Naturlig underdanig eller kommer det av andre ting?

[AnonymBruker]

Så lenge jeg har vært seksuelt aktiv har jeg vært veldig forsiktig av meg og ikke turt å ta styringen under sex. Jeg har heller aldri turt å ta initiativ til sex, selv om jeg kan like sex veldig godt med riktig person.

Kan føles godt å ikke ha ansvar på en måte. Klarer å slippe meg løs når føler meg trygg og ivaretatt, og jeg elsker god sex. Samtidig sliter jeg må sette grenser for meg selv i de ulike seksuelle forholdene jeg har hatt. Jeg har blitt med å ulike ting jeg egentlig ikke har hatt lyst til.

Jeg har opplevd flere ting som andre ville definert som overgrep eller sex uten samtykke. Selv om jeg ikke ser helt slik på det selv. Jeg har blant annet våknet etter en fuktig kveld på byen av å bli penetrert av min daværende kjæreste mens jeg sov og jeg har også opplevd at samme fyr ikke sluttet når jeg ga tydelig beskjed om at jeg hadde fått nok og ikke ville mer. Opplevde ikke disse hendelsene som traumatiske. Den gangen tenkte jeg at han hadde rett til å gjøre det.  Jeg var ikke direkte redd selv om det var ubehagelig.  Jeg har alltid underkastet meg seksuelt og ikke tenkt så mye over det før nå.  Spørsmåletet om det er noe jeg gjør av naturlige grunner eller om det handler om andre ting. 

Barndommen min var preget av en relativ streng oppdragelse i et kristent hjem og jeg fikk høre at sex utom ekteskapet var synd. Jeg ble fysisk straffet som barn når jeg oppførte meg dårlig og lurer på om dette gjenspeiler seg i sexlivet mitt i dag. Jeg aner ikke, men kjenner det er litt sårt at jeg ikke klare å ta mer eierskap i egen seksualitet. Er dette noe jeg må leve med eller kan jeg gjøre noe for å endre dette? 

Anonymkode: 74bd1...e9c

[AnonymBruker]

Jeg tror det henger veldig sammen, ja. Er selv vokst opp i kristent hjem og klarer heller ikke oppføre meg som en frimodig kvinne med lyst.

Anonymkode: d7352...813

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror det henger veldig sammen, ja. Er selv vokst opp i kristent hjem og klarer heller ikke oppføre meg som en frimodig kvinne med lyst.

Anonymkode: d7352...813

Du har nok rett i det, jeg tenker også at det henger sammen. Jeg klarer å frigjøre meg når jeg har sex med en jeg har god seksuell kjemi med, da klarer meg å skru av hemningene. Men klarer ikke ta initiativ først, selv om jeg her lyst. Sliter også med å avvise en partner når jeg egentlig ikke er i form til å sex, men det har ikke vært et stort problem da jeg jevnt over alltid har hatt høy sexlyst. Sier i fra dersom virkelig ikke klarer mer, men det er heldigvis ikke så ofte. 

Anonymkode: 74bd1...e9c

[AnonymBruker]

Leit å høre at du har blitt utsatt for overgrep❤️

Jeg kjenner meg igjen i historien din, selv om jeg ikke er underdanig. Jeg prøver å gi og få på et vis, men er reservert som person, så jeg tar ikke helt ledelsen..

Jeg er også vokst opp i et kristent hjem og sex utenom ekteskap var ikke sett på med blide øyne. Da var det snakk om helvete som ventet. Dette tok jeg med meg i mitt seksualliv til jeg ble 46 år (i fjor). Det hadde plaget meg hele mitt voksne liv at seksuallivet mitt skulle være ødelagt som følge av kristendommen. Gradvis klarte jeg å fri meg fra kristendommen og har etablert elskerforhold til tre menn (selv om jeg er gift). Dette er en form for selvterapi og jeg er mye friere nå. Mange vil nok mene dette er ekstremt, men det fungerer for meg.

k47

Anonymkode: ca632...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Leit å høre at du har blitt utsatt for overgrep❤️

Jeg kjenner meg igjen i historien din, selv om jeg ikke er underdanig. Jeg prøver å gi og få på et vis, men er reservert som person, så jeg tar ikke helt ledelsen..

Jeg er også vokst opp i et kristent hjem og sex utenom ekteskap var ikke sett på med blide øyne. Da var det snakk om helvete som ventet. Dette tok jeg med meg i mitt seksualliv til jeg ble 46 år (i fjor). Det hadde plaget meg hele mitt voksne liv at seksuallivet mitt skulle være ødelagt som følge av kristendommen. Gradvis klarte jeg å fri meg fra kristendommen og har etablert elskerforhold til tre menn (selv om jeg er gift). Dette er en form for selvterapi og jeg er mye friere nå. Mange vil nok mene dette er ekstremt, men det fungerer for meg.

k47

Anonymkode: ca632...b1f

Jeg sa aldri at jeg bar blitt utsatt for overgrep. Men jeg skrev at andre ville sett på det om overgrep. Jeg så på det som grenseoverskridende, men ikke mer enn det. Fint å høre at du har fått det bedre. Mange år til jeg kommer i 40 årene, så da er håp om det endrer seg med tiden. 

Anonymkode: 74bd1...e9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg sa aldri at jeg bar blitt utsatt for overgrep. Men jeg skrev at andre ville sett på det om overgrep. Jeg så på det som grenseoverskridende, men ikke mer enn det. Fint å høre at du har fått det bedre. Mange år til jeg kommer i 40 årene, så da er håp om det endrer seg med tiden. 

Anonymkode: 74bd1...e9c

Jeg leste sikkert litt feil, bra det ikke var overgrep og det er fortsatt håp. Jeg vurderte i mange år å gå i terapi, det kan sikkert være noe hjelp i det.

Anonymkode: ca632...b1f

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Du har nok rett i det, jeg tenker også at det henger sammen. Jeg klarer å frigjøre meg når jeg har sex med en jeg har god seksuell kjemi med, da klarer meg å skru av hemningene. Men klarer ikke ta initiativ først, selv om jeg her lyst. Sliter også med å avvise en partner når jeg egentlig ikke er i form til å sex, men det har ikke vært et stort problem da jeg jevnt over alltid har hatt høy sexlyst. Sier i fra dersom virkelig ikke klarer mer, men det er heldigvis ikke så ofte. 

Anonymkode: 74bd1...e9c

Det du skriver her, er et veldig rødt flagg for meg, for i en normal og sunn seksuell relasjon, skal det aldri være slik at du "sier ifra dersom du virkelig ikke klarer mer". (Med forbehold om at du ikke refererer til BDSM med klar og tydelig kommunikasjon om grenser og ønsker i forkant - med en partner som respekterer deg. Utifra dine innlegg får jeg ikke inntrykk av at dette er tilfellet hos deg).

Du er aldri greit å skulle pushe seg gjennom seksuelle akter dersom man ikke føler for det. Hver gang du gjør det, og hver gang du lar noen overskride dine grenser, så opplever kroppen din det som "self-abandonment". Har nettopp våknet, kommer ikke på noe godt norsk ord for samme uttrykk, beklager. Men det som skjer da, når vi self abandon's, er at vi gjør et kutt i vår egen tilknytning til oss selv. Det vil fortsette å bli verre og verre, med mindre du snur tankegangen.

Det du beskriver er for meg mer enn nok til å tenke at du hadde hatt veldig godt av å snakke med en psykolog, for å få hjelp til å nøste opp i ting. Du fortjener å ha et godt og sunt forhold til din seksualitet, og enda viktigere, til deg selv, slik at det å sette grenser for deg selv blir normen i stedet for unntaket.

Og forresten så er det du beskriver per definisjon overgrep. Det er bra hvis du ikke føler det slik, men det er overgrep likevel. Og det kan ha påvirket deg stort i underbevisstheten.

Anonymkode: 925ab...cf2

[Hans Tore Lem]

Trist å lese hvordan religiøse foreldre er dårlig forbilder og setter begrensninger for «ungdommenes» seksualitet. At det er synd og tabu med fantasier og lyster er en stor skam. La ungdommen få utfolde seg. Mange unge tar disse fordommene og begrensningene fra foreldrene med seg inn i voksenlivet og setter grenser for seg selv som de egentlig ikke ønsker. 
 

[Katten.2.0]

Min erfaring er at det er relativt få kvinner som naturlig tør å utfolde seg fullstendig i sin seksualitet.

Kvinnelig seksualitet er hele tiden under angrep i samfunnet, og mange kvinner virker til å skamme seg litt.

Det er naturligvis mange tilfeller hvor dårlige opplevelser, og barndom, kan forsterke dette - også er det jo noen som gir faen og jakter mer nytelse. 

For min del bruker jeg veldig mye tid på å trygge nye partnere slik at de kan nyte uten å holde igjen. Noen klarer det kjapt, for noen tar det lengre tid og andre finner aldri den tryggheten. 

Poenget er: Det er ikke sikkert at det er de kjipe opplevelsene dine som har forårsaket dette, men de har definitivt ikke hjulpet.

Jeg håper du kommer til et punkt hvor du klarer å frigjøre deg fra dette og få tilbake kontrollen over din seksualitet.

Husk at en partner som ikke kommuniserer med deg, ikke alltid bryr seg om du har det bra under sex (om ikke annet er tydelig kommunisert med stopp-ord), og ikke respekterer grensene dine - ikke er en partner det er verdt å ha. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det du skriver her, er et veldig rødt flagg for meg, for i en normal og sunn seksuell relasjon, skal det aldri være slik at du "sier ifra dersom du virkelig ikke klarer mer". (Med forbehold om at du ikke refererer til BDSM med klar og tydelig kommunikasjon om grenser og ønsker i forkant - med en partner som respekterer deg. Utifra dine innlegg får jeg ikke inntrykk av at dette er tilfellet hos deg).

Du er aldri greit å skulle pushe seg gjennom seksuelle akter dersom man ikke føler for det. Hver gang du gjør det, og hver gang du lar noen overskride dine grenser, så opplever kroppen din det som "self-abandonment". Har nettopp våknet, kommer ikke på noe godt norsk ord for samme uttrykk, beklager. Men det som skjer da, når vi self abandon's, er at vi gjør et kutt i vår egen tilknytning til oss selv. Det vil fortsette å bli verre og verre, med mindre du snur tankegangen.

Det du beskriver er for meg mer enn nok til å tenke at du hadde hatt veldig godt av å snakke med en psykolog, for å få hjelp til å nøste opp i ting. Du fortjener å ha et godt og sunt forhold til din seksualitet, og enda viktigere, til deg selv, slik at det å sette grenser for deg selv blir normen i stedet for unntaket.

Og forresten så er det du beskriver per definisjon overgrep. Det er bra hvis du ikke føler det slik, men det er overgrep likevel. Og det kan ha påvirket deg stort i underbevisstheten.

Anonymkode: 925ab...cf2

Godt mulig du har rett i mye her. Men ikke dette litt utenfor en psykolog sitt fagfelt? Er ikke sexolog et bedre alternativ? Sitter langt inne å begynne hos psykolog, men ser jo at jeg må få et nytt perspektiv på ting. 

Anonymkode: 74bd1...e9c

[AnonymBruker]

Katten.2.0 skrev (1 time siden):

Min erfaring er at det er relativt få kvinner som naturlig tør å utfolde seg fullstendig i sin seksualitet.

Kvinnelig seksualitet er hele tiden under angrep i samfunnet, og mange kvinner virker til å skamme seg litt.

Det er naturligvis mange tilfeller hvor dårlige opplevelser, og barndom, kan forsterke dette - også er det jo noen som gir faen og jakter mer nytelse. 

For min del bruker jeg veldig mye tid på å trygge nye partnere slik at de kan nyte uten å holde igjen. Noen klarer det kjapt, for noen tar det lengre tid og andre finner aldri den tryggheten. 

Poenget er: Det er ikke sikkert at det er de kjipe opplevelsene dine som har forårsaket dette, men de har definitivt ikke hjulpet.

Jeg håper du kommer til et punkt hvor du klarer å frigjøre deg fra dette og få tilbake kontrollen over din seksualitet.

Husk at en partner som ikke kommuniserer med deg, ikke alltid bryr seg om du har det bra under sex (om ikke annet er tydelig kommunisert med stopp-ord), og ikke respekterer grensene dine - ikke er en partner det er verdt å ha. 

Klarer å nyte uten å holde igjen når jeg føler meg trygg, men klarer ikke ta initiativet uten at partner har gitt uttrykk for at han er kåt. Kan være veldig delaktig og med på sexen selv om jeg ikke tar kontrollen. Har ikke problem med å være øverst dersom jeg merker at han ønsker det. Får også orgasmer. Så det er ikke så ille, men er en del ting som ikke er på plass. Å få gode seksuelle grenser er nok det viktigste nå.

Anonymkode: 74bd1...e9c

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Godt mulig du har rett i mye her. Men ikke dette litt utenfor en psykolog sitt fagfelt? Er ikke sexolog et bedre alternativ? Sitter langt inne å begynne hos psykolog, men ser jo at jeg må få et nytt perspektiv på ting. 

Anonymkode: 74bd1...e9c

Nei, fordi grunnproblemene ikke er av seksuell art. Det er jo noe dypere som er årsaken til hvorfor du har disse opplevelsene og problemene.

Anonymkode: 925ab...cf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Godt mulig du har rett i mye her. Men ikke dette litt utenfor en psykolog sitt fagfelt? Er ikke sexolog et bedre alternativ? Sitter langt inne å begynne hos psykolog, men ser jo at jeg må få et nytt perspektiv på ting. 

Anonymkode: 74bd1...e9c

Jeg er ikke den du spør, men ville mye heller dradd til en psykolog enn til en sexolog. En psykolog har en ordentlig utdannelse med lange røtter og ordentlig kunnskap, en sexolog har en typisk moderne utdannelse med politiske føringer.

Anonymkode: 78df9...fe8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg sa aldri at jeg bar blitt utsatt for overgrep. Men jeg skrev at andre ville sett på det om overgrep. Jeg så på det som grenseoverskridende, men ikke mer enn det. Fint å høre at du har fått det bedre. Mange år til jeg kommer i 40 årene, så da er håp om det endrer seg med tiden. 

Anonymkode: 74bd1...e9c

Å ha sex mot noens vilje og med bevisstløse eller sovende uten at det er samtykk, kalles overgrep. Det er definisjonen. Det er ikke sunt i å være en som driter i om andre trår over sine grenser.

Anonymkode: f6e17...115

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Du har nok rett i det, jeg tenker også at det henger sammen. Jeg klarer å frigjøre meg når jeg har sex med en jeg har god seksuell kjemi med, da klarer meg å skru av hemningene. Men klarer ikke ta initiativ først, selv om jeg her lyst. Sliter også med å avvise en partner når jeg egentlig ikke er i form til å sex, men det har ikke vært et stort problem da jeg jevnt over alltid har hatt høy sexlyst. Sier i fra dersom virkelig ikke klarer mer, men det er heldigvis ikke så ofte. 

Anonymkode: 74bd1...e9c

La meg gjette... Du misser også lyst på sex med den du har dod seksuell kemi med etter dere har hatt forhold som har vart lengre enn typ 6 måneder?

Anonymkode: 3c87c...c24