AnonymBruker Skrevet 19. mai 2024 #1 Skrevet 19. mai 2024 Har lest at også menn kan få fødselsdepresjon. Hvordan var det for din mann og hvordan gikk det? Lurer på om det er det som har oppstått hos oss. Anonymkode: 29efc...3a1 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2024 #2 Skrevet 24. mai 2024 Henter opp denne, noen som har noen erfaringer å dele? Anonymkode: f7e18...22f
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2024 #3 Skrevet 24. mai 2024 Han meldte seg helt ut. Totalt uinteressert i meg og baby. Slang ufine kommentarer og sov 12 timer i døgnet. Var konstant sliten, alt var et ork. Han var rett og slett ufordragelig. Anonymkode: 5ff7a...062 4
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2024 #4 Skrevet 24. mai 2024 AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Han meldte seg helt ut. Totalt uinteressert i meg og baby. Slang ufine kommentarer og sov 12 timer i døgnet. Var konstant sliten, alt var et ork. Han var rett og slett ufordragelig. Anonymkode: 5ff7a...062 Det var leit å høre❤️ stakkars deg som måtte stå i det. Ble ting bedre etterhvert? Anonymkode: f7e18...22f
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2024 #5 Skrevet 24. mai 2024 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Det var leit å høre❤️ stakkars deg som måtte stå i det. Ble ting bedre etterhvert? Anonymkode: f7e18...22f Det har vært veldig tøft, og førte meg også ned i fødselsdepresjon. Barnet er nå 20 mnd og først nå begynner mannen min å bli mer seg selv. Han er endelig interessert og deltakende i barnets liv. Vi har heldigvis hatt god hjelp fra både hs, fvk og fastlege. Jeg er fremdeles sykemeldt på grunn av hvordan det hele har påvirket meg psykisk. Anbefaler dere å skaffe hjelp så raskt som mulig. Om han nekter (som min gjorde) så få deg noen å snakke med selv. Fvk var mine helter gjennom dette! Grunnen til at jeg ikke har pakket sakene mine er at jeg har visst han var syk. Han har ikke vært den mannen jeg elsker de siste par årene, men nå har jeg endelig fått han tilbake ❤️ Lykke til, håper dere får god hjelp! ❤️ Anonymkode: 5ff7a...062 3
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2024 #6 Skrevet 24. mai 2024 Det var mye stress den perioden. Dårlig økonomi, mistet jobb pga korona, flytting, oppussing av 2 boliger, salg av bolig som tok tid, jeg slet med helsen, var nedefor selv, kolikk osv Han kunne helt plustelig starte å kjefte for helt trivielle ting. Dette opplevdes svært ubehagelig og det skjedde alltid med baby til stede, og jeg kunne ikke forsvare meg eller ta igjen fordi jeg ville ikke skremme babyen. Han så ikke på meg, og hilste ikke når han kom hjem fra jobb. Jeg hadde planer om å gå ifra han om han ikke forbedret seg. Ja, han var deprimert, men han satte seg selv foran baby. Han var veldig fokusert på seg selv. Lærte i den perioden at han ikke tåler stress. Og det var svært vanskelig å ha noe sympati mtp jeg tok alt av netter og hadde hallisinuasjoner av søvnmangel, i tillegg til mye smerter. Og kommentarer han kom med var "noen tåler lite søvn bedre enn andre" der han sov sine 8+ timer. Han ble bedre etter litt over 1 år. Men forholdet vårt blir aldri det samme lenger fordi jeg stoler ikke på han mer. Anonymkode: 7ac21...0e3 2
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2024 #7 Skrevet 24. mai 2024 Mange menn trenger mye mer innsikt og kunnskap om hva det innebærer av arbeidsmengde å få barn, før de får det. Det er en 24/7 jobb, særlig de første årene. Anonymkode: 08036...6c7
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2024 #8 Skrevet 24. mai 2024 Han sov elendig og ble super stressa og nedstemt rundt babyen. Fikk dårligere kommunikasjon med babyen, gav liksom kkke kontakt som før. Fikk god hjelp av helsestasjon og psykolog, mye bedre etter et halvt år😊 Mammahjertet har en podcast om fødselsdepresjon hos menn. Anonymkode: 0db9d...706
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå