Logikk?

[AnonymBruker]

Etter x antall år og mange, mange samtaler og runder med parterapi har forholdet til min samboer omsider tatt slutt.

Etter mitt initiativ. Jeg orker ikke lenger å leve et liv der alt er mitt ansvar og ingen tar hensyn til meg. 
 

Nå skal vi ha time til mekling på FVK, og han sier han ønsker 50% på barna. De er 1 og 3 år.  
 

Det er greit - men jeg skjønner ikke logikken med at han i alle årene vi var i et forhold som foreldre IKKE kunne ta sin del av husarbeidet, IKKE kunne stå opp med barna hverken hverdag eller helg, og IKKE kunne være med oss ut på tur i helgene plutselig nå har kapasitet til å ha ungene 50%? 

Syns det er påfallende at det ikke skal være noe problem, men det var et problem alle gangene jeg tok opp at ansvarsfordelingen i hjemmet vårt var urettferdig og respektløs mot meg.

Husker tilogmed han sa at «helgene var hellige for ham, det var den tida han skulle bruke på å slappe av, og da likte han ikke at jeg skulle vekke han om morningene og kreve at han sto opp med resten av familien».

Jeg sto opp med ungene hver helg, hver ukenatt, hvert nattevåk. 
Også var det et problem at jeg vekte han kl 10 for å ta del i familielivet.

og ja - jeg tok det opp MANGE ganger. Jeg prøvde å bli sint, jeg prøvde å ta opp i fredstid, prøvde å ta det opp på en ordentlig måte, prøvde parterapi. Det ble enten lovt bot og bedring eller bagatellisert. 
Men nå fikk jeg altså NOK.

da synes jeg det er påfallende at det plutselig nå ikke er et problem å ha ungene 50%? Hvis han hadde dratt sin del av lasset før jeg gikk ifra han hadde vi vel kanskje enda vært sammen. Men neida.

Det kunne han ikke.

Nå er han sønderknust for at jeg har valgt å avslutte forholdet. 
Hvis forholdet var så viktig for han hvorfor hørte han ikke på meg alle gangene jeg snakket med han? 

 

Jeg er glad nå.

Nå slipper jeg og bli skuffet hver eneste dag for at jeg bor med et voksent menneske i midten av 40-årene som oppfører seg som en trassig tenåring + jeg får for første gang på lang tid EGENTID. 
Endelig. Bare himla synd han ikke kunne gi meg den luksusen mens vi enda bodde i samme hus og jeg fremdeles ville være sammen med ham. 
 

HVA ER LOGIKKEN? 

Noen som har opplevd det samme? 
 

 

Anonymkode: 62751...a42

[AnonymBruker]

Han vil bare ikke betale bidrag, er min teori. Han vil neppe egentlig ha ungene halvparten av tiden, han bare er gjerrig og teit.

Anonymkode: 2b83e...063

[AnonymBruker]

Han fortjener å ha ungene 50% av tiden, han fortjener å slite litt 😆

Hvis han er en sånn slask som du sier, så vil ungene uansett ha det mye bedre når de er hos deg🤗

Anonymkode: 1f838...9ce

[AnonymBruker]

Ja, opplevd samme. Og logikken er at han tror at han kan få i både pose og sekk.

Han har jo lyktes i endel år med å både ha samboer, familie OG hellige helger hvor han får sove ut. Han trodde jo ikke at du virkelig kom til å stikke fra ham, og trodde nok han ville få det som det var så lenge han ville.

Når derimot bordet snudde så MÅ han ta 50%, for å ikke miste ungene sine også.

Anonymkode: bcb7b...b1b

[AnonymBruker]

Huff, jeg hadde vært bekymret for de to småbarna... vil han engang greie å huske og skifte bleier på dem i tide, før rumpen blir sår og rød? Gå med samme bleie hele dagen? Han virker jo absolutt ikke som noe godt farsemne, han som aldri har deltatt i familielivet og gjort noe for ungene sine før.

Anonymkode: 76b13...488

[AnonymBruker]

Mulig han blomstrer mer opp som pappa, etter at dere går fra hverandre. 

Noen passer ikke så godt sammen som man hadde trodd og får det bedre hver for seg enn i sammen.

Min far ble en mye bedre pappa etter at moren min gikk fra hverandre. De var en skikkelig mismatch. 

Anonymkode: 887a1...ccd

[Eva-Lena]

Tenker han bare ser spare penger i å ha de 50%. Tviler på at han vet hva han går til, så synes synd på barna som skal være hos han.

Om det blir 50% og han etter en tid beklager sin nød til deg om at han har oppført seg som en idiot, så ikke ta han tilbake. La han få kjenne på kroppen hvordan det er med 50%.

Kanskje han angrer etterhvert og du får barna mere. Dermed kommer bidrag også.

Ved 50/50 er det anbefalt fra barna er 2 år, så kan hende den minste deres ikke vil ha godt av 50/50 riktig ennå. Hør med feks helsestasjon og familievernkontoret om dette.

[AnonymBruker]

Min eks var også sånn. Jeg måtte stå opp med dem. Jeg måtte finne på ting med dem alene, med mindre det var et arrangement han kunne skryte på sosiale medier at han tok ungene med på. Ellers var det trening og fest han prioriterte. Selv bursdagen til en av ungene kræsjet med en fest han skulle på. Sa ikke fra til barnet at han gikk! Barnet ble forvirret da vi skulle feire og pappaen ikke var der! Jeg måtte styre med alle gjøremål som hadde med mat, hus og unger. Han var vekke en uke på jobbreise en gang. Det tok 3 dager før ungene oppdaget at han var vekke. De trengte hjelp til xboxen... 🙄  Egentlig merkelig at de ville spørre han om noe. De har egentlig gitt opp å spørre om ting, pga at han ikke svarer. Fordypet i en skjerm. Jeg husker jeg sa til han at skulle vi ha kontakt med han, måtte vi sende han en mail...

Joda. Så kom skilsmissen. Han skulle ha 50/50, og da trang han vel ikke å betale barnebidrag?? Plumpet han ut med på familievernkontoret 🙄

Jeg tenkte at nå skulle han endelig få se hvor mye jobb det er med hus og hjem. Og at kanskje han ville få et tettere forhold med ungene. Men kort tid etter ble elskerinnen oppgradert til kjæreste, og vipps var de samboere, og han hadde både hushjelp og pass til ungene... Og lurer ungene på noe, så ringer de til meg. Jeg ber de om å spørre pappa, men det fortsetter, så han gidder vel ikke å svare nå heller. Vil ikke be de spørre bonusmor. Hun har vel nok å henge fingrene i. Jeg synes han bør skjønne at han er voksen nå, og ikke kan game og feste som en 19-åring mens andre tar seg av pliktene.

Anonymkode: 6351c...2f4

[Brunello]

Kg politiet vil steng tråden grunnet feil overskrift.