Komplimenter ved vektnedgang

[AnonymBruker]

Har gått ned over 50 kilo og får mye kommenterer på kroppen. Har vært ærlig om at jeg trener og prøver å gå ned i vekt så det er ikke sånn at det ligger noe annet bak nedgangen som depresjon eller sykdom. 

Har egentlig syns det har vært koselig med komplimenter, men har plutselig begynt å føle litt på det.. fikk en kommentar fra en venn av familien at jeg var så flott og pen nå.. og så begynte jeg å tenke over hvordan jeg så ut før, hvordan folk så på meg før osv.. og fikk litt «vondt» av den gamle meg.. ingen som sa noe sånt til meg tidligere. 

Får også flere kommenterer på at jeg er TYNN og at jeg «ikke må gå ned mer i vekt nå». Men jeg har fortsatt bmi på 30 og har minst 15 kilo igjen. Dette gjør meg usikker føler jeg. Mener de virkelig det? Får det ikke til å stemme da jeg enda føler meg kjempestor.. 

Men ja, har begynt å føle litt på kommentarer, men vet jo at de bare er hyggelig ment.. har merket hvor mye bedre man blir behandlet også når man er tynnere så er kanskje litt sjokkert.. 

Anonymkode: 31eb4...ba3

[AnonymBruker]

Folk ønsker bare å være hyggelig. Vi må slutte å ta alt i verste mening. Man kan jo like gjerne si til noen som har pyntet seg litt ekstra enn dag at de var fine, men det betyr jo ikke at de kler seg skikkelig stygt ellers. Eller om noen har gjort noe nytt med håret, så kan vi jo også si at de ble fine på håret, men det betyr heller ikke at de var stygg før. Men ja, folk flest syns ofte at mer normalvektige mennesker er penere enn tykke mennesker. Det er realiteten, og det må vi bare forholde oss til. Men det betyr ikke at folk syns du var stygg før. 

Man ser gjerne tynnere ut enn hva man faktisk er, om man har vært veldig stor før. Sannsynligvis pga forskjellen er så stor. Har selv vært veldig stor, og gått ned mye i vekt. Folk trodde jeg var tynnere enn jeg var, men nå er det så lenge siden at folk er vant til mitt «nye» meg. 
 

 

Anonymkode: 0b214...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Har gått ned over 50 kilo og får mye kommenterer på kroppen. Har vært ærlig om at jeg trener og prøver å gå ned i vekt så det er ikke sånn at det ligger noe annet bak nedgangen som depresjon eller sykdom. 

Har egentlig syns det har vært koselig med komplimenter, men har plutselig begynt å føle litt på det.. fikk en kommentar fra en venn av familien at jeg var så flott og pen nå.. og så begynte jeg å tenke over hvordan jeg så ut før, hvordan folk så på meg før osv.. og fikk litt «vondt» av den gamle meg.. ingen som sa noe sånt til meg tidligere. 

Får også flere kommenterer på at jeg er TYNN og at jeg «ikke må gå ned mer i vekt nå». Men jeg har fortsatt bmi på 30 og har minst 15 kilo igjen. Dette gjør meg usikker føler jeg. Mener de virkelig det? Får det ikke til å stemme da jeg enda føler meg kjempestor.. 

Men ja, har begynt å føle litt på kommentarer, men vet jo at de bare er hyggelig ment.. har merket hvor mye bedre man blir behandlet også når man er tynnere så er kanskje litt sjokkert.. 

Anonymkode: 31eb4...ba3

Det er normalt å bli behandlet på en annen måte som slank. Er på samme reise som deg og det er hyggelig med ros for det er vanskelig å føle seg fin og tynn når man vet hvordan fedme sees på. Sier utelukkende takk for kompliment men er også blitt opptatt av å prøve å unngå diskusjon omkring kropp og slanking når barn eller mange er samlet

Anonymkode: fbc6c...d2f

[AnonymBruker]

Folk må etter hvert lære seg å holde kjeft om andres kropp, tenker jeg. Oppegående mennesker har sluttet å kommentere for lenge siden, men det henger tydeligvis igjen.

Hilsen "normalvektig", som har fått kommentarer fra typisk boomere når psyken har vært ute og kjøre og vekten hatt gått ufrivillig ned. (P.s. bare hold kjeft, selv om det er ment som kompliment)

Anonymkode: 444b9...f69

[AnonymBruker]

Syns det er en uting å kommentare andres kropper uansett hvilken vei vektskåla peker. Kropp er privat.

Og ja som hun over her sier. Det bør absolutt ikke snakkes om kropp og vekt rundt barn.

Husker hvor forvirret jeg selv ble som barn der vi satt i familieselskap og de voksne stadig kommenterte vekt og slakting. Slekta på ene siden var helt hysteriske her. De skulle gjerne ha mest mulig fløte i maten og sukker i baksten…samtidig  som de pratet om hvor vanskelig det var å kvitte seg med fettet om det først la seg på hofta…

Når jeg tenker tilbake er det jaggu meg ikke rart jeg utviklet spiseforstyrrelser i ung alder. Og det sitter i stor grad i ennå som godt voksen. Vanskelig å ha et avslappet forhold til mat og vekt når tema dukker opp hvor enn du går.

Anonymkode: a56bf...70f

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned nærmere 30 kg, da jeg hadde gått ned 22-23 av disse kiloene begynte jeg å få mange "komplimenter" for vekttapet, og dette var nok til å trigge spiseforstyrrelsen jeg fikk. Jeg gikk jo etterhvert opp de 30 kg igjen, og jobber nå med å gå ned i vekt, mine nærmeste har fått tydelig beskjed om at jeg ikke ønsker kommentarer om vekttapet mitt, med mindre jeg selv påpeker det. Du har lov til å sette grenser for hva folk sier til deg om din kropp, du kan si "Takk, jeg forstår at det er velment, men i fremtiden vil jeg sette pris på at du ikke kommenterer kroppen min 😊"

Anonymkode: ef505...e05