Dårlig tålmodighet, fort irritert, sint og reagerer på lyder

[AnonymBruker]

Jeg er snart halvveis i livet. Har familie, venner og god jobb. Bak denne fasaden er jeg en mann som har kort lunte med sensitivitet overfor lyd. Irritasjon, manglende tålmodighet og sinne har jeg fra min oldemor, tante og far. De var akkurat som jeg er. Det verste jeg visste var når pappa ble sint og irritert for småting. Jeg hatet det. Også nå i vokse alder blir jeg det. Jeg blir så oppgitt over at han glefser og blir sint for tullete ting. Det verste av alt, jeg blir også det. Like etter blir jeg så oppgitt over meg selv. Jeg kan høre pappa sier det ordene, og jeg kan se for meg, meg selv sitte og baksetet og lukke øynene som liten. Og nå utsetter jeg mine barn og kone det samme. Dette kan ikke fortsette! I tillegg blir jeg trigget av lyder. 

Jeg har aldri vært voldelig eller slått noen. Jeg er heller ikke redd for det.

Jeg trenger bare hjelp til å ikke bli så fort irritert og sint. Jeg var en gang i tiden hos en kursholder eller hvem det nå enn var. Han holdt i utgangspunktet kurs/samtaler for grupper, men det var jeg ikke interessert i. Jeg fikk derfor snakket med han alene. Der kom vi frem til at jeg var veldig bevisst på alt jeg sa og gjorde, men at jeg bare hadde problemer med å kontrollere det. Han var heller ikke redd for noe voldelige tendenser. Etter ca. en halvtime valgte vi å avslutte for han mente at jeg bare skulle jobbe med å tolerere, så ordnet det seg. Dette er vel over 20 år siden. Mulig jeg har blitt bedre, men det føles ikke sånn.

Normalt sett er jeg veldig god mentalt. Jeg jobber mye mentalt, men akkurat dette med irritasjon og sinne, klarer jeg ikke endre. Jeg har innsett at selvhjelp her ikke fungerer. Jeg trenger hjelp fra noen. Men hvem er god på dette?

Anonymkode: 229bd...5de

[AnonymBruker]

Hørt om Litt Sint? https://www.littsint.no/ Kanskje du finner noe nyttig der?

Jeg kan også bli sint og irritert. Som oftest når jeg er tynnslitt og ikke har fått tid og rom til å hente meg inn. Det er ikke alltid så lett å gjøre noe med, men jeg tar irritasjonen som et tegn på at jeg må ta grep igjen. Legge meg tidligere, gå flere turer i naturen, sånne ting som fyller på.

Anonymkode: 8df8b...c34

[AnonymBruker]

Jeg har snakker med min mann om dette. Han blir sint blant annet fordi han føler han må "holde ut" med x og y framfor å ta grep med hva han vil prioritere og ikke. Feks han sa til meg at det var så ille å betale på bensinsluket av en bil bare for å kunne stå i kø til og fra jobb, manøvrere i trange gater, jobbe mer for å ha råd til bil osv. Så jeg sa, hvorfor selger du ikke bilen og tar buss til jobb? Så da gjorde han det. Og fikk i stedet råd til noe han hadde drømt om. Vi har også ofte samtaler om ting i livet og hvilke valg vi skal ta, fremfor andre valg. Og han sier at meditasjon og trening hjelper ham å roe seg. Er han sint, pleier jeg å be ham gå og legge seg, det er tegn på at han har tatt seg for mye ut. 

Anonymkode: 62e5a...dbf

[AnonymBruker]

Vitaminmangel, spesielt B12!

Anonymkode: b8d74...179

[AnonymBruker]

Asperger.

Anonymkode: 73dd3...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vitaminmangel, spesielt B12!

Anonymkode: b8d74...179

Nei, det er ikke noe vitaminmangel som er årsaken til jeg blir sint, irritert og mister tålmodigheten. Hadde alt kunne løst seg med mat og næring, hadde livet vært en dans på roser. 

Anonymkode: 229bd...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Asperger.

Anonymkode: 73dd3...528

Absolutt ikke!

Anonymkode: 229bd...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hørt om Litt Sint? https://www.littsint.no/ Kanskje du finner noe nyttig der?

Jeg kan også bli sint og irritert. Som oftest når jeg er tynnslitt og ikke har fått tid og rom til å hente meg inn. Det er ikke alltid så lett å gjøre noe med, men jeg tar irritasjonen som et tegn på at jeg må ta grep igjen. Legge meg tidligere, gå flere turer i naturen, sånne ting som fyller på.

Anonymkode: 8df8b...c34

Skal sjekke ut!

Anonymkode: 229bd...5de

[AnonymBruker]

Vel, spis sunt, og spis godt for blodsukkeret. Sov nok. Vær i aktivitet. Så anbefaler jeg sterkt headsett med noise-cancelling (det er et vidunder for meg som også reagerer på lyder).

Anonymkode: 2e815...940

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vel, spis sunt, og spis godt for blodsukkeret. Sov nok. Vær i aktivitet. Så anbefaler jeg sterkt headsett med noise-cancelling (det er et vidunder for meg som også reagerer på lyder).

Anonymkode: 2e815...940

Takk for tips. Jeg tar imot alt. Som nevnt er jeg omtrent halvveis i livet, så jeg har prøvd en hel del. Jeg trener godt, og er godt over gjennomsnittet godt trent. Jeg er nøye med søvn, noe som påvirker min sosiale tilstedeværelse. Både familien og jeg spiser sunt og variert (kan sikkert bli bedre), og søtsaker er ofte kun i helgene. På jobb har jeg noise-cancelling, og det bruker jeg ofte. Jeg sover også med ørepropper. 

Dette med irritasjon er genetisk, uten tvil, men jeg vil bryte det. Jeg vil ikke være sånn. 

Anonymkode: 229bd...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette med irritasjon er genetisk, uten tvil, men jeg vil bryte det. Jeg vil ikke være sånn. 

Anonymkode: 229bd...5de

Jeg tror ikke irritasjon i seg selv er genetisk, men hvor mye vi påvirket av omgivelsene er nok det. Noen blir omtrentlig sint bare andre puster mens andre er rolig i nær sagt enhver sammenheng. Men man kan også påvirke sin egen tenkemåte rundt det sinnet man tross alt opplever.

For meg hjelper det å prøve å se for meg hvordan situasjon ser ut fra andres ståsted. Feks den personen som irriterer meg. Det å få alternative forklaringer eller se logikk og sammenhenger, hjelper meg til å ikke miste besinnelsen fordi jeg allerede er "i" den andres univers. Enten det er den rigide byråkraten som stopper en byggesøknad for å ha sitt på et tørre, rusmisbrukeren som skriker og spiller høy musikk på bussen for å provisere folk som lever et bedre liv, eller narsissisten som går i strupen på folk den er misunnelige på. Eller hva som helst. Folk har alltids en logikk. 

Det som har hjulpet meg best å se dette, er ikke-voldskommunikasjon /empatisk kommunikasjon/giraffspråk (Marshall Rosenberg) som fokuserer på følelsen i lys av behov. Teknikken for kommunikasjonen kan også brukes til selvsnakk. Jeg har feks et sterkt behov for å forstå, og når jeg forstår, er jeg automatisk roligere selv om andre folk kan være vanskelige. En av Rosenbergss tilhengere har skrevet et hefte om sinne-mestring: "The surprising purpose of anger " https://www.amazon.com/Surprising-Purpose-Anger-Management-Communication/dp/1892005158

Anonymkode: 62e5a...dbf

[Andro]

Det første som slår meg er at du har symptomer på nevrodivergens, muligens ADHD eller snev av autisme. Jeg gjenkjenner meg selv. Jeg glefser ikke, men jeg blir lett overstimulert, og trekker meg tilbake til stillhet for å gjenvinne ro. Evt. blir jeg rastløs og tar på meg turskoene og får gått av meg frustrasjon og irritasjon.
Ta deg selv på alvor, og skjerm deg fra støy, skarpt lys, mas... og lag strategier for hvordan du skal stikke av når det blir for mye, enten det er å gå til et annet rom, eller det er å ta på deg et headset med en annen lyd som du har valgt selv.

Jeg har vokst opp med en som alltid kjeftet, og har tatt veldig bevisst og bestemt standpunkt på å aldri ty til dette selv. Hadde ingen respekt for vedkommende, og den sank enda mer ved irrasjonelle følelsesutbrudd.