Er det ikke naivt å tro at barnevernet løser alle problem?

[AnonymBruker]

Ser på svar i mange tråder her inne at mange, uansett om problemet er på bagatell nivå, mener alt skal meldes til barnevernet. Jeg skjønner ikke hensikten med det. Barnevernet kan da vel ikke ta over halvparten av Norges barn? Mitt inntrykk er at PP tjenesten, BUP, helsestasjon etc yter bedre hjelp. Hvorfor mener så mange at alt skal gå via barnevernet? Slik barnevernet fungerer i Norge, skaper det bare masse psykisk stress. Og de er vel ikke akkurat noen suksesshistorie heller, slik de fungerer. Tror egentlig alt blir bedre hvis barnevernet kunne konsentrere seg om de alvorlige sakene, rus og lignende. Da fikk de som trenger hjelp mest, mer tid. Og pp, BUP, etc  tar de andre sakene som ikke er så alvorlige. 

Anonymkode: ef591...e1e

[AnonymBruker]

Det er en sak for barneverntjenesten å finne ut alvorlighetsgraden bak en bekymringsmelding.

På Bufdir sine sider står det også:

https://www.bufdir.no/barnevern/melde-fra-privatperson/

Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du sende en bekymringsmelding til barnevernet. Du trenger ikke å være sikker på at noe er galt for å melde fra.

Man trenger altså ikke være sikker på at det er noe galt for å melde fra, og sånn må det nesten være! Det er barnevernet sin oppgave når de får inn meldingen og evt. starter undersøkelse.

Anonymkode: a545d...6c5

[AnonymBruker]

Når det gjelder diagnoser så er det ihvertfall ikke bv som skal i bildet.

Har selv fått hjelp fra bv, men skal love deg psykisk stress i mange år. Alt de reagerte på.

Sønnen min på den gang 8 år bærte fanen i 17 mai toget. De så ett bilde reagerer på at han ikke smilte. Mange år er ødelagt får de aldri tilbake.

Jeg tok valget og sa tilslutt nei til bv ikke hørt noe siden da. 

 

Anonymkode: 54143...f4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ser på svar i mange tråder her inne at mange, uansett om problemet er på bagatell nivå, mener alt skal meldes til barnevernet. Jeg skjønner ikke hensikten med det. Barnevernet kan da vel ikke ta over halvparten av Norges barn? Mitt inntrykk er at PP tjenesten, BUP, helsestasjon etc yter bedre hjelp. Hvorfor mener så mange at alt skal gå via barnevernet? Slik barnevernet fungerer i Norge, skaper det bare masse psykisk stress. Og de er vel ikke akkurat noen suksesshistorie heller, slik de fungerer. Tror egentlig alt blir bedre hvis barnevernet kunne konsentrere seg om de alvorlige sakene, rus og lignende. Da fikk de som trenger hjelp mest, mer tid. Og pp, BUP, etc  tar de andre sakene som ikke er så alvorlige. 

Anonymkode: ef591...e1e

Men bup driver jo utredning av barn. Barnevern gjør ikke det. PP tjenesten hjelper barn blant annet med særskiltgunnlag. 
Litt av problemet jeg ser er at barnevern dessverre ikke handler der de bør. Slik som psykisk syk far og rus på mor. Utgangspunktet blir skadelig for barnet og jeg mener de bør tas vekk en periode til foreldre viser villighet og egnethet.

Anonymkode: 5be72...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er en sak for barneverntjenesten å finne ut alvorlighetsgraden bak en bekymringsmelding.

På Bufdir sine sider står det også:

https://www.bufdir.no/barnevern/melde-fra-privatperson/

Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du sende en bekymringsmelding til barnevernet. Du trenger ikke å være sikker på at noe er galt for å melde fra.

Man trenger altså ikke være sikker på at det er noe galt for å melde fra, og sånn må det nesten være! Det er barnevernet sin oppgave når de får inn meldingen og evt. starter undersøkelse.

Anonymkode: a545d...6c5

Jeg forstår fortsatt ikke dette. Burde det ikke vært mer konkret? Hvis vi snur på det, hvor mange av barna i nabolaget kan jeg være sikker på at får god nok omsorg?

Jeg ser skitne klær, bustete hår, bruk av styggord etc.. er det grunnlag for å melde? Jeg vet at dette er blitt gjort på slikt grunnlag, men ingen er da vel perfekt. 

Barnevernet bruker enorme resurser, milliarder av kroner. Likevel glipper det stadig. Hvis de slapp alle "tullesaker", også disse legger beslag på mange timer og kostnader, og kunne konsentrere seg om de alvorlige sakene, tror jeg alt ble bedre. 

 

Anonymkode: ef591...e1e

[AnonymBruker]

Som ungdom tryglet jeg om å bli flyttet til fosterhjem for å komme meg bort fra en dominerende og manipulerende mor som slo meg. Masse møter, men ingenting skjedde.

Jeg har meldt andre og de har ikke fått hjelp. Alt henlagt.

Jeg og eksen ble meldt (forøvrig av min mor) da yngste brant seg på en grill og fikk 2 grads forbrenning på begge hendene. Henlagt.

Eldste har blitt mobbet/banket/truet/terrorisert og har fått psykiske traume av det. I tillegg har eks ikke vært flink til å samarbeide eller sette barna først. Ba om hjelp fra barnevernet: resultat? Masse møter, men  ingenting endret seg.

 

Hva barnevernet egentlig *gjør* kan jeg bare spekulere i, men mistenker at alt tiltak forsvinner i byråkrati..

Anonymkode: 54ef2...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Som ungdom tryglet jeg om å bli flyttet til fosterhjem for å komme meg bort fra en dominerende og manipulerende mor som slo meg. Masse møter, men ingenting skjedde.

Jeg har meldt andre og de har ikke fått hjelp. Alt henlagt.

Jeg og eksen ble meldt (forøvrig av min mor) da yngste brant seg på en grill og fikk 2 grads forbrenning på begge hendene. Henlagt.

Eldste har blitt mobbet/banket/truet/terrorisert og har fått psykiske traume av det. I tillegg har eks ikke vært flink til å samarbeide eller sette barna først. Ba om hjelp fra barnevernet: resultat? Masse møter, men  ingenting endret seg.

 

Hva barnevernet egentlig *gjør* kan jeg bare spekulere i, men mistenker at alt tiltak forsvinner i byråkrati..

Anonymkode: 54ef2...381

Man for jo inntrykk av at barnevernet griper inn der de ikke skulle gjort det, og lar være der de absolutt skulle gjort det. Jeg tror det skyldes at de er overbelastet med alt for mange saker til at de kan se hver enkelt sak godt nok. 

Anonymkode: ef591...e1e

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan de ikke løse alle problemer alene, og det er derfor barneverntjenesten kan henvise til BUP. Videre kan de også organisere samarbeidsmøter, så ikke alle som jobber med barnet sitter på hver sin tue og bare holder på med sitt. 
 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men bup driver jo utredning av barn. Barnevern gjør ikke det. PP tjenesten hjelper barn blant annet med særskiltgunnlag. 
Litt av problemet jeg ser er at barnevern dessverre ikke handler der de bør. Slik som psykisk syk far og rus på mor. Utgangspunktet blir skadelig for barnet og jeg mener de bør tas vekk en periode til foreldre viser villighet og egnethet.

Anonymkode: 5be72...615

Joda, og barneverntjenesten mener nok også mange ganger at barnet burde fått annen type hjelp enn det de får. Eventuelt at de bare må henlegge saker til tross for at de sterkt mener at her burde det vært hjelpetiltak i familien. 
 

Men barnevernet har sine lover de må følge i sitt arbeid, og det skal veldig mye til før man kan tvinge noen til hjelp. Og omsorgsovertakelse (som du foreslår) er det enda strengere krav til. Barnevernet må også forholde seg til hva tingretten bestemmer i slike saker, de bestemmer altså ikke dette selv. De kan med andre ord bare ikke ta barn ut av hjemmet, som så mange virker å tro. 
 

En psykisk syk forelder kan jo uansett gi ok omsorg for barnet. Og om de ikke gjør det sånn egentlig, så kan de iallfall gjøre det utad. Så om barneverntjenesten feks får en bekymringsmelding fra legevakten om at en forelder var psykotisk, betyr jo ikke det at barneverntjenesten får noe ut av saken. Når de innhenter opplysninger fra andre instanser, kan det være ingen som har noe bekymringsverdig å si om denne forelderen i forhold til omsorgsevnen. Foreldrene og barna kan også nekte for at det foregår noe omsorgssvikt, og påstå at alt er fint og flott i hjemmet. Foreldrene kan påstå at den psykisk syke får all nødvendig hjelp sin lege, og at det bare var noe surr med medisinene akkurat den ene gangen. Så selv om magefølelsen til ansatte i barneverntjenesten sier at her skurrer noe, kan de ikke gjøre stort. 

Det samme gjelder om barneverntjenesten får bekymringsmelding fra feks politet om en ruset forelder. Forelderen kan ta seg sammen når barneverntjenesten er inne i bildet. Forelderen kan levere rene rusprøver til legen og alle i opplysningene man får av andre instanser fremkommer det ikke noe alvorlig bekymringsfullt. Det eneste som kommer frem er kanskje at barnet ikke alltid har med seg matpakke og innimellom ikke har på seg klær i forhold til været. Men det er ikke bekymringsfullt nok til at barneverntjenesten kan gjøre noe, så lenge familien selv ikke vil ta i mot hjelp. Foreldrene kan påstå at noen lurte noe i drinken deres den ene gangen, og de lojale barna påstår at alt er bare fint i hjemmet. Igjen, barneverntjenesten må henlegge, til tross for at de egentlig tror at noe bekymringsfullt foregår i hjemmet. 

Anonymkode: 83936...a3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Når det gjelder diagnoser så er det ihvertfall ikke bv som skal i bildet.

Anonymkode: 54143...f4f

Det spørs helt på problemstillingen. Skal love deg at det finnes mange som har barn med diagnoser, som ikke klarer å møte barna og deres grunnleggende behov. For eksempel foreldre som blir så overbeskyttende pga barnets diagnose, at de ikke lar barnet utvikle seg i takt med sine jevnaldrende. Da blir barnet skadelidende, og BV er rette instans.

Hvis foreldrene i utgangspunktet er gode omsorgspersoner og klarer å møte barnet, men trenger veiledning eller avlastning er jeg enig med deg.

Anonymkode: eb4d2...65d

[AnonymBruker]

Enda et problem er at de ulike aktørene ikke samarbeider. Tverrfaglig jobbing burde være en opplagt plan mellom feks barnevern og bup.

Anonymkode: 5be72...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det spørs helt på problemstillingen. Skal love deg at det finnes mange som har barn med diagnoser, som ikke klarer å møte barna og deres grunnleggende behov. For eksempel foreldre som blir så overbeskyttende pga barnets diagnose, at de ikke lar barnet utvikle seg i takt med sine jevnaldrende. Da blir barnet skadelidende, og BV er rette instans.

Hvis foreldrene i utgangspunktet er gode omsorgspersoner og klarer å møte barnet, men trenger veiledning eller avlastning er jeg enig med deg.

Anonymkode: eb4d2...65d

Og jeg vet om saker hvor barnevernet er den hysteriske parten hvor barnet nærmest skal holdes i fengsel i hjemmet… da er det lett å få rett vedrørende bekymringer, for å si det slik. Litt som å spå at noen er kritthvite om 5 år hvis de sitter innesperret i fengsel i 5 år. 

Anonymkode: 0fdf6...d86

[AnonymBruker]

It takes a village to raise a child. 

Denne har liksom gått i glemmeboken. Istedenfor å bry oss, melder vi til barnevernet. 

Sosiale tjenester er helt kjørt fordi ingen bryr seg om hverandre og hjelper hverandre lenger. 

Holdningen er meg og mitt, andre er statens ansvar. Veldig synd. 

Jeg er et barn med foreldre som sikkert ville blitt meldt i dag. Jeg er glad jeg fikk vokse opp hjemme, med gode naboer isteden. ❤️

Anonymkode: 2b961...42c