Angstfylt mamma på 17.05-arrangement

[AnonymBruker]

Dette er ekstremt selvsentrert og barnslig, men likevel reellt for meg. Jeg har slitt med alle angstdiagnoser hele livet. Prøver å fungere normalt og holde det for meg selv, men dager som 17.05 med aktiviteter og selskapeligheter hele dagen blir jeg psykisk syk av (langt mer enn normalt). Etter gårsdagen sitter jeg igjen med verre "fylleangst" enn når jeg faktisk har drukket, men er i mindre stressende sammenheng. Hodet spinner ute av kontroll og ni-analyserer alle samtaler og handlinger og hvor mye jeg dreit meg ut. 

Til dere normale foreldre; hvor mye legger dere merke til eller tenker noe om de kleine foreldrene dere forholder dere til i barnehage eller skole? Jeg innser at det voksne er å akseptere at man er som man er (noen må jo være de rare og socially awkward foreldrene, også!) og å drite i det, men tillater meg selv å spørre likevel. 

Anonymkode: 21ee9...5e0

[AnonymBruker]

Ingenting å tenke på, noen er gode på smalltalk andre ikke😊 det trenger du ikke tenke på. God klem til deg ❤️Siden du har skrevet om det på kvinneguiden bør du være obs på at det kan vere troll som svarer som er negative på pur f. 

Anonymkode: fd859...907

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt, men vil bare si at jeg er i samme båt som deg. 
 

Dager som i går er fantastiske, men også uutholdelige. Jeg er totalt vrak på dager som i dag, dagen derpå. Og det selv uten å ha drukket en dråpe alkohol… 

 

Det viktigste for meg er egentlig å bare akseptere alle tankene, angsten og alt som kommer i dag, og prøve å gjøre det så bra for meg selv som mulig. Og så, om en dag eller to, er jeg restituert og "back on track". 
 

Jeg er utbrent og 100% sykemeldt fra i vinter. 

Anonymkode: 72460...8f1

[AnonymBruker]

Folk flest er litt snål og rare. Jeg også. Vi sier ikke alltid de rette tingene, vi ler av og til på de feile plassene, vi hører ikke alltid hva andre sier osv. Jeg tenker ikke noe særlig over det, med mindre folk er full, hyler, roper og har en adferd som er langt utenfor. 

Det såkalte normale kommer med MANGE variasjoner. Og slik skal det være. Vi er bare folk

Smil, pust med magen og øv deg på å legge mer vekt på det positive. Hva var fint med gårdagen? Var det fint vær, følte du deg fin i klærne, traff du hyggelige mennesker, var isen god? Kan du skrive til meg alt som var bra i går? 

Anonymkode: 0a0e0...81c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Folk flest er litt snål og rare. Jeg også. Vi sier ikke alltid de rette tingene, vi ler av og til på de feile plassene, vi hører ikke alltid hva andre sier osv. Jeg tenker ikke noe særlig over det, med mindre folk er full, hyler, roper og har en adferd som er langt utenfor. 

Det såkalte normale kommer med MANGE variasjoner. Og slik skal det være. Vi er bare folk

Smil, pust med magen og øv deg på å legge mer vekt på det positive. Hva var fint med gårdagen? Var det fint vær, følte du deg fin i klærne, traff du hyggelige mennesker, var isen god? Kan du skrive til meg alt som var bra i går? 

Anonymkode: 0a0e0...81c

Barna hadde det kjempegøy. Jeg følte meg ikke fin - hater å pynte meg, men klarte å finne et slags antrekk som var pynta nok. Hadde det, tross stress-og angstnivå kjempefint etter skolearrangementet. Siste selskapelighet var kjempeartig og med bra folk. Klart, når jeg blir ekstremt stressa skravler jeg for mye og virker så selvsentrert og umoden. Noe jeg blant mine få trygge nære ikke er. Jeg hater å være psykisk syk.

Er fornøyd med å holde matservering o.lign på et overkommelig nivå. 

Anonymkode: 21ee9...5e0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt, men vil bare si at jeg er i samme båt som deg. 
 

Dager som i går er fantastiske, men også uutholdelige. Jeg er totalt vrak på dager som i dag, dagen derpå. Og det selv uten å ha drukket en dråpe alkohol… 

 

Det viktigste for meg er egentlig å bare akseptere alle tankene, angsten og alt som kommer i dag, og prøve å gjøre det så bra for meg selv som mulig. Og så, om en dag eller to, er jeg restituert og "back on track". 
 

Jeg er utbrent og 100% sykemeldt fra i vinter. 

Anonymkode: 72460...8f1

Føler med deg! Utbrent her også. Tåler ikke inntrykk, lyder, masse folk - input i det hele tatt. Heldigvis med rolige og trygge folk idag. Håper du kommer deg i løpet av fridagene! ❤️

Anonymkode: 21ee9...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barna hadde det kjempegøy. 

kjempefint etter skolearrangementet.

Siste selskapelighet var kjempeartig og med bra folk.

Er fornøyd med å holde matservering o.lign på et overkommelig nivå. 

Anonymkode: 21ee9...5e0

Her har du 4 punkter som var positive  Dette mestret du, du hadde det fint og barna hadde det fint.

Hva så om du kanskje skravlet for mye? Det er mange som skravler mye, skravler høyt, noen sitter bare der og sier ingenting, noen snakker for lavt, noen snakker rart og noen sliter med å holde tråden i en samtale. Variasjoner  De fleste er mer opptatt av å huske det fine som skjedde, irritere seg litt over ketchupflekken på bunadssjorta, gnagsår på hælen, gleden over å vinne i loddsalget og at alle kom seg ut av huset, i tide for å rekke toget. 

Hver gang du får lyst til å analysere eller tolke: Kan du dra frem listen din over de 4 punktene? Og på hvert punkt setter du et nytt positivt underpunkt. Hva var det som var kjempefint under skolearrangementet? Sett punkt på lista. Fyll på med det positive.

Anonymkode: 0a0e0...81c

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Her har du 4 punkter som var positive  Dette mestret du, du hadde det fint og barna hadde det fint.

Hva så om du kanskje skravlet for mye? Det er mange som skravler mye, skravler høyt, noen sitter bare der og sier ingenting, noen snakker for lavt, noen snakker rart og noen sliter med å holde tråden i en samtale. Variasjoner  De fleste er mer opptatt av å huske det fine som skjedde, irritere seg litt over ketchupflekken på bunadssjorta, gnagsår på hælen, gleden over å vinne i loddsalget og at alle kom seg ut av huset, i tide for å rekke toget. 

Hver gang du får lyst til å analysere eller tolke: Kan du dra frem listen din over de 4 punktene? Og på hvert punkt setter du et nytt positivt underpunkt. Hva var det som var kjempefint under skolearrangementet? Sett punkt på lista. Fyll på med det positive.

Anonymkode: 0a0e0...81c

Takk! Er det slik folk uten angst/normale mennesker tenker? At de ganske enkelt ikke dveler ved det negative/automatisk fokuserer på det positive?

Anonymkode: 21ee9...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk! Er det slik folk uten angst/normale mennesker tenker? At de ganske enkelt ikke dveler ved det negative/automatisk fokuserer på det positive?

Anonymkode: 21ee9...5e0

De fleste mennesker har sine sårbarheter og vi kan alle tidvis kjenne både på ubehag som skam, flauhet, nervøsitet osv. Og så jobber man med hjernen for å både kunne stå i ubehaget og rydde det greit bort etterpå. Fyller man hjernen med bare det ubehagelige og det negative blir det rett og slett ikke plass nok til det positive. Og det er de positive og gode erfaringene vi ønsker å langtidslagre. De erfaringer som kan gi oss mestring og som vi bedre kan bruke til å høste nye, gode erfaringer, senere. 

Det betyr selvsagt ikke at man ikke skal ta et tilbakeblikk på det vonde og det negative. Å skufle det under matta hjelper ingen, men det er ikke sunt å dvele og lagre alt det negative. Det er det positive vi må lagre og bruke. Det er ikke hensiktsmessig å ha et tankemønster som bryter deg ned. Tanker, følelser og adferd henger sammen. 

Anonymkode: 0a0e0...81c

[AnonymBruker]

Hvor mange ganger har du selv tenkt over hvordan forelderen du møtte på Kiwi sa x eller y?

Jeg lover deg at absolutt ingen tenker over hva eller hvordan du sa noe. Spesielt på 17., hvor det er masse stress og høyt tempo. 

Som deg selv, har de nok ikke tenkt på annet enn hvordan de selv oppførte seg.

Pust med magen, og prøv og tving deg selv til å fokusere på noe annet. Det er lettere sagt enn gjort, men om du bare forsøker det blir det bedre ❤

Anonymkode: 435f8...4f5

[AnonymBruker]

Jeg møtte ingen som var sånn, og legger antageligvis overhodet ikke merke til dem og tenker ingen ting. Det skal nok mer til for å være rar. Hvor mange andre møtte du selv som du tenker var rare og "sosialt akwarde" i går? 

Anonymkode: d33a0...167

[AnonymBruker]

Ingen bryr seg noe om hva du har sagt eller gjort. Så lenge du ikke har vært frekk 🙂. Vi er alle mest opptatte av oss selv og vårt. Dessuten så har vel en stor andel av din generasjon angst og psykiske problemer, så det hadde blitt bra tomt på slike arrangement om alle de skulle holde seg hjemme 🙃. Fokuser på det positive, og konsentrer deg om at barna dine skal ha det fint. Fortell dem aldri at du sliter psykisk etter aktiviteter med barna dine. Da blir de gående rundt med en følelse av at det er deres feil. Det er absolutt viktig å unngå.

Anonymkode: 745bc...1d1

[AnonymBruker]

Tenk så kjedelig verden hadde vært hvis vi alle sa perfekte ting, som roboter.. og hva er egentlig en perfekt sosialisering? Kommer vel an på øyet som ser. 
 

Vær deg selv. Hva så om du sa noe rart? Hva så om man rødmer litt?
 

Å gå ut i verden å være seg selv er er en fin test på å se hvem som syns du er allright slik du er og hvem som ikke syns det. De som ikke syns det vil man jo heller ikke selv bruke tid på, men så finner man de som man ønsker å være sammen med:) stenger man seg inne vil man slippe ubehaget men man vil heller aldri gi seg mulighet til å finne tonen med noen.

Anonymkode: e725e...bc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk! Er det slik folk uten angst/normale mennesker tenker? At de ganske enkelt ikke dveler ved det negative/automatisk fokuserer på det positive?

Anonymkode: 21ee9...5e0

Ja..

De fleste kommer til et punkt hvor man innser at folk stort sett ikke legge merke til hva du sier eller gjør i det hele tatt. Det å føle at folk bryr seg om hva du sier heter "spottlight effect". Sitter du i ettertid å tenker på hva de andre sa? Sansynligvis ikke..

Mannen min hadde en periode han fikk helt sosial angst fordi han hadde en kvise på nesen og sa at alle bare kom til å tenke på den. Jeg sa som sant var at jeg ikke har merket kvisen engang og det gjør sansynligvis ingen andre heller. Han har heldigvis sluttet å bry seg om slikt nå, mye etter han leste seg opp på "spottlight effect" og fikk mer forståelse for at folk bryr seg veldig lite om hva andre gjør eller ser ut.

Anonymkode: 9ce7a...669

[AnonymBruker]

Jeg anser min psykiske helse som sunn og sterk. Likevel kan jeg også føle meg litt teit i noen sosiale situasjoner. Det kommer veldig an på settingen. Og slik tror jeg det er for veldig mange av oss, og det tror jeg er helt normalt❤️ 

Det hender eg at jeg tenker på situasjoner i etterkant og føler det ble litt flaut. Men stort sett tenker jeg ikke på det, og jeg tenker heller ikke over om ande foreldre var litt snåle. 
Vi gjør vårt beste alle sammen, noen er bedre sosialt enn andre og det er helt ok. 

Anonymkode: 1fed7...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg anser min psykiske helse som sunn og sterk. Likevel kan jeg også føle meg litt teit i noen sosiale situasjoner. Det kommer veldig an på settingen. Og slik tror jeg det er for veldig mange av oss, og det tror jeg er helt normalt❤️ 

Det hender eg at jeg tenker på situasjoner i etterkant og føler det ble litt flaut. Men stort sett tenker jeg ikke på det, og jeg tenker heller ikke over om ande foreldre var litt snåle. 
Vi gjør vårt beste alle sammen, noen er bedre sosialt enn andre og det er helt ok. 

Anonymkode: 1fed7...0d5

Samme her. Inntil jeg merker at det ble som en trykkoker inni meg. Trodde jeg hadde oppnås bedre takling gjennom prøving og feiling, og gjør jo fortsatt feil iblant som vi alle menneskelige gjør. Men det er noen ting man ikke skal feie under teppe og tenke at der var det gjort, ferdig snakka. Litt alvorligere ting bør man kanskje bearbeide mer, la seg sørge over, for å faktisk komme seg videre i bedre tilstand. Men ja, det er mye man selv kan psyke seg opp til, og det må være rom for at vi er ulike. Jeg overskravler også når jeg er litt nervøs og kan si noe dumt eller ha dårlig humor. Men jeg kan ikke gå rundt å samle på tanker omkring et teit utsagn som alle andre har glemt for lengst, som om det avgjør noe livsviktig. Kanskje bare ta et par dype pust og lande litt i situasjoner, som en påminnelse. Og le sammen andre. Det gjør så godt å le. ❤️

Anonymkode: fa971...5aa