Dårlige forhold som gjentar seg gang på gang. Hva er galt med meg?

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor jeg skal begynne, men jeg sliter enormt i relasjon med de jeg har vært i forhold med. Jeg får mye følelse veldig fort og blir helt blind. Jeg går all in veldig tidlig og overser store feil og mangler.  Jeg innser ikke hva jeg har begitt meg ut på før det er "for sent". Jeg har dårlig selvtillit og selvbilde etter å ha blitt dårlig behandlet flere ganger og kjenner på en følelse av at jeg ikke fortjener bedre. Jeg sliter også med å sette grenser.  Familie og venner vet bare en brøkdel av hva som har foregått. De mener nok at jeg burde lært av tidligere erfaringer.

Jeg trodde jeg hadde lært jeg også, før jeg gjør samme feil på nytt 😔 Hva er galt med meg? Finnes det terapi eller hjelp for dette? Må jo være en grunn til at jeg gjør samme feilen om og om igjen. Etter siste brudd ble det ekstra ille og jeg er fortsatt redd. Skammer meg over å være så "dum". 

Jeg er bekymret for å gjøre samme feil enda en gang, selv om jeg skal være helt ærlig å si at jeg hadde følt meg tryggere med en mann i hus akkurat nå. Jeg synes det er vanskelig å klare meg alene og stole på egen avgjørelser.

Jeg må prøve å finne ut hva som gjør at det blir sånn som dette gang på gang. Er det jeg som ubevisst blir tiltrukket av ustabile menn eller er det normale oppegående menn ikke liker meg? 😔 har selvfølgelig vært i noen forhold med noen snille og gode menn også, men de er flere i den andre kategorien. 

Er det god hjelp i gå til psykolog for dette eller blir det bare å rippe opp i gamle sår?  

Det sykeste er at i de forholdene jeg har blitt behandlet bra så føler jeg meg nesten like ille. Som om det ikke verdig nok til å oppleve ren godhet hvis noen skjønner hva jeg mener. Kjærlighet føles også utrygt. Har gjentatte ganger trodd at jeg har fått orden på livet og trodd at denne gangen skal det bli bra. Håper det er noen her som kan relatere og som kan gi gode råd. Jeg vet må endre meg, jeg vet bare ikke hvordan 😢 

Dette ble et veldig rotete innlegg, men håper noen kan relatere til dette og komme med gode råd ❤️

 

Anonymkode: d000f...347

[AnonymBruker]

Har du prøvd å snakket med psykolog eller har du kanskje tenkt tanken at du kanskje skulle prøvd ut et forhold med samme kjønn? At du i det forholdet får ei som ser lengre enn sin nese på ting? 

Anonymkode: f7225...0ac

[AnonymBruker]

Er du mer opptatt av at de liker deg, enn om du egentlig liker dem?

Stopper du noensinne opp og spør deg selv : Vil JEG HA en mann med sånne kvaliteter?

Anonymkode: e6652...3c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du prøvd å snakket med psykolog eller har du kanskje tenkt tanken at du kanskje skulle prøvd ut et forhold med samme kjønn? At du i det forholdet får ei som ser lengre enn sin nese på ting? 

Anonymkode: f7225...0ac

Har gått til psykolog før, men bare noen få ganger. Klarte ikke å åpne meg. Det låste seg helt. Jeg er så redd for hva psykologen vil tenke om meg. Men har innsett at jeg bør revurdere det, men da må jeg klare å være åpen.

Jeg er ikke seksuelt tiltrukket av andre kvinner, så det tror jeg blir vanskelig. 

Anonymkode: d000f...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har gått til psykolog før, men bare noen få ganger. Klarte ikke å åpne meg. Det låste seg helt. Jeg er så redd for hva psykologen vil tenke om meg. Men har innsett at jeg bør revurdere det, men da må jeg klare å være åpen.

Jeg er ikke seksuelt tiltrukket av andre kvinner, så det tror jeg blir vanskelig. 

Anonymkode: d000f...347

Ok

Anonymkode: f7225...0ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hva er galt med meg?

 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har dårlig selvtillit og selvbilde etter å ha blitt dårlig behandlet flere ganger og kjenner på en følelse av at jeg ikke fortjener bedre. Jeg sliter også med å sette grenser.

Jeg vil ikke si at det er noe "galt" med deg. Men det er ting du må lære.

Du nevner allerede hva problemet er. Dette er årsaken og forholdene som går galt er resultatet.

Jeg tror det å jobbe med deg selv, selvbildet ditt, grensene dine, kommunikasjon er veldig bra og viktig. Du kan gjøre dette med en psykolog. Det finnes også andre former for hjelp, terapi, kurs osv. Finn noe (hjelp, terapi, kurs, hva du vil) og noen (psykolog, veileder, terapeut, osv) som passer deg, som gir deg god følelse, som du kan jobbe med, og som du har tillit til.

Anonymkode: 27b42...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er du mer opptatt av at de liker deg, enn om du egentlig liker dem?

Stopper du noensinne opp og spør deg selv : Vil JEG HA en mann med sånne kvaliteter?

Anonymkode: e6652...3c4

Utad kan jeg gjerne si at jeg liker det og det ved en mann og at han jeg da eventuelt er i forhold med har de kvalitetene. Men innerst inne vet jeg at det egentlig ikke betyr så mye. Det som betyr mest er den "rusen"  jeg får av at mannen er veldig pågående, spesielt i starten av en relasjon/forhold. Veldig vanskelig forklare 😣 og det høres sikkert fucket ut. 

Anonymkode: d000f...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Jeg vil ikke si at det er noe "galt" med deg. Men det er ting du må lære.

Du nevner allerede hva problemet er. Dette er årsaken og forholdene som går galt er resultatet.

Jeg tror det å jobbe med deg selv, selvbildet ditt, grensene dine, kommunikasjon er veldig bra og viktig. Du kan gjøre dette med en psykolog. Det finnes også andre former for hjelp, terapi, kurs osv. Finn noe (hjelp, terapi, kurs, hva du vil) og noen (psykolog, veileder, terapeut, osv) som passer deg, som gir deg god følelse, som du kan jobbe med, og som du har tillit til.

Anonymkode: 27b42...d73

Finnes det nettkurs også kanskje? Hadde vært fint å slippe å snakke med noen om dette face to face. Føler meg som et svakt mennske. Har selvinnsikt, selv om det kanskje ikke virker sånn.

Anonymkode: d000f...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Finnes det nettkurs også kanskje? Hadde vært fint å slippe å snakke med noen om dette face to face. Føler meg som et svakt mennske.

Ja kanskje, du kan Google. "Kurs sette grenser" "Kurs jobbe med deg selv"

Jeg tror det er bra om du snakker med noen ansikt til ansikt. Men hvis det hjelper deg å ta et nettkurs først, å lese noe, å se videoer før du faktisk snakker med noen om det, så gjør det..Ja! 👍

Anonymkode: 27b42...d73

[AnonymBruker]

Det kan høres ut som det oppleves trygt og forutsigbart for deg å bli behandlet dårlig. Du trenger å jobbe med selvtilliten. Selv om du føler deg usikker så trenger du å oppleve at du kan ta vare på deg selv og klare deg alene FØR du dater igjen. Sånn situasjonen er nå er du i risiko for å møte menn som ikke er gode for deg.

Anonymkode: 165a1...6f7

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet ikke hvor jeg skal begynne, men jeg sliter enormt i relasjon med de jeg har vært i forhold med. Jeg får mye følelse veldig fort og blir helt blind. Jeg går all in veldig tidlig og overser store feil og mangler.  Jeg innser ikke hva jeg har begitt meg ut på før det er "for sent". Jeg har dårlig selvtillit og selvbilde etter å ha blitt dårlig behandlet flere ganger og kjenner på en følelse av at jeg ikke fortjener bedre. Jeg sliter også med å sette grenser.  Familie og venner vet bare en brøkdel av hva som har foregått. De mener nok at jeg burde lært av tidligere erfaringer.

Jeg trodde jeg hadde lært jeg også, før jeg gjør samme feil på nytt 😔 Hva er galt med meg? Finnes det terapi eller hjelp for dette? Må jo være en grunn til at jeg gjør samme feilen om og om igjen. Etter siste brudd ble det ekstra ille og jeg er fortsatt redd. Skammer meg over å være så "dum". 

Jeg er bekymret for å gjøre samme feil enda en gang, selv om jeg skal være helt ærlig å si at jeg hadde følt meg tryggere med en mann i hus akkurat nå. Jeg synes det er vanskelig å klare meg alene og stole på egen avgjørelser.

Jeg må prøve å finne ut hva som gjør at det blir sånn som dette gang på gang. Er det jeg som ubevisst blir tiltrukket av ustabile menn eller er det normale oppegående menn ikke liker meg? 😔 har selvfølgelig vært i noen forhold med noen snille og gode menn også, men de er flere i den andre kategorien. 

Er det god hjelp i gå til psykolog for dette eller blir det bare å rippe opp i gamle sår?  

Det sykeste er at i de forholdene jeg har blitt behandlet bra så føler jeg meg nesten like ille. Som om det ikke verdig nok til å oppleve ren godhet hvis noen skjønner hva jeg mener. Kjærlighet føles også utrygt. Har gjentatte ganger trodd at jeg har fått orden på livet og trodd at denne gangen skal det bli bra. Håper det er noen her som kan relatere og som kan gi gode råd. Jeg vet må endre meg, jeg vet bare ikke hvordan 😢 

Dette ble et veldig rotete innlegg, men håper noen kan relatere til dette og komme med gode råd ❤️

 

Anonymkode: d000f...347

Du har hatt foreldre som ikke har elsket deg ofte nok. Ble du utsatt for vold eller ydmykelse av pappaen din?

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Du nevner flere forhold også med snille fyrer, så da høres det ut som om du har hatt veldig mange forhold? Da kan det isåfall virke som du er så redd for å være alene at du overser alle røde flagg.

Anonymkode: 7c5f3...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ja kanskje, du kan Google. "Kurs sette grenser" "Kurs jobbe med deg selv"

Jeg tror det er bra om du snakker med noen ansikt til ansikt. Men hvis det hjelper deg å ta et nettkurs først, å lese noe, å se videoer før du faktisk snakker med noen om det, så gjør det..Ja! 👍

Anonymkode: 27b42...d73

Skal sjekke det ut 👍🏼

Anonymkode: d000f...347

[AnonymBruker]

Google traumebånd. Det høres ut som om du muligens tiltrekkes av den bølgen av love bombing, konflikt, love bombing, konflikt etc. Det kan for noen være svært avhengighetsskapende, og man kan lett forveksle det som lidenskap, kjærlighet og spenning. Når du er med snille menn, føler du på en uttrygghet fordi mangelen på turbulansen (som du forveksler med lidenskap og spenning), får deg til å tro at det ikke er kjærlighet i forholdet. 

Du nevner også at du er redd for å være alene. Da velger man den første tilgjengelige mannen istedenfor å velge den rette mannen. Jeg tror du bør møte frykten og rett og slett være alene i et år eller to. Bruk tiden til å bli kjent med deg selv og lær deg å trives i eget selskap. Legg vekk tinder og dating, og fokuser på jobb, venner, interesser og hobbyer. 

Lær deg å elske det som er bra for deg, og legg vekk det som er dårlig for deg. Stabilitet og trygghet er kjærlighet. Love bombing, lidenskap og konflikt er ikke kjærlighet. 

Anonymkode: a784b...2dc

[AnonymBruker]

Luksusbia skrev (15 minutter siden):

Du har hatt foreldre som ikke har elsket deg ofte nok. Ble du utsatt for vold eller ydmykelse av pappaen din?

Jeg ble oppdratt av strenge kristne foreldre som levde i troen på at det var greit å tukte barna sine. Mamma slo meg kun en gang (som jeg kan huske), men pappa var mye verre. Han slo gjerne flere ganger og han slo også hardere, og det skulle mindre mindre til før han slo. En gang ble jeg til og med kastet ned en trapp hjemme. Men det skal sies at det ikke skjedde ofte. Det var kanskje noen få ganger i året. Så ikke noe som skjedde daglig akkurat. Etter jeg ble eldre (tenåring) sluttet det helt. 

Anonymkode: d000f...347

[AnonymBruker]

Vokst opp med traumer og tørste etter kjærlighet...

Anonymkode: 1a462...a26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvor gammel er du? Du nevner flere forhold også med snille fyrer, så da høres det ut som om du har hatt veldig mange forhold? Da kan det isåfall virke som du er så redd for å være alene at du overser alle røde flagg.

Anonymkode: 7c5f3...d37

Vokste opp på 90 tallet. Har hatt mange kortvarige forhold. Mange har kun vart i 4-6 mnd. Hatt noen få forhold som varte i 1 - 2,5 år. Er nok redd for å være alene ja, men vet at jeg må endre meg. 

Anonymkode: d000f...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Google traumebånd. Det høres ut som om du muligens tiltrekkes av den bølgen av love bombing, konflikt, love bombing, konflikt etc. Det kan for noen være svært avhengighetsskapende, og man kan lett forveksle det som lidenskap, kjærlighet og spenning. Når du er med snille menn, føler du på en uttrygghet fordi mangelen på turbulansen (som du forveksler med lidenskap og spenning), får deg til å tro at det ikke er kjærlighet i forholdet. 

Du nevner også at du er redd for å være alene. Da velger man den første tilgjengelige mannen istedenfor å velge den rette mannen. Jeg tror du bør møte frykten og rett og slett være alene i et år eller to. Bruk tiden til å bli kjent med deg selv og lær deg å trives i eget selskap. Legg vekk tinder og dating, og fokuser på jobb, venner, interesser og hobbyer. 

Lær deg å elske det som er bra for deg, og legg vekk det som er dårlig for deg. Stabilitet og trygghet er kjærlighet. Love bombing, lidenskap og konflikt er ikke kjærlighet. 

Anonymkode: a784b...2dc

Skal prøve, men det er ikke lett. De gangene jeg har møtt menn som skjønner at jeg har opplevd vonde ting og som prøver å komme i dybden av det, blir jeg helt uvel. Klarer ikke ta i mot godhet og ordentlig kjærlighet. Føler meg mye mer sårbar da, enn hvis de ikke bryr seg noe særlig. 

Anonymkode: d000f...347

[AnonymBruker]

Jeg gikk til psykolog en gang for å sjekke hvorfor jeg som oftest lar alle tråkke over mine grenser. Svaret var fordi jeg ikke fikk lov til å sette grenser for meg selv som barn. 

Så dette med dårlige forhold handler om grensesetting. Jeg finner meg en fyr, alt er så fint og flott i starten, men noe skjer. Han tøyer grensene mine litt i starten, man er nyforelsket og ser forbi det. Så går det bra en stund, men han tøyer grensene mine igjen. Kanskje jeg reagerer litt denne gangen, men vi finner en felles løsning. Jeg tror at dette er et steg i riktig retning, men begge de gangene burde jeg droppet fyren. Jeg bare skjønte det ikke fordi jeg ikke har lært å sette grenser for meg selv. 

Så jeg begynte å øve på det. Jeg begynte å si nei selv om jeg ble nervøs. Mange av de jeg allerede har rundt meg blir noe sure, fordi de er vant til at jeg alltid godtar deres handlinger. Det er vanskelig å stå på mitt, men det blir en slags eksponeringsterapi. 

Jeg gjør flere ting som kun er for meg, jeg sier nei til flere ting enn før. Jeg er ikke lengre så altetende når det kommer til folk. Jeg slutter å være den som alltid tar kontakt, alltid er vennlig og alltid godtar alt. Da hører jeg veldig lite ifra enkelte og de er sure for at jeg ikke lengre er med på enveis vennskapet der jeg bygger opp deres selvtillit. 

En dag blir jeg konfrontert og jeg forteller nøyaktig hva jeg mener og alltid har ment. Jeg setter grenser for meg selv, høyt og tydelig. En, etter en i livet mitt får oppleve dette. 

Da jeg igjen var i et forhold etter dette så er det et helt annerledes forhold. Det er gi og ta, det er et nei betyr nei, det er tydelig grensesetting fra dag en. Selv om jeg trodde jeg sa min mening før, så gjorde jeg egentlig ikke det. Og jeg var alltid redd for å miste folk om jeg sa meningen min høyt nok.

 

Så om du finner deg samme type forhold hver gang, begynn med grensesetting og å sette deg selv høyere enn andre. 

 

Anonymkode: f9d3e...466

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg gikk til psykolog en gang for å sjekke hvorfor jeg som oftest lar alle tråkke over mine grenser. Svaret var fordi jeg ikke fikk lov til å sette grenser for meg selv som barn. 

Så dette med dårlige forhold handler om grensesetting. Jeg finner meg en fyr, alt er så fint og flott i starten, men noe skjer. Han tøyer grensene mine litt i starten, man er nyforelsket og ser forbi det. Så går det bra en stund, men han tøyer grensene mine igjen. Kanskje jeg reagerer litt denne gangen, men vi finner en felles løsning. Jeg tror at dette er et steg i riktig retning, men begge de gangene burde jeg droppet fyren. Jeg bare skjønte det ikke fordi jeg ikke har lært å sette grenser for meg selv. 

Så jeg begynte å øve på det. Jeg begynte å si nei selv om jeg ble nervøs. Mange av de jeg allerede har rundt meg blir noe sure, fordi de er vant til at jeg alltid godtar deres handlinger. Det er vanskelig å stå på mitt, men det blir en slags eksponeringsterapi. 

Jeg gjør flere ting som kun er for meg, jeg sier nei til flere ting enn før. Jeg er ikke lengre så altetende når det kommer til folk. Jeg slutter å være den som alltid tar kontakt, alltid er vennlig og alltid godtar alt. Da hører jeg veldig lite ifra enkelte og de er sure for at jeg ikke lengre er med på enveis vennskapet der jeg bygger opp deres selvtillit. 

En dag blir jeg konfrontert og jeg forteller nøyaktig hva jeg mener og alltid har ment. Jeg setter grenser for meg selv, høyt og tydelig. En, etter en i livet mitt får oppleve dette. 

Da jeg igjen var i et forhold etter dette så er det et helt annerledes forhold. Det er gi og ta, det er et nei betyr nei, det er tydelig grensesetting fra dag en. Selv om jeg trodde jeg sa min mening før, så gjorde jeg egentlig ikke det. Og jeg var alltid redd for å miste folk om jeg sa meningen min høyt nok.

 

Så om du finner deg samme type forhold hver gang, begynn med grensesetting og å sette deg selv høyere enn andre. 

 

Anonymkode: f9d3e...466

Så bra du har klart å sette mer grenser for deg selv. Jeg er flinkere til å sette genser i andre relasjoner. Vet ikke helt hvorfor jeg synes det er så mye vanskeligere i et forhold. Kan kanskje ha noe med at jeg føler meg mer avhengig av kjærsten/samboeren enn av de andre rundt meg,  

Anonymkode: d000f...347