Foreldre og søster som alltid bagatelliserer mitt liv

[AnonymBruker]

Jeg opplever noe veldig likt selv ja. Alle fe andre tre barna til mamma har fått veldig mye hjelp og støtte oppigjennom, eldste og nest yngste spesielt.

Da både økonomisk og praktisk. Jeg har virkelig aldri fått noenting i nærheten av det samme, har blant annet ikke fått ei krone i hjelp siden jeg flytta ut som 15-åring.

Mamma snakker hele tiden om at alle barna har fått ditt og datt, alle fikk gå på fritidsaktivitetene vi ville,  alle fikk bunad til konfirmasjonen, alle fikk hjelp til å ta lappen, alle har fått gaver av samme verdi til 18 årsdagen og så videre men hun glemmer at det ikke gjelder meg.

Jeg fikk aldri gå på fritidsaktiviteter men skaffa meg hest som jeg betalte for helt selv, hun betalte aldri ei krone for hesten, jeg betalte selv med sommerjobber og barnepass.
Jeg fikk aldri bunad men kjøpte den selv som voksen, jeg fikk aldri engang øvelseskjøre med henne, langt mindre penger for å ta lappen og har fortsatt ikke lappen i dag.

Hun glemte 18-årsdagen min, skylte på at jeg var på jobb og ga meg aldri engang bursdagsgave den gangen. 
Jeg fikk aldri økonomisk hjelp under studiene, kom meg inn på boligmarkedet uten hennes hjelp og har i dag veldig lite kontakt med henne.

De gangene vi møtes snakker hun mye om alt hun har gitt og bidratt med og blir like overraska hver gang jeg korrigerer henne med at det hun sier ikke stemmer. Hun avfeier det og skifter samtaleemne. Alle ting jeg nevner om meg og midt liv avfeies eller blir dreid over til å handle om ett av de andre søskena mine. Jeg er dritten i mitten ganske enkelt. Hun kommer aldri til å skjønne hvor ulikt hun behandler meg fra de tre søskena mine så jeg orker ikke å la det påvirke meg eller livet mitt. 

Anonymkode: a2368...7d1

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Kommer jeg på besøk men brukket arm, tar det ikke lang tid før min søster får mer oppmerksomhet ved å vise frem at hun har fått flis i fingeren (satt på spissen)

Ts

Anonymkode: a6b3d...82a

Ikke kom på besøk med brukket arm. 

Ikke diskuter boliglånet ditt med dem.

Ikke diskuter graviditetsplager med dem.

Osv.

Kom på høflig kaffebesøk en halv time annenhver måned, snakk om været. Slutt å udlevere privatlivet ditt til dem. 

 

 

7 hours ago, AnonymBruker said:

Ja jeg blir aggressiv mot både søster og foreldre eller det er vel min mor som forskjellsbehandler, og da ødelegger jeg bare enda mer mellom oss.

Fatter ikke at de ikke merker selv hvordan de holder på.

Du blir aggressiv? 

Du er voksen. Ta ansvar for deg selv. Enten må du lære å styre deg, ellers må du unngå situasjoner hvor du vet du ikke kan.

Anonymkode: 979e0...5f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg opplever noe veldig likt selv ja. Alle fe andre tre barna til mamma har fått veldig mye hjelp og støtte oppigjennom, eldste og nest yngste spesielt.

Da både økonomisk og praktisk. Jeg har virkelig aldri fått noenting i nærheten av det samme, har blant annet ikke fått ei krone i hjelp siden jeg flytta ut som 15-åring.

Mamma snakker hele tiden om at alle barna har fått ditt og datt, alle fikk gå på fritidsaktivitetene vi ville,  alle fikk bunad til konfirmasjonen, alle fikk hjelp til å ta lappen, alle har fått gaver av samme verdi til 18 årsdagen og så videre men hun glemmer at det ikke gjelder meg.

Jeg fikk aldri gå på fritidsaktiviteter men skaffa meg hest som jeg betalte for helt selv, hun betalte aldri ei krone for hesten, jeg betalte selv med sommerjobber og barnepass.
Jeg fikk aldri bunad men kjøpte den selv som voksen, jeg fikk aldri engang øvelseskjøre med henne, langt mindre penger for å ta lappen og har fortsatt ikke lappen i dag.

Hun glemte 18-årsdagen min, skylte på at jeg var på jobb og ga meg aldri engang bursdagsgave den gangen. 
Jeg fikk aldri økonomisk hjelp under studiene, kom meg inn på boligmarkedet uten hennes hjelp og har i dag veldig lite kontakt med henne.

De gangene vi møtes snakker hun mye om alt hun har gitt og bidratt med og blir like overraska hver gang jeg korrigerer henne med at det hun sier ikke stemmer. Hun avfeier det og skifter samtaleemne. Alle ting jeg nevner om meg og midt liv avfeies eller blir dreid over til å handle om ett av de andre søskena mine. Jeg er dritten i mitten ganske enkelt. Hun kommer aldri til å skjønne hvor ulikt hun behandler meg fra de tre søskena mine så jeg orker ikke å la det påvirke meg eller livet mitt. 

Anonymkode: a2368...7d1

Sånn hadde ikke jeg det i oppveksten, men det ble slik etter at jeg og min søster ble voksne.

Jeg må si du har vært veldig selvstendig og flink.

Jeg fikk også "dritten i midten".

Ts

Anonymkode: a6b3d...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke kom på besøk med brukket arm. 

Ikke diskuter boliglånet ditt med dem.

Ikke diskuter graviditetsplager med dem.

Osv.

Kom på høflig kaffebesøk en halv time annenhver måned, snakk om været. Slutt å udlevere privatlivet ditt til dem. 

 

 

Du blir aggressiv? 

Du er voksen. Ta ansvar for deg selv. Enten må du lære å styre deg, ellers må du unngå situasjoner hvor du vet du ikke kan.

Anonymkode: 979e0...5f1

"Aggressiv" som i irritert, og kan svare surt eller være såret over at jeg blir oversett.

Ts

Anonymkode: a6b3d...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sånn hadde ikke jeg det i oppveksten, men det ble slik etter at jeg og min søster ble voksne.

Jeg må si du har vært veldig selvstendig og flink.

Jeg fikk også "dritten i midten".

Ts

Anonymkode: a6b3d...82a

Men hvordan behandles ditt yngre søsken da?

Anonymkode: efd44...cba

[AnonymBruker]

Dette må du bare heve deg over. Les tråder her inne - det kryr av familiemedlemmer, venner og kolleger som alltid skal overgå ts sine historier eller vende fokus mot seg, det er mennesker som er litt underutviklet og «korte» følelsesmessig og sosialt. Tror ikke du kan endre dette, du må endre ditt mottak av det.

Du må la deg selv få lov til å se litt ned på dem når de gjør sånt. Inni deg kan du riste på hodet, himle med øynene og si til deg selv hvor håpløst selvsentrert og lite sosialt oppegående de er, men ikke fall ned på dere nivå og bli sur og snurt.

Det kan hende du også er litt overfølsom. Har du mindreverdighetskomplekser? Ikke så rart, men jobb med det. Eksemplene dine:

Når du har kjærlighetssorg etter 4 års forhold, og det påpekes at din søster ikke har hatt kjæreste i det hele tatt, er det en form for røff trøst også. Better to have lost in love than never to have loved at all, heter det jo.

Når du har er vanskelig svangerskap, og det påpekes at søsteren din ikke kunne gå på ski de siste mnd. Sikker på at det ikke er et apropos? Det er jo en veldig vanlig samtaleutvikling å begynne å snakke om egne lignende erfaringer.

Musikken du hører på - er dette sånn: «Nei, hører du virkelig på sånn Toppliste-dritt? Herregud, så elendig, du burde heller høre på frijazz/kklassisk/dette obskure nederlandske synthpunkbandet…» Folk kan bli veldig engasjerte mht musikk (og mye annet). Du kan ikke ta det personlig at folk disser musikken du hører på, bøkene du evt leser, filmene du liker, fotballaget du heier på osv. Dette er tradisjonelt temaer der man kan øse på med «hets».

Jeg skjønner at det du opplever er reelt, og sårende. Men du må ta et skritt vekk. Se moren din utenfra. Hun er nok følelsesmessig og sosialt litt enkel. Aksepter det, og endre din egen reaksjon med bevisst å tenke gjennom dette. Få gjerne samtalehjelp, kanskje det hadde vært noe? Litt enkel rådgivning, eller en klok venninne.

Anonymkode: efd44...cba

[Million]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har noen det likedan med sin familie?

Ts

Anonymkode: a6b3d...82a

Ja. Min mor har alltid, så lenge jeg kan huske fra jeg var liten, favorisert mine brødre fremfor meg, som er eneste jenta i søskenflokken. Det har fortsatt hele livet, også i voksen alder. Da jeg var 40, droppet jeg henne og har ikke møtt henne siden.

Orker ikke fortelle alt her, men gidder ikke omgås sure og ufine mennesker som henne. Typisk henne var å snakke dritt om folk overalt, f.eks fremmede vi gikk forbi, særlig hvis de var overvektige måtte hun si noe stygt eller "uff, så du han? Så feit, usja meg!". Hun blåste i om de kunne høre henne. Drittkjerring.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Uansett hva som feiler meg, blir jeg bagatellisert av foreldrene og søster, og ofte gjort litt narr av.

Jeg har følt meg annerledes enn de hele oppveksten, og har faktisk lurt på om jeg er adoptert, men det er jeg ikke.

Jeg har fått kommentarer på at jeg kan ikke høre på den type musikk som jeg gjør, men heller høre på det som min søster liker.

Når jeg hadde kjærlighetssorg etter å ha blitt dumpet av typen etter 4 år, skulle jeg ikke klage fordi min søster var deppa fordi hun ikke hadde type overhodet, fortalte både min mor og søster meg.

Når jeg var gravid ble jeg sykemeldt i 5 måned pga mye tull med kroppen, bla svangerskapsforgiftning og var innlagt mye før fødsel, og da fikk jeg høre at når min søster var gravid klarte hun ikke å gå på ski de siste to månedene før fødsel,og det var synd siden hun hadde så stor glede av skigåing🙄

Når jeg kjøpte min første leilighet hadde jeg spart opp noe på bsu og hun hadde ikke bsu, men hørte mye hvor synd det var for henne som fikk høyere lån enn meg fordi jeg hadde mer egenkapital, akkurat som om det var penger jeg hadde fått.

Jeg har snakket med min mor om denne favoriseringen, men hun nekter og blir nesten sint og vil gjerne snakke mer om det.

Jeg sier at det er ubevisst men hun blir sint.

Min tante er enig med meg og sier at slik har vært siden vi var tenåringer, og sier at det er ubevisst skjeivbehandling og at min søster kjører 1 klasse mens jeg kjører turistklasse, og at min søster roper høyere og klager mer, men at det er henne de "ser".

Dette dysfunksjonelle søsken/familie forholdet ødelegger mitt forhold til de.

 

 

 

Anonymkode: a6b3d...82a

Det er vel en form for smalltalk. Du kommer med en historie og så kommer de med en for å vise at de forstår hvor du kommer fra. Du mangler nok litt på det å forstå sosialt samspill? Og kanskje de og

Anonymkode: ac433...a0e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

"Aggressiv" som i irritert, og kan svare surt eller være såret over at jeg blir oversett.

Ts

Anonymkode: a6b3d...82a

Samme sak. Bli voksen, kutt navlestrengen. 

Anonymkode: 979e0...5f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har noen det likedan med sin familie?

Ts

Anonymkode: a6b3d...82a

Ja, jeg kjenner meg veldig igjen. Vil ikke gå nærmere inn på konkrete eksempel, men skjønner nå at det har vært sånn i alle år. Og ja, det er nok en ubevisst handling fra mor, som også nekter og blir provosert av en konfrontasjon på temaet. Fordi alt hun og min søster har, er fasaden, og den høye klagingen. De vil jo ikke bli avslørt omkring sine tabuer. Jeg må bare slutte å syte og ta meg sammen. De har opplagt et innbilt bilde av hvem jeg er, og kan ikke se det annerledes for det de har kokt sammen er jo det rette. Jeg har tatt meg så mye sammen at jeg er utmattet. Men det er jo bare å skjerpe seg. Det de har er lav eller mangel på mentalisering/ emosjonell intelligens. Men det er ikke mulig for andre enn dem selv å gjøre noe med. Familie kan være skadelig fordi den tilknytningen som er der i bunnen gjør deg mer sårbar for hva de sier og mener. Bedre å ha mindre med dem å gjøre. Forsøke la det prelle av, sette grenser for hvor mye kontakt og ha desto større positivt fokus og tid på menneskene i livet ditt som gjør deg godt. 

Anonymkode: 584d7...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Men hvordan behandles ditt yngre søsken da?

Anonymkode: efd44...cba

Hun er min storesøster, så jeg er "dritten" i midten. Hun behandles slik jeg har skrevet lenger opp i innlegget.

Hun er mer synlig for de og når hun sier noe om seg selv hører de etter, men når jeg sier omtrent det samme, virker det som om de tror jeg smører tykt på eller lyver, eller så får de ikke med seg hva jeg har sagt. 

Feks så ringte jeg mor i går kveld for å høre hva de hadde gjort på, og så sa jeg at jeg våknet opp med sår hals og hodepine men tok paracet og kom meg ut for å se på toget og at vi var en liten tur og så på noen kulturelle 17 mai innslag.

Hun avbrøt meg omtrent før jeg hadde begynt å snakke og hørtes helt uinteressert ut, og da spurte jeg henne om hun hadde hørt hva jeg sa, og hun sa da at jeg hadde sagt at jeg var sengeliggende fordi jeg var dårlig.

Da jeg sa at jeg ikke var sengeliggende, men hadde kommet meg ut og sett på 17 mai toget og sett på en konsert, og da sa hun bare "åja".

ts

Anonymkode: a6b3d...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er vel en form for smalltalk. Du kommer med en historie og så kommer de med en for å vise at de forstår hvor du kommer fra. Du mangler nok litt på det å forstå sosialt samspill? Og kanskje de og

Anonymkode: ac433...a0e

Dette! Opplever det samme med enkelte kolleger, bekjente og familie, men har aldri blitt fornærmet over det. Det er bare sånn enkelte mennesker er, forteller du noe enten det er positivt eller negativt, så kommer de med en lignende historie. 

Anonymkode: c4d9a...e46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hun er min storesøster, så jeg er "dritten" i midten. Hun behandles slik jeg har skrevet lenger opp i innlegget.

Hun er mer synlig for de og når hun sier noe om seg selv hører de etter, men når jeg sier omtrent det samme, virker det som om de tror jeg smører tykt på eller lyver, eller så får de ikke med seg hva jeg har sagt. 

Feks så ringte jeg mor i går kveld for å høre hva de hadde gjort på, og så sa jeg at jeg våknet opp med sår hals og hodepine men tok paracet og kom meg ut for å se på toget og at vi var en liten tur og så på noen kulturelle 17 mai innslag.

Hun avbrøt meg omtrent før jeg hadde begynt å snakke og hørtes helt uinteressert ut, og da spurte jeg henne om hun hadde hørt hva jeg sa, og hun sa da at jeg hadde sagt at jeg var sengeliggende fordi jeg var dårlig.

Da jeg sa at jeg ikke var sengeliggende, men hadde kommet meg ut og sett på 17 mai toget og sett på en konsert, og da sa hun bare "åja".

ts

Anonymkode: a6b3d...82a

Beklager at det ble en avsporing. «Dritten i midten» er et begrep på mellomsøsken, det kommer av at de i en del familier føler seg sånn fordi de verken er flinke storebror eller søte lillesøster. Derav trodde jeg du hadde flere søsken, men da har du nok misforstått begrepet.

Anonymkode: efd44...cba

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Feks så ringte jeg mor i går kveld for å høre hva de hadde gjort på, og så sa jeg at jeg våknet opp med sår hals og hodepine men tok paracet og kom meg ut for å se på toget og at vi var en liten tur og så på noen kulturelle 17 mai innslag.

Hun avbrøt meg omtrent før jeg hadde begynt å snakke og hørtes helt uinteressert ut, og da spurte jeg henne om hun hadde hørt hva jeg sa, og hun sa da at jeg hadde sagt at jeg var sengeliggende fordi jeg var dårlig.

Da jeg sa at jeg ikke var sengeliggende, men hadde kommet meg ut og sett på 17 mai toget og sett på en konsert, og da sa hun bare "åja".

ts

Anonymkode: a6b3d...82a

Seriøst!? 

Du er en voksen kvinne som må ringe mamma og fortelle at du har tatt håndkjøpsmedisin? 

Anonymkode: 979e0...5f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Beklager at det ble en avsporing. «Dritten i midten» er et begrep på mellomsøsken, det kommer av at de i en del familier føler seg sånn fordi de verken er flinke storebror eller søte lillesøster. Derav trodde jeg du hadde flere søsken, men da har du nok misforstått begrepet.

Anonymkode: efd44...cba

Har en bror under meg og en søster over meg. 

ts

Anonymkode: a6b3d...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Seriøst!? 

Du er en voksen kvinne som må ringe mamma og fortelle at du har tatt håndkjøpsmedisin? 

Anonymkode: 979e0...5f1

Jeg ringte ikke for å si det selvfølgelig, men jeg hadde forkjølelsesstemme og hun spurte hvorfor jeg snakket rart, og da sa jeg at jeg våknet med sår hals og hodepine.

Det må da være lov å si? Hun snakker jo hele tiden om helsen til seg selv, min far og min søster.

Håndkjøpsmedisin? Lever du på 1950 tallet? 😄

ts

Anonymkode: a6b3d...82a

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen her. Ser at du er lillesøster, mens i mitt tilfelle er det jeg som er storesøster, men mellomste i søskenflokken. Det skal sies at vi har en annen etnisitet og kultur, men dette er ikke en særegen greie for kulturen vår. Flere personer i omgangskretsen har også bemerket seg denne forskjellsbehandlingen.

Min søster er lavmælt og roper ikke høyere eller klager mer enn meg eller andre søsken, heller tvert imot. Men min mor favoriserer henne likevel, og hun ser ikke at hun gjør lillesøster en enorm bjørnetjeneste. Jeg skal hjelpe mor mer fordi jeg ikke har mann, barn eller dyr. Lillesøster trenger ikke å hjelpe med x eller y fordi hun jobber så hardt – og fordi hun har samboer og dyr. Mor vil at søster skal få økonomisk hjelp (vi snakker flere hundretusener som mor strengt tatt ikke har stående i banken) til å kjøpe bolig fordi hun ikke har penger selv. Søster har selv valgt å jobbe deltid i et lavtlønnsyrke. Faktisk har hun ikke råd til å bo for seg selv eller i et samboerskap. Hun får fortsatt flere tusen kroner i drahjelp i måneden. Søster nærmer seg 30 år. Merk at det ikke feiler søster noe som helst. Hun er frisk og oppegående og har en utdanning.

Jeg skal aldri klage på at jeg er sliten, syk, trøtt eller har det trangt økonomisk. Mor mener at lillesøster alltid har det verre fordi hun bor langt unna, fordi hun har samboer, fordi hun har dyr som må ivaretas, fordi hun jobber lite og dermed har lav inntekt, fordi … fordi …

Det har vært mange krangler og diskusjoner om denne forskjellsbehandlingen. Jeg har alltid vinklet mine argumenter på at søster må lære å klare seg selv, og at hun ikke vil gjøre det når hun får hjelp uansett hva og er fritatt alt ansvar som hører til i voksenlivet. Det har ikke gått gjennom enda.

Enden på visa er at jeg unngår lengre møter med mor. Min søster er nesten blitt et forbudt samtaleemne. Blir hun nevnt, så unngår jeg temaet og svarer ikke.

Ser at dette ikke hjelper deg i noen grad her, TS, men vit at du ikke er alene om å ha det slik.

Anonymkode: b6b5b...dd6

[AnonymBruker]

Forskjellsbehandling er vanskelig. Man har så stort behov for å bli anerkjent av sine foreldre og når man ikke blir det er det vondt.

Det beste rådet jeg kan gi er å gi deg selv ekstra mye omsorg og anerkjennelse. Vær god på å sette grenser og tillat deg å være den viktigste personen i ditt eget liv. 

 

Anonymkode: 53c17...e1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner meg igjen her. Ser at du er lillesøster, mens i mitt tilfelle er det jeg som er storesøster, men mellomste i søskenflokken. Det skal sies at vi har en annen etnisitet og kultur, men dette er ikke en særegen greie for kulturen vår. Flere personer i omgangskretsen har også bemerket seg denne forskjellsbehandlingen.

Min søster er lavmælt og roper ikke høyere eller klager mer enn meg eller andre søsken, heller tvert imot. Men min mor favoriserer henne likevel, og hun ser ikke at hun gjør lillesøster en enorm bjørnetjeneste. Jeg skal hjelpe mor mer fordi jeg ikke har mann, barn eller dyr. Lillesøster trenger ikke å hjelpe med x eller y fordi hun jobber så hardt – og fordi hun har samboer og dyr. Mor vil at søster skal få økonomisk hjelp (vi snakker flere hundretusener som mor strengt tatt ikke har stående i banken) til å kjøpe bolig fordi hun ikke har penger selv. Søster har selv valgt å jobbe deltid i et lavtlønnsyrke. Faktisk har hun ikke råd til å bo for seg selv eller i et samboerskap. Hun får fortsatt flere tusen kroner i drahjelp i måneden. Søster nærmer seg 30 år. Merk at det ikke feiler søster noe som helst. Hun er frisk og oppegående og har en utdanning.

Jeg skal aldri klage på at jeg er sliten, syk, trøtt eller har det trangt økonomisk. Mor mener at lillesøster alltid har det verre fordi hun bor langt unna, fordi hun har samboer, fordi hun har dyr som må ivaretas, fordi hun jobber lite og dermed har lav inntekt, fordi … fordi …

Det har vært mange krangler og diskusjoner om denne forskjellsbehandlingen. Jeg har alltid vinklet mine argumenter på at søster må lære å klare seg selv, og at hun ikke vil gjøre det når hun får hjelp uansett hva og er fritatt alt ansvar som hører til i voksenlivet. Det har ikke gått gjennom enda.

Enden på visa er at jeg unngår lengre møter med mor. Min søster er nesten blitt et forbudt samtaleemne. Blir hun nevnt, så unngår jeg temaet og svarer ikke.

Ser at dette ikke hjelper deg i noen grad her, TS, men vit at du ikke er alene om å ha det slik.

Anonymkode: b6b5b...dd6

Jeg vet jeg ikke er alene om å føle det slik etter å ha lest side opp og ned her inne om lignende familieforhold, men det er likevel vondt fordi jeg for dem den som lager problemer, er vanskelig, stiller kritiske spørsmål, er hypokonder osv.

Ts

Anonymkode: a6b3d...82a

[AnonymBruker]

Så bra at du har tanta di som ser det, i det minste. ♥️ Jeg hadde snakket med henne, da det dessverre er lite trolig at familien din blir selvbevisste over natten. 

Ser det samme med samboer og foreldrene hans. En godt voksen søster får alt hun peker på, og de stiller opp for henne ved alt. De andre to må klare seg selv i en helt annen grad. Ser at det er sårt for søskenene at de ikke behandles likt.
Søsteren har også sagt rett ut at hun forjener mer fordi det er så synd på henne. Hun har likevel mest penger av alle, men hun har havnet fullstendig i offerrollen. Jeg takler nesten ikke å være der på besøk lenger… tror han setter pris på at han har oss rundt som ser hva som skjer. 

Anonymkode: f4c57...e1a