Bunnløs kjærlighetssorg. Eks har funnet ny

[AnonymBruker]

Ble singel for ett par år siden. Vi har 3 barn på barneskolen og har derfor en del kontakt. Tonen oss i mellom er god, og har alltid vært det.

Det var hun som gikk, og jeg satt igjen med knust hjerte... Jeg jobbet meg gjennom det, og hadde det fint Nå har hun igjen funnet kjærligheten på ny, jeg har ikke funnet noen, og sliter med å få matcher på datingapper så finner liksom ingen å møte heller...

Problemet mitt, når jeg fikk høre hu hadde en ny, fikk jeg en akutt bunnløs kjærlighetssorg, verre enn jeg noen gang har kjent på! Jeg gråter og gråter, sliter med matinntak, stuper i vekt osv... Jeg hadde jo slått meg til ro alene, og plutselig føler jeg meg som verdens mest ensome mann...

Vi hadde det ikke alltid topp, men bra nok til at jeg aldri ville forlatt hu...Hvordan skal jeg komme meg over det denne gangen? Jeg vet jo at hun ligger å koser med en annen, mens jeg ligger å gråter... Dette har vært sånn en god måned nå, uten spor bedring... stressnivået er skyhøyt, klarer ikke fungere i samfunnet... prøver å si til meg selv at min neste kjæreste vil være en annen type jente, men det hjelper ikke uansett hvor mye jeg prøver å fokusere på det negative vi hadde... Nå vil jeg bare ha litt nærhet og kjenne kjærlighet på et plan... Har også barna annenhver uke, så jobber beinhardt for at de ikke skal merke noe...

Tips til å komme meg litt videre tas imot med takk 😉

Anonymkode: 092e5...1a5

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt. Har vært i lignende situasjon selv, og det er ikke et godt sted å være. Jeg vet ikke om du kan finne noen trøst i at det er flere som gjennomgår det samme. 
Ha alt fokuset på barna dine, de kan være en utømmelig kilde til glede og kjærlighet. Bruk den uken du er alene på å dyrke deg selv, vær med venner eller familie om du kan, bli kjent med nye mennesker, gjør alt du liker - evt Finn ut hva du liker, bygg deg selv sterkere både fysisk og mentalt. Ha et mål om å bli den beste versjonen av deg selv, for deg og dine barns skyld. 
Prøv så godt du kan å opprettholde den gode tonen med mammaen, hun fortjener jo å finne seg en ny partner hun også. Prøv å unn henne dette. Alt handler om at DU skal føle deg bra med deg selv.

Plutselig snur vinden. Jeg er singel for 5te året etter bruddet med barnemoren. Har vært igjennom noen faser. Bare uforpliktende - desperat kjærestejakt - «hater» alle kvinner. De siste par årene har vært veldig deilig. Jeg har fått ro i kropp og sinn, og har akseptert at jeg kanskje blir alene resten av livet. Jeg har et supert liv med masse innhold og kjærlighet. Skulle det dukke opp en helt spesiell en (for nå er det ikke hvem som helst lenger), så er jeg klar.

Dette ordner seg 
 

Anonymkode: 70336...416

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg forstår deg veldig godt. Har vært i lignende situasjon selv, og det er ikke et godt sted å være. Jeg vet ikke om du kan finne noen trøst i at det er flere som gjennomgår det samme. 
Ha alt fokuset på barna dine, de kan være en utømmelig kilde til glede og kjærlighet. Bruk den uken du er alene på å dyrke deg selv, vær med venner eller familie om du kan, bli kjent med nye mennesker, gjør alt du liker - evt Finn ut hva du liker, bygg deg selv sterkere både fysisk og mentalt. Ha et mål om å bli den beste versjonen av deg selv, for deg og dine barns skyld. 
Prøv så godt du kan å opprettholde den gode tonen med mammaen, hun fortjener jo å finne seg en ny partner hun også. Prøv å unn henne dette. Alt handler om at DU skal føle deg bra med deg selv.

Plutselig snur vinden. Jeg er singel for 5te året etter bruddet med barnemoren. Har vært igjennom noen faser. Bare uforpliktende - desperat kjærestejakt - «hater» alle kvinner. De siste par årene har vært veldig deilig. Jeg har fått ro i kropp og sinn, og har akseptert at jeg kanskje blir alene resten av livet. Jeg har et supert liv med masse innhold og kjærlighet. Skulle det dukke opp en helt spesiell en (for nå er det ikke hvem som helst lenger), så er jeg klar.

Dette ordner seg 
 

Anonymkode: 70336...416

Tusen takk for oppløftende ord 😉

Det skal sies at selvom jeg ble forlatt, brukte vi hverandre mye i tiden etter bruddet til å snakke ut om alt, utfordringer, følelser, rett og slett bare en god samtalepartner som kjente meg så godt at jeg kunne si at jeg tenkte og følte uten å tenke... Det kan jeg ikke nå, rett og slett fordi jeg ønsker å respektere hennes nye forhold. Hun er en topp jente, jeg ønsker henne alt godt. Jeg ønsker bare å ha det bra jeg også... Vi har jo hatt en del kontakt frem til nylig. 0 seksuelt, og helt klart at hun ikke vil noe mer noen gang, men har hatt henne som en god venn som kjenner meg veldig godt... Nå forsvinner liksom også dette vennskapet, og jeg merker jo det på at lange samtaler nå begrenser seg til korte overfladiske svar, hvilket er naturlig...

Ja,  barn gir mye kjærlighet, men på en annen måte hvis du skjønner...

Jeg har bare et enormt behov for å komme til hektene og fungere igjen... klare å se et håp for en løsning hvor jeg kan ha et fint liv med en jente igjen.

Anonymkode: 092e5...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tusen takk for oppløftende ord 😉

Det skal sies at selvom jeg ble forlatt, brukte vi hverandre mye i tiden etter bruddet til å snakke ut om alt, utfordringer, følelser, rett og slett bare en god samtalepartner som kjente meg så godt at jeg kunne si at jeg tenkte og følte uten å tenke... Det kan jeg ikke nå, rett og slett fordi jeg ønsker å respektere hennes nye forhold. Hun er en topp jente, jeg ønsker henne alt godt. Jeg ønsker bare å ha det bra jeg også... Vi har jo hatt en del kontakt frem til nylig. 0 seksuelt, og helt klart at hun ikke vil noe mer noen gang, men har hatt henne som en god venn som kjenner meg veldig godt... Nå forsvinner liksom også dette vennskapet, og jeg merker jo det på at lange samtaler nå begrenser seg til korte overfladiske svar, hvilket er naturlig...

Ja,  barn gir mye kjærlighet, men på en annen måte hvis du skjønner...

Jeg har bare et enormt behov for å komme til hektene og fungere igjen... klare å se et håp for en løsning hvor jeg kan ha et fint liv med en jente igjen.

Anonymkode: 092e5...1a5

Selvsagt er det ikke det samme du får fra barn som i en voksen samtalepartner. Men disse finner du i venner og familie om du tørr å bruke dem. Dette er en del av prosessen med å løsrive deg fra det båndet du og eksen har. 
Virker som du har et godt hode, har troen på at det kommer til å gå fint med deg

Anonymkode: 70336...416

[Irak]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ble singel for ett par år siden. Vi har 3 barn på barneskolen og har derfor en del kontakt. Tonen oss i mellom er god, og har alltid vært det.

Det var hun som gikk, og jeg satt igjen med knust hjerte... Jeg jobbet meg gjennom det, og hadde det fint Nå har hun igjen funnet kjærligheten på ny, jeg har ikke funnet noen, og sliter med å få matcher på datingapper så finner liksom ingen å møte heller...

Problemet mitt, når jeg fikk høre hu hadde en ny, fikk jeg en akutt bunnløs kjærlighetssorg, verre enn jeg noen gang har kjent på! Jeg gråter og gråter, sliter med matinntak, stuper i vekt osv... Jeg hadde jo slått meg til ro alene, og plutselig føler jeg meg som verdens mest ensome mann...

Vi hadde det ikke alltid topp, men bra nok til at jeg aldri ville forlatt hu...Hvordan skal jeg komme meg over det denne gangen? Jeg vet jo at hun ligger å koser med en annen, mens jeg ligger å gråter... Dette har vært sånn en god måned nå, uten spor bedring... stressnivået er skyhøyt, klarer ikke fungere i samfunnet... prøver å si til meg selv at min neste kjæreste vil være en annen type jente, men det hjelper ikke uansett hvor mye jeg prøver å fokusere på det negative vi hadde... Nå vil jeg bare ha litt nærhet og kjenne kjærlighet på et plan... Har også barna annenhver uke, så jobber beinhardt for at de ikke skal merke noe...

Tips til å komme meg litt videre tas imot med takk 😉

Anonymkode: 092e5...1a5

Jeg kan på en måte relatere, og på en måte ikke. Ble sjeleglad når min X fant seg en ny. Unner han det, og han trenger det mer enn meg sånn sett.

Likevel så merker jeg det jo. Ikke pga han, men andre omstendigheter bare.....

Jeg har det ikke slik som du beskriver her, men på meg så virker det jo som om du kanskje hadde et indre håp om at dere skulle finne tilbake til hverdagen igjen...

Stemmer det? 

Jeg vil ikke tilbake til min X for alt i verden.....

[AnonymBruker]

Irak skrev (14 timer siden):

Jeg kan på en måte relatere, og på en måte ikke. Ble sjeleglad når min X fant seg en ny. Unner han det, og han trenger det mer enn meg sånn sett.

Likevel så merker jeg det jo. Ikke pga han, men andre omstendigheter bare.....

Jeg har det ikke slik som du beskriver her, men på meg så virker det jo som om du kanskje hadde et indre håp om at dere skulle finne tilbake til hverdagen igjen...

Stemmer det? 

Jeg vil ikke tilbake til min X for alt i verden.....

Hva skal man si... Jeg synes jeg fortjener en som setter mer pris på meg enn hun gjorde, men innerst inne tror jeg at jeg elsker henne ennå... Så ja, hadde hun kommet tilbake, hadde døren vært åpen... Jeg har nok hatt en drøm om reunion en gang ja...

Anonymkode: 092e5...1a5

[Irak]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hva skal man si... Jeg synes jeg fortjener en som setter mer pris på meg enn hun gjorde, men innerst inne tror jeg at jeg elsker henne ennå... Så ja, hadde hun kommet tilbake, hadde døren vært åpen... Jeg har nok hatt en drøm om reunion en gang ja...

Anonymkode: 092e5...1a5

Ja da kan jeg forstå at du har det kjipt....

Hva med å prøve å treffe en annen dame? 

Hadde det vært noe du kunne ha prøvd?

Bare ei venninne i første omgang liksom? 

Må jo være fint med litt støtte for deg, er det jeg tenker litt på.....

Hadde det vært noe for deg tror du? 

[AnonymBruker]

Når sorgen blir så ekstrem handler det ofte om at du ubevisst har en underliggende verdi, noe om har blitt en sannhet for deg. Tenker du kanskje innerst inne at du aldri blir lykkelig uten henne? At hun var din eneste sjanse til et lykkelig forhold? At uten en partner så er du dømt til å være ensom hele livet? Se litt på hvilke tanker som ligger bak sorgen din. Som voksen klarer man seg jo helt fint som singel, med venner og familie rundt seg, men man kan lett bli påvirka av samfunnets hyperfokus på romantiske forhold.

Anonymkode: fc233...3a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Når sorgen blir så ekstrem handler det ofte om at du ubevisst har en underliggende verdi, noe om har blitt en sannhet for deg. Tenker du kanskje innerst inne at du aldri blir lykkelig uten henne? At hun var din eneste sjanse til et lykkelig forhold? At uten en partner så er du dømt til å være ensom hele livet? Se litt på hvilke tanker som ligger bak sorgen din. Som voksen klarer man seg jo helt fint som singel, med venner og familie rundt seg, men man kan lett bli påvirka av samfunnets hyperfokus på romantiske forhold.

Anonymkode: fc233...3a6

Hun var "the one" 😉 ufattelig pen, en veldig god mor, hadde en fin familie og gode verdier... Jeg tenker jeg kan bli lykkelig igjen, også med en annen, men når min skjulte lille drøm plutselig forsvant, ser jeg lykken ekstremt langt unna, og akkurat nå gjør det bare skikkelig skikkelig vondt. Fysisk og psykisk.

Anonymkode: 092e5...1a5

[AnonymBruker]

Irak skrev (48 minutter siden):

Ja da kan jeg forstå at du har det kjipt....

Hva med å prøve å treffe en annen dame? 

Hadde det vært noe du kunne ha prøvd?

Bare ei venninne i første omgang liksom? 

Må jo være fint med litt støtte for deg, er det jeg tenker litt på.....

Hadde det vært noe for deg tror du? 

Ja, jeg er åpen for det... jeg bare sliter litt med å finne frem til noen å treffe... Hvertfall nå som jeg er litt "kjørt" i hodet, og er et følelsesmessig vrak...

Anonymkode: 092e5...1a5

[Irak]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, jeg er åpen for det... jeg bare sliter litt med å finne frem til noen å treffe... Hvertfall nå som jeg er litt "kjørt" i hodet, og er et følelsesmessig vrak...

Anonymkode: 092e5...1a5

Ja det skjønner jeg 🪷💕. Håper det ordner seg for deg bare. Fikk så vondt av deg. 

Mange varme tanker til deg 🪷💕. 

[AnonymBruker]

Forstår deg, ts. Jeg var så fri og lykkelig da jeg møtte eksen, kunne få hvem jeg ville. Så ble jeg forelsket i han da, og han ønsket barn og giftemål. Han er den eneste mannen jeg har elsket. Da vi planla barn nummer 2 sa han at han fremdeles følte på fødselsdepresjon over hvor vanskelig livet ble (baby med kolikk i 1 år) og gjorde det slutt så jeg kunne finne en mann som kunne gi meg en ordentlig familie.
Jeg hadde kjærlighetssorg men håndterte livet ok, så møtte han og flyttet inn med en ny dame og jeg havnet i en bunnløs sorg med masse panikkangst. Det går mye bedre nå noen år senere, men jeg er fremdeles redd de skal få barn siden jeg fremdeles er singel, hun er 40 og jeg 34 men hun har fremdeles et par år på seg.

Så han bor da i lag med drømmedama, mens jeg aldri finner noen. Har ikke problem med å bli bedt ut for det blir jeg i hytt og pine, men når de hører jeg har barn ser de slik ut «😬» før de ghoster.
En positiv ting er at all den ledige tiden jeg fikk med 50% så begynte jeg å trene hver dag og legge inn ambisjoner på arbeidsplassen, har nå steget i gradene og fått gunstige arbeidstider og god lønn, hadde jeg fremdeles vært i forholdet hadde ikke det skjedd. Og man blir klokere, den dype dalen du er i nå gir livserfaring, dybde og empati andre folk kan plukke opp når du har reist deg litt igjen. Og helt ærlig, du er dritheldig som har 3 barn, da gjør det ikke noe om du er singel lenge. For meg er sorgen ekstra stor fordi jeg ønsket et barn til. Nå har du litt tid til å bli kjent med deg selv og utvikle deg. Men du må nok stå litt lenger i sorgen først. Det verste vil gå over ❤️

Anonymkode: ab4b2...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Forstår deg, ts. Jeg var så fri og lykkelig da jeg møtte eksen, kunne få hvem jeg ville. Så ble jeg forelsket i han da, og han ønsket barn og giftemål. Han er den eneste mannen jeg har elsket. Da vi planla barn nummer 2 sa han at han fremdeles følte på fødselsdepresjon over hvor vanskelig livet ble (baby med kolikk i 1 år) og gjorde det slutt så jeg kunne finne en mann som kunne gi meg en ordentlig familie.
Jeg hadde kjærlighetssorg men håndterte livet ok, så møtte han og flyttet inn med en ny dame og jeg havnet i en bunnløs sorg med masse panikkangst. Det går mye bedre nå noen år senere, men jeg er fremdeles redd de skal få barn siden jeg fremdeles er singel, hun er 40 og jeg 34 men hun har fremdeles et par år på seg.

Så han bor da i lag med drømmedama, mens jeg aldri finner noen. Har ikke problem med å bli bedt ut for det blir jeg i hytt og pine, men når de hører jeg har barn ser de slik ut «😬» før de ghoster.
En positiv ting er at all den ledige tiden jeg fikk med 50% så begynte jeg å trene hver dag og legge inn ambisjoner på arbeidsplassen, har nå steget i gradene og fått gunstige arbeidstider og god lønn, hadde jeg fremdeles vært i forholdet hadde ikke det skjedd. Og man blir klokere, den dype dalen du er i nå gir livserfaring, dybde og empati andre folk kan plukke opp når du har reist deg litt igjen. Og helt ærlig, du er dritheldig som har 3 barn, da gjør det ikke noe om du er singel lenge. For meg er sorgen ekstra stor fordi jeg ønsket et barn til. Nå har du litt tid til å bli kjent med deg selv og utvikle deg. Men du må nok stå litt lenger i sorgen først. Det verste vil gå over ❤️

Anonymkode: ab4b2...cbe

Det hørtes litt likt ut, og godt å høre det verste gir seg!  

 

Takk for meldingen 😉

Anonymkode: 092e5...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2024 den 13.47):

Ble singel for ett par år siden. Vi har 3 barn på barneskolen og har derfor en del kontakt. Tonen oss i mellom er god, og har alltid vært det.

Det var hun som gikk, og jeg satt igjen med knust hjerte... Jeg jobbet meg gjennom det, og hadde det fint Nå har hun igjen funnet kjærligheten på ny, jeg har ikke funnet noen, og sliter med å få matcher på datingapper så finner liksom ingen å møte heller...

Problemet mitt, når jeg fikk høre hu hadde en ny, fikk jeg en akutt bunnløs kjærlighetssorg, verre enn jeg noen gang har kjent på! Jeg gråter og gråter, sliter med matinntak, stuper i vekt osv... Jeg hadde jo slått meg til ro alene, og plutselig føler jeg meg som verdens mest ensome mann...

Vi hadde det ikke alltid topp, men bra nok til at jeg aldri ville forlatt hu...Hvordan skal jeg komme meg over det denne gangen? Jeg vet jo at hun ligger å koser med en annen, mens jeg ligger å gråter... Dette har vært sånn en god måned nå, uten spor bedring... stressnivået er skyhøyt, klarer ikke fungere i samfunnet... prøver å si til meg selv at min neste kjæreste vil være en annen type jente, men det hjelper ikke uansett hvor mye jeg prøver å fokusere på det negative vi hadde... Nå vil jeg bare ha litt nærhet og kjenne kjærlighet på et plan... Har også barna annenhver uke, så jobber beinhardt for at de ikke skal merke noe...

Tips til å komme meg litt videre tas imot med takk 😉

Anonymkode: 092e5...1a5

Jeg føler med deg. Den smerten du opplever nå er grusom. Og når man har barn sammen må man jo ha med eksen å gjøre jevnlig, og også eksens nye partner. Så da blir man minnet på det igjen og igjen. Man kan ikke bare slette fra livet sitt og gå videre. 
 

Har du prøvd å finne noen andre selv? 

Anonymkode: 98f06...cf6

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Det hørtes litt likt ut, og godt å høre det verste gir seg!  

 

Takk for meldingen 😉

Anonymkode: 092e5...1a5

Jeg garanterer at du er på bunn nå, så det kan bare gå oppover, sakte men sikkert 

Anonymkode: ab4b2...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg føler med deg. Den smerten du opplever nå er grusom. Og når man har barn sammen må man jo ha med eksen å gjøre jevnlig, og også eksens nye partner. Så da blir man minnet på det igjen og igjen. Man kan ikke bare slette fra livet sitt og gå videre. 
 

Har du prøvd å finne noen andre selv? 

Anonymkode: 98f06...cf6

Jeg har prøvd det som finnes av datingapper... Virker som folk ikke er særlig interessert i mitt ytre(som er ganske vanlig for en mann i tidlig 40åra), eller vil ha en som meg med barn... De få jeg har kommet i kontakt med har helt motsatt barneperioder som meg, eller lever på en annen planet, så det har aldri blitt noe møte.

Jeg har jo lyst å lære å elske ei ny, for jeg har masse kjærlighet og omtanke å gi, i bytte mot at jeg får den samme kjærligheten i retur...

Anonymkode: 092e5...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg har prøvd det som finnes av datingapper... Virker som folk ikke er særlig interessert i mitt ytre(som er ganske vanlig for en mann i tidlig 40åra), eller vil ha en som meg med barn... De få jeg har kommet i kontakt med har helt motsatt barneperioder som meg, eller lever på en annen planet, så det har aldri blitt noe møte.

Jeg har jo lyst å lære å elske ei ny, for jeg har masse kjærlighet og omtanke å gi, i bytte mot at jeg får den samme kjærligheten i retur...

Anonymkode: 092e5...1a5

Jeg skjønner. Dating- apper er ikke så lett dessverre. I hvert fall ikke som mann. Har du noen hobbyer du driver med eller kunne tenke deg å drive med? 
Jeg har erfart at det beste er å ikke isolere seg, men prøve å holde seg aktiv. Møte mennesker. Trenger ikke nødvendigvis være for å kikke etter en ny partner. Bare treffe mennesker, for å slippe å sitte alene med sorgen og tankene. 
Selv om det ikke føles sånn nå, så vil dette gå over.. Det tar bare tid. Og det er jo et godt tegn at du kan se for deg å møte en ny. Jeg er helt sikker på at det kommer til å skje! 

Anonymkode: 98f06...cf6

[AnonymBruker]

TS, beklager å si det, men jeg ville ikke datet deg. Å date en som ikke er over eksen, og sannsynligvis aldri blir helt over henne, er helt forferdelig og er absolutt bortkastet tid. Jeg har erfart det. Aldri igjen. 

Anonymkode: c26b6...643

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

TS, beklager å si det, men jeg ville ikke datet deg. Å date en som ikke er over eksen, og sannsynligvis aldri blir helt over henne, er helt forferdelig og er absolutt bortkastet tid. Jeg har erfart det. Aldri igjen. 

Anonymkode: c26b6...643

Forståelig... Men håper du tar feil 😉

Anonymkode: 092e5...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2024 den 13.47):

Ble singel for ett par år siden. Vi har 3 barn på barneskolen og har derfor en del kontakt. Tonen oss i mellom er god, og har alltid vært det.

Det var hun som gikk, og jeg satt igjen med knust hjerte... Jeg jobbet meg gjennom det, og hadde det fint Nå har hun igjen funnet kjærligheten på ny, jeg har ikke funnet noen, og sliter med å få matcher på datingapper så finner liksom ingen å møte heller...

Problemet mitt, når jeg fikk høre hu hadde en ny, fikk jeg en akutt bunnløs kjærlighetssorg, verre enn jeg noen gang har kjent på! Jeg gråter og gråter, sliter med matinntak, stuper i vekt osv... Jeg hadde jo slått meg til ro alene, og plutselig føler jeg meg som verdens mest ensome mann...

Vi hadde det ikke alltid topp, men bra nok til at jeg aldri ville forlatt hu...Hvordan skal jeg komme meg over det denne gangen? Jeg vet jo at hun ligger å koser med en annen, mens jeg ligger å gråter... Dette har vært sånn en god måned nå, uten spor bedring... stressnivået er skyhøyt, klarer ikke fungere i samfunnet... prøver å si til meg selv at min neste kjæreste vil være en annen type jente, men det hjelper ikke uansett hvor mye jeg prøver å fokusere på det negative vi hadde... Nå vil jeg bare ha litt nærhet og kjenne kjærlighet på et plan... Har også barna annenhver uke, så jobber beinhardt for at de ikke skal merke noe...

Tips til å komme meg litt videre tas imot med takk 😉

Anonymkode: 092e5...1a5

Beste tips. 

Nr. 1. Minimer kontakt til det absolutte minimum bortsett fra det som er helt nødvendig mtp. barna. Du gjør deg en bjørnetjeneste med å eksempelvis følge henne på sosiale media osv. 

Nr. 2. Konsentrerer deg om eget liv. Møt venner og familie. Sosialiser deg selvom du egentlig ønsker å isolere deg selv fra andre. 

Nr. 3. Hold deg aktiv. Spis sunt og tren. Gi deg selv det beste utgangspunktet for en sunn kropp. Den mentale helse og den fysiske helsen går hånd i hånd. 

Anonymkode: 54f7e...03b