Er sorgen og savnet lettere å takle når forholdet til avdøde var veldig godt?

[AnonymBruker]

Er det lettere å takle det å miste en av sine aller nærmeste, når forholdet til avdøde var veldig godt og ingenting var usnakket?

At man da minnes de med glede, og man sitter ikke igjen med dårlig samvittighet over ting man sa eller ikke gjorde/gjorde, krangler eller forhold som fungerte dårlig?

Anonymkode: 45614...aba

[AnonymBruker]

Tror ikke den normale sorgen vil være mindre,  tapsoppplevelse og savnet vil jo være betydelig om det er noen man er glad i og nær. 

Men som du sier så blir det gjerne noen  kompliserte prosesser å håndtere andre følelser som, sinne, samvittighetskvaler skuffelse og avmakt også videre om en hadde et vanskelig forhold. 

Men jeg tror ikke man kan sette det opp mit hverandre å do at den ene er mindre en den andre, det er nok veldig individuelt 

Anonymkode: d2aca...906

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke man skal prøve å rangere sorg. Sorg fungerer på helt irrasjonelle måter, går i bølger og oppleves forskjellig.

Anonymkode: 47db8...78c

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 17.5.2024 den 23.09):

Er det lettere å takle det å miste en av sine aller nærmeste, når forholdet til avdøde var veldig godt og ingenting var usnakket?

At man da minnes de med glede, og man sitter ikke igjen med dårlig samvittighet over ting man sa eller ikke gjorde/gjorde, krangler eller forhold som fungerte dårlig?

Anonymkode: 45614...aba

Sorgen er der uansett. I forhold til meg selv så hjelper det å tenke at dem har fått fred hvis dem hadde det vanskelig i livet...At nå er dem fri på en måte...

Og dem som levde slik de ønsker så tenker jeg dem levde slik de ønsker, og gjorde det dem ville...

Synes det er vanskelig når jeg hører om tragedier....Da tenker jeg veldig på de etterlatte, for det må være helt forferdelig...

Jeg rangerer ikke sorg sånn sett, men jeg tenker ulikt i forhold til hvordan mennesker dør. Det gjør jeg. 

Så kan det være andre tenker annerledes enn meg, og det har jeg veldig respekt for. Det er ingen fasit på hvordan mennesker sørger, og det verste jeg hører er at andre mennesker prøver å trykke andre ned i forhold til det med utsagn som 'Nå har du sørget lenge nok' eller 'nå er det på tide og komme seg videre'.

I mitt hodet så utsetter man bare sorgprosessen, og sorgen kan faktisk komme tilbake igjen ut av det blå mange mange år etterpå som en konsekvens av dette. Så det er viktig å være litt obs på. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (2 timer siden):

Sorgen er der uansett. I forhold til meg selv så hjelper det å tenke at dem har fått fred hvis dem hadde det vanskelig i livet...At nå er dem fri på en måte...

Og dem som levde slik de ønsker så tenker jeg dem levde slik de ønsker, og gjorde det dem ville...

Synes det er vanskelig når jeg hører om tragedier....Da tenker jeg veldig på de etterlatte, for det må være helt forferdelig...

Jeg rangerer ikke sorg sånn sett, men jeg tenker ulikt i forhold til hvordan mennesker dør. Det gjør jeg. 

Så kan det være andre tenker annerledes enn meg, og det har jeg veldig respekt for. Det er ingen fasit på hvordan mennesker sørger, og det verste jeg hører er at andre mennesker prøver å trykke andre ned i forhold til det med utsagn som 'Nå har du sørget lenge nok' eller 'nå er det på tide og komme seg videre'.

I mitt hodet så utsetter man bare sorgprosessen, og sorgen kan faktisk komme tilbake igjen ut av det blå mange mange år etterpå som en konsekvens av dette. Så det er viktig å være litt obs på. 

Ts her

Tror du misforstod litt hva jeg mente.

Hvis man har et godt og konfliktfritt forhold til sin syke mor og så dør hun, da tenker jeg at man sitter igjen med gode minner og vet at det ikke var knute på tråden eller noe uoppgjort, enn hvis forholdet var preget av konflikter og krangling, og man sitter igjen med dårlig samvittighet for at man var sint på henne mens hun levde osv.

Jeg tenker at sorgen får en ekstra bør når man sliter med dårlig samvittighet og er lei seg, for at man ikke fikk ordnet opp i konflikten før dødsfallet 

 

Anonymkode: 45614...aba

[AnonymBruker]

Jeg hadde et vanskelig forhold med mamma og siste året var preget av alvorlig sykdom og en mor som krevde mer enn jeg klarte å gi. 
Vi kranglet, vi sa ting som ikke var greit og det ble mye vi trodde. Vi viste ikke at hun skulle dø for vi fikk ingen informasjon om helse, vi vet ikke engang om hun visste det. 
Jeg sitter med mye vonde følelser, mye usnakket og spørsmål om hvorfor hun var en mamma som var litt følelsesløs. Var det livet, for etter mamma døde så har vi sett tegn på at hun var nok veldig glad i oss på sin måte. 
Jeg skulle så ønske jeg kunne fått en samtale til, fått ryddet opp, en klem og delt ordene jeg er glad i deg, og kommer til å savne deg. For savnet er stort selv om forholdet var vanskelig💔

Om den er annerledes for de som hadde et godt forhold aner jeg ikke noe om. Sorg er nok vondt uansett. 

Anonymkode: 6235a...532

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg hadde et vanskelig forhold med mamma og siste året var preget av alvorlig sykdom og en mor som krevde mer enn jeg klarte å gi. 
Vi kranglet, vi sa ting som ikke var greit og det ble mye vi trodde. Vi viste ikke at hun skulle dø for vi fikk ingen informasjon om helse, vi vet ikke engang om hun visste det. 
Jeg sitter med mye vonde følelser, mye usnakket og spørsmål om hvorfor hun var en mamma som var litt følelsesløs. Var det livet, for etter mamma døde så har vi sett tegn på at hun var nok veldig glad i oss på sin måte. 
Jeg skulle så ønske jeg kunne fått en samtale til, fått ryddet opp, en klem og delt ordene jeg er glad i deg, og kommer til å savne deg. For savnet er stort selv om forholdet var vanskelig💔

Om den er annerledes for de som hadde et godt forhold aner jeg ikke noe om. Sorg er nok vondt uansett. 

Anonymkode: 6235a...532

Jeg har det slik som du beskriver og vet at sorgen hadde vært like stor hvis vi var perlevenner, men nå har jeg all denne grublingen og full av dårlig samvittighet i tillegg til sorgen som jeg ikke har mulighet til å gjøre noe med, og det spiser meg opp innveninnv

ts

Anonymkode: 45614...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har det slik som du beskriver og vet at sorgen hadde vært like stor hvis vi var perlevenner, men nå har jeg all denne grublingen og full av dårlig samvittighet i tillegg til sorgen som jeg ikke har mulighet til å gjøre noe med, og det spiser meg opp innveninnv

ts

Anonymkode: 45614...aba

Vil anbefale deg å snakke med noen, jeg har vært hos psykolog det siste året. Hun har hjelpt meg en del med disse tankene og sette ord på dette. 
Er litt som hun sa når mamma døde mistet du også håpet om at hun en dag skulle bli en kjærlig mor. 
Det er dager, timer som er ekstra tunge før jeg klarer å legge tankene bort litt. 
Miste en mor er nok litt som å miste en del av seg selv, jeg må finne et nytt fotfeste, en litt ny meg uten mamma. 
Føler sånn med deg ts💔

Lenge siden hun døde? 

Anonymkode: 6235a...532

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vil anbefale deg å snakke med noen, jeg har vært hos psykolog det siste året. Hun har hjelpt meg en del med disse tankene og sette ord på dette. 
Er litt som hun sa når mamma døde mistet du også håpet om at hun en dag skulle bli en kjærlig mor. 
Det er dager, timer som er ekstra tunge før jeg klarer å legge tankene bort litt. 
Miste en mor er nok litt som å miste en del av seg selv, jeg må finne et nytt fotfeste, en litt ny meg uten mamma. 
Føler sånn med deg ts💔

Lenge siden hun døde? 

Anonymkode: 6235a...532

7 måneder.

Klem til deg ❤️

Ts

Anonymkode: 45614...aba

[Irak]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Ts her

Tror du misforstod litt hva jeg mente.

Hvis man har et godt og konfliktfritt forhold til sin syke mor og så dør hun, da tenker jeg at man sitter igjen med gode minner og vet at det ikke var knute på tråden eller noe uoppgjort, enn hvis forholdet var preget av konflikter og krangling, og man sitter igjen med dårlig samvittighet for at man var sint på henne mens hun levde osv.

Jeg tenker at sorgen får en ekstra bør når man sliter med dårlig samvittighet og er lei seg, for at man ikke fikk ordnet opp i konflikten før dødsfallet 

 

Anonymkode: 45614...aba

Åja sånn ja....Trodde det gjaldt sorg generelt, ja da misforstod jeg...

Ja da kan jeg forstå at sorgen kan bli litt ekstra tung å bære på en måte... Dårlig samvittighet er vondt. Det gnager innvendig på en måte....

Men som alt annet så får man jo ikke gjort så mye med det...

Håper det er overvekt av gode minner slik at man kan aktivt prøve å fokusere på dem istedet, for det går jo an å prøve på når den verste sorgen har lagt seg litt 🪷💕. 

Eller hva synes du? 

[AnonymBruker]

Irak skrev (4 minutter siden):

Åja sånn ja....Trodde det gjaldt sorg generelt, ja da misforstod jeg...

Ja da kan jeg forstå at sorgen kan bli litt ekstra tung å bære på en måte... Dårlig samvittighet er vondt. Det gnager innvendig på en måte....

Men som alt annet så får man jo ikke gjort så mye med det...

Håper det er overvekt av gode minner slik at man kan aktivt prøve å fokusere på dem istedet, for det går jo an å prøve på når den verste sorgen har lagt seg litt 🪷💕. 

Eller hva synes du? 

Ja jeg håper og tror at med tiden husker man mer det gode og mindre det vonde.

Snakket med psykolog på palliativ avdeling etter dødsfallet, og han reagerte på min dårlige samvittighet og sa at den ikke måtte bli verre for da kom jeg til å kjøre meg selv i grøfta, og sa jeg måtte ta kontakt hvis det ble verre.

Ts

Anonymkode: 45614...aba

[AnonymBruker]

For meg var det en lettelse at min far døde, det var blitt et veldig konflikt forhold som jeg ikke ante hvordan jeg skulle håndtere. Det var med å gjøre meg syk med mye konflikter mellom familiemedlemmer.

Når han har borte var det bare minnene igjen, og jeg kan tenke på yam som den han em gang var og ikke det vanskelige de siste årene.

Samtidig var han ikke involvert i min hverdag, som sikkert er vanlig når det er konflikter, det gjorde jo det enklere på en måte, at det i praksis ikke ble noen endringer, jeg hadde allerede sørget over å ikke ha en far, følte jeg mistet han pga konfliktene.

Anonymkode: bb9a2...4d0

[Irak]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja jeg håper og tror at med tiden husker man mer det gode og mindre det vonde.

Snakket med psykolog på palliativ avdeling etter dødsfallet, og han reagerte på min dårlige samvittighet og sa at den ikke måtte bli verre for da kom jeg til å kjøre meg selv i grøfta, og sa jeg måtte ta kontakt hvis det ble verre.

Ts

Anonymkode: 45614...aba

Så godt å høre at du har et tilbud lett tilgjengelig 👏👏👏. Det er gull verdt 💛. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her

Tror du misforstod litt hva jeg mente.

Hvis man har et godt og konfliktfritt forhold til sin syke mor og så dør hun, da tenker jeg at man sitter igjen med gode minner og vet at det ikke var knute på tråden eller noe uoppgjort, enn hvis forholdet var preget av konflikter og krangling, og man sitter igjen med dårlig samvittighet for at man var sint på henne mens hun levde osv.

Jeg tenker at sorgen får en ekstra bør når man sliter med dårlig samvittighet og er lei seg, for at man ikke fikk ordnet opp i konflikten før dødsfallet 

 

Anonymkode: 45614...aba

Kommer helt an på personen. Jeg føler det ikke sånn som du beskriver her. Jeg syns det er vondere når mennesker jeg oppriktig var glad i og som brakte positiv input til livet mitt dør. 
 

Jeg har ikke konflikter med folk jeg er glad i. Jeg kan selvsagt krangle og bli sur innimellom jeg også, men sånne store konflikter over tid har jeg ikke med mennesker som jeg faktisk bryr meg om og er glad i. 

Anonymkode: e2c8e...813

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kommer helt an på personen. Jeg føler det ikke sånn som du beskriver her. Jeg syns det er vondere når mennesker jeg oppriktig var glad i og som brakte positiv input til livet mitt dør. 
 

Jeg har ikke konflikter med folk jeg er glad i. Jeg kan selvsagt krangle og bli sur innimellom jeg også, men sånne store konflikter over tid har jeg ikke med mennesker som jeg faktisk bryr meg om og er glad i. 

Anonymkode: e2c8e...813

Det er jo det som er vanskelig når den som står deg nærmest sårer deg noe enormt, og så oppdager du kort tid etterpå at vedkommende er dødssyk.

Da er det vanskelig å plutselig bare skru av vonde følelser. Iallfall når den dødssyke ikke angrer eller sier at det ikke er noe å bry seg om.

Ts

 

Anonymkode: 45614...aba