skulle avlaste meg samtidig som jeg ikke følte noe særlig lykke eller mestring, bare ansvar. 

Med nr. 2 gikk det myyye bedre. Det var nok en «lettere» baby og ammingen fikk en bedre start, men selv om mye fortsatt var likt som med nr. 1 så nøt jeg det mye mer med nr. 2. Da visste jeg på en måte at den tiden der det er sånn ikke varer så himla lengre og klarte å «nyte bobla» for å si det på en teit måte. 

Mitt beste tips er å bare holde ut og ta imot all type hjelp som du kan få. ❤️ Baby er ny og du er nybakt mamma, så det kan ta litt tid før det går seg til, men dette er en fase som går over! ❤️❤️ 

Anonymkode: fe0fa...49f

[AnonymBruker]

Det er en utrolig omveltning å gå fra null til ett barn, og de første ukene er spesielt unntakstilstand fordi alt er så nytt, og kroppen er full av hormoner og holder fremdeles på og heles etter graviditeten og fødselen. Jeg husker jeg syns det var superskummelt når mannen skulle tilbake på jobb etter de første to ukene. Husker godt at jeg følte meg fanget og litt sånn "er det sånn livet skal være nå? Hva har vi gjort??". 

Heldigvis så ble det lettere etterhvert. Både i at jeg ble tryggere i meg selv når vi fikk litt mer trening i å skifte bleier, riktig sugetak, knyte bæresjal, osv. Og i at selv om alt er supernytt nå, så forandres det hele tiden. Barseltiden varer ikke evig, livet ditt og hverdagen din om noen måneder, om ett år, kommer til å se helt annerledes ut. 

Anonymkode: dedec...152

[AnonymBruker]

Den første tida er altoppslukende fordi babyen SKAL være i fokus i småbarnsårene. Man setter egne behov på vent en god del år. Så blir barnet større og man oppdager plutselig en dag at til og med konseptet "helg" faktisk har kommet tilbake 😁🧡 

Anonymkode: 93503...c56