Vanskelig å være i et forhold med en som har barn fra før

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann som har et barn/ungdom fra tidligere ekteskap. Det er selvfølgelig viktig at barnet prioriteres og settes først. Barna må alltid tas godt vare på. Men jeg synes det er vanskelig å finne min plass i dette. Jeg får sjelden ta del i dager som 17. mai eller andre høytidsdager, fordi kjæresten skal være sammen med barnet og storfamilien (som også ofte inkluderer eks- svigerfamilien). Jeg ble da sittende hjemme alene. Dette er ikke måten jeg vil leve livet mitt på, jeg ønsker å være en del av en enhet, og være like viktig i den enheten/ i det paret/ den familien, likestilt, være en naturlig del av både hverdager og disse spesielle dagene. Vi har vært sammen i et års tid nå, og jeg synes at jeg snart burde begynne å føle på det samholdet, følelsen av å være et «oss», men det gjør jeg altså ikke enda. 
 

Hva er deres erfaringer med lignende situasjoner?

Anonymkode: cc294...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er sammen med en mann som har et barn/ungdom fra tidligere ekteskap. Det er selvfølgelig viktig at barnet prioriteres og settes først. Barna må alltid tas godt vare på. Men jeg synes det er vanskelig å finne min plass i dette. Jeg får sjelden ta del i dager som 17. mai eller andre høytidsdager, fordi kjæresten skal være sammen med barnet og storfamilien (som også ofte inkluderer eks- svigerfamilien). Jeg ble da sittende hjemme alene. Dette er ikke måten jeg vil leve livet mitt på, jeg ønsker å være en del av en enhet, og være like viktig i den enheten/ i det paret/ den familien, likestilt, være en naturlig del av både hverdager og disse spesielle dagene. Vi har vært sammen i et års tid nå, og jeg synes at jeg snart burde begynne å føle på det samholdet, følelsen av å være et «oss», men det gjør jeg altså ikke enda. 
 

Hva er deres erfaringer med lignende situasjoner?

Anonymkode: cc294...3ce

Hvor lenge har dere vært sammen? Bor dere sammen?

Anonymkode: 7e51f...95e

[Erixon]

Men blir du aldri invitert? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvor lenge har dere vært sammen? Bor dere sammen?

Anonymkode: 7e51f...95e

Vi bor ikke sammen, nei. Men det burde ikke ha noe å si, vi er i et seriøst forhold. Følelsen av å ikke helt finne min plass, ikke bli helt inkludert, dukker ofte opp, det er en spontan, genuin følelse jeg ikke kan styre, som gjør meg trist og lei meg. 

Anonymkode: cc294...3ce

[AnonymBruker]

Erixon skrev (5 minutter siden):

Men blir du aldri invitert? 

Ikke til disse merkedagene, nei. Ikke julaften, nyttårsaften, påskeaften, og nå ikke 17.mai. Vi er jo sammen alle tre iblant i helger og sånt da, men aldri hele helger, det er mer sånn at jeg kommer innom på middag og blir noen timer o.l. Det har vært viktig for meg å gå sakte og gradvis frem med bli kjent-fasen til barnet, men nå burde jeg snart begynne å føle meg litt mer inkludert og kjenne på mer tilhørighet, syns jeg. 

Anonymkode: cc294...3ce

[Erixon]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke til disse merkedagene, nei. Ikke julaften, nyttårsaften, påskeaften, og nå ikke 17.mai. Vi er jo sammen alle tre iblant i helger og sånt da, men aldri hele helger, det er mer sånn at jeg kommer innom på middag og blir noen timer o.l. Det har vært viktig for meg å gå sakte og gradvis frem med bli kjent-fasen til barnet, men nå burde jeg snart begynne å føle meg litt mer inkludert og kjenne på mer tilhørighet, syns jeg. 

Anonymkode: cc294...3ce

Men hvor lenge har dere vært sammen egentlig? Hvis det er snakk om år så synes jeg det er ekstremt rart at du blir ekskludert og du burde i så fall vurdere om det er verdt å fortsette relationen. 

[AnonymBruker]

Nå ver jeg ikke hvor seriøst dere har forholdet her. Er dere samboere? Hvor ifte møtes dere? Har du møtt på familien hans og fått en god relasjon der?

Syntes sånt er viltig å vite. Ny partner etter brudd med barn involvert kan bli litt mye for enkelte i familien og man ønsker evnt å ta det litt rolig til man har dannet et mer seriøst forhold. 

 Når det skal være sagt så tok min mann med meg hjem til mora på 17 mai som også var hennes bursdag. Jeg sa det var vel litt tidlig. Da han har en stor søskenflokk også. Han påsto at det ikke var så mange der akkurat da. Men alle var der. I tillegg fikk han tannværk og dro til tannlegen uten meg, så der satt jeg. ... det var iallefall for tidlig  7 dager etter vi  ble  sammen.  

Men etter ett år burde dere ha definert forholdet litt mer iht familie vil jeg tro. Og da blir det jo rart du ikke er involvert. 

Iht rolle for barnet var jeg bare venn, når barnet var der. Og sa ikke noe om at vi var kjærester før etter 6mnd. Men det barnet var jo lite. Og da flyttet vi sammen like etter. Det kom litt naturlig da barnet ikke ønsket at jeg skulle dra hjem på kvelden. 

Så jeg tenker du bør ta en liten prat med han ang progresjon i forholdet her kanskje.  For enten er du en del av familien eller så er du det ikke. 

Anonymkode: 9c7fc...a66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Vi bor ikke sammen, nei. Men det burde ikke ha noe å si, vi er i et seriøst forhold. Følelsen av å ikke helt finne min plass, ikke bli helt inkludert, dukker ofte opp, det er en spontan, genuin følelse jeg ikke kan styre, som gjør meg trist og lei meg. 

Anonymkode: cc294...3ce

Hvor lenge har dere vært sammen? Har du møtt familien hans? Om dere ikke bor sammen, betyr jo ikke det nødvendigvis at du sitter hjemme alene disse dagene?

Anonymkode: 7e51f...95e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nå ver jeg ikke hvor seriøst dere har forholdet her. Er dere samboere? Hvor ifte møtes dere? Har du møtt på familien hans og fått en god relasjon der?

Syntes sånt er viltig å vite. Ny partner etter brudd med barn involvert kan bli litt mye for enkelte i familien og man ønsker evnt å ta det litt rolig til man har dannet et mer seriøst forhold. 

 Når det skal være sagt så tok min mann med meg hjem til mora på 17 mai som også var hennes bursdag. Jeg sa det var vel litt tidlig. Da han har en stor søskenflokk også. Han påsto at det ikke var så mange der akkurat da. Men alle var der. I tillegg fikk han tannværk og dro til tannlegen uten meg, så der satt jeg. ... det var iallefall for tidlig  7 dager etter vi  ble  sammen.  

Men etter ett år burde dere ha definert forholdet litt mer iht familie vil jeg tro. Og da blir det jo rart du ikke er involvert. 

Iht rolle for barnet var jeg bare venn, når barnet var der. Og sa ikke noe om at vi var kjærester før etter 6mnd. Men det barnet var jo lite. Og da flyttet vi sammen like etter. Det kom litt naturlig da barnet ikke ønsket at jeg skulle dra hjem på kvelden. 

Så jeg tenker du bør ta en liten prat med han ang progresjon i forholdet her kanskje.  For enten er du en del av familien eller så er du det ikke. 

Anonymkode: 9c7fc...a66

Vi er ikke samboere, men har vært sammen et års tid, og er seriøse. Jeg har møtt foreldrene noen ganger, jeg har møtt eksen (det ble slutt mellom de for mange år siden, og hun har hatt ny samboer i noen år). Hun er faktisk ganske inkluderende, hun har sagt at jeg er hjertelig velkommen hos de, når som helst. Det samme sier foreldrene hans. Så det er ikke familien det står på. Kjæresten min er selvsagt opptatt av at barnet skal ha fine dager på disse spesielle høytidsdagene og røde dagene. Han avtaler derfor ikke noe med meg, fordi han aldri helt vet hva barnet (ungdommen) vil finne på, så han stiller seg helt 100 % tilgjengelig for barnet. Jeg mener han må kunne klare å tenke to tanker på en gang, både finne tid sammen med meg på disse dagene, og med barnet. Vi kunne gjerne vært sammen alle tre en liten stund, og han kunne gjerne fått litt egen tid med barnet også, hvis det var viktig for dem. Men å utelate meg helt på disse dagene, synes jeg blir helt feil, og det gnager skikkelig. Det er ikke et sånt forhold jeg vil ha, hele poenget med å være et seriøst forhold, er jo følelsen av tosomheten, at vi sammen kan diskutere og finne ut hva vi har lyst til å finne på, slik at jeg skal gå på sidelinjen og lure på om jeg får være sammen med de denne gangen. 

Anonymkode: cc294...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Om dere ikke bor sammen, betyr jo ikke det nødvendigvis at du sitter hjemme alene disse dagene?

Generelt sett trenger det ikke bety det, nei, men i mitt tilfelle er det ofte sånn, da jeg ikke har annen familie her jeg kan være sammen med på disse dagene, og venner er sammen med sine storfamilier. Så jeg har ofte vært alene på 17.mai og lignende dager inntil jeg møtte kjæresten. Trodde nå at den tiden endelig var slutt, at jeg også endelig hadde en partner å være sammen med på disse dagene, men så viser det seg altså å være litt mer komplisert enn som så..

Anonymkode: cc294...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi er ikke samboere, men har vært sammen et års tid, og er seriøse. Jeg har møtt foreldrene noen ganger, jeg har møtt eksen (det ble slutt mellom de for mange år siden, og hun har hatt ny samboer i noen år). Hun er faktisk ganske inkluderende, hun har sagt at jeg er hjertelig velkommen hos de, når som helst. Det samme sier foreldrene hans. Så det er ikke familien det står på. Kjæresten min er selvsagt opptatt av at barnet skal ha fine dager på disse spesielle høytidsdagene og røde dagene. Han avtaler derfor ikke noe med meg, fordi han aldri helt vet hva barnet (ungdommen) vil finne på, så han stiller seg helt 100 % tilgjengelig for barnet. Jeg mener han må kunne klare å tenke to tanker på en gang, både finne tid sammen med meg på disse dagene, og med barnet. Vi kunne gjerne vært sammen alle tre en liten stund, og han kunne gjerne fått litt egen tid med barnet også, hvis det var viktig for dem. Men å utelate meg helt på disse dagene, synes jeg blir helt feil, og det gnager skikkelig. Det er ikke et sånt forhold jeg vil ha, hele poenget med å være et seriøst forhold, er jo følelsen av tosomheten, at vi sammen kan diskutere og finne ut hva vi har lyst til å finne på, slik at jeg skal gå på sidelinjen og lure på om jeg får være sammen med de denne gangen. 

Anonymkode: cc294...3ce

Jeg har vært i et forhold i 6 mnd nå, og det kunne ikke falle meg inn å forvente å bli inkludert i denne typen merkedager første året. 17. mai i fjor hadde dere knapt møttes, julen er da et halvt år etter det igjen. Altfor tidlig å forvente å bli inkludert, etter min mening. Har du ingen andre du kan dele disse dagene med? Familie, venner osv? Å stå på sidelinjen er dessverre rollen man har når man får partner med barn. Barna kommer først, alltid. 

Anonymkode: 7e51f...95e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har vært i et forhold i 6 mnd nå, og det kunne ikke falle meg inn å forvente å bli inkludert i denne typen merkedager første året. 17. mai i fjor hadde dere knapt møttes, julen er da et halvt år etter det igjen. Altfor tidlig å forvente å bli inkludert, etter min mening. Har du ingen andre du kan dele disse dagene med? Familie, venner osv? Å stå på sidelinjen er dessverre rollen man har når man får partner med barn. Barna kommer først, alltid. 

Anonymkode: 7e51f...95e

Som jeg innledet dette med, ja selvsagt kommer barna først. Det er likevel leit å kjenne på at man står på sidelinjen, syns jeg. Det var det jeg trengte råd og erfaringer rundt. Og jeg ønsket å dele det som føles vanskelig. Begynner å kjenne på at det kanskje var et feil valg å gå inn i et forhold hvor mannen har barn fra før, for det er ikke bare barnet som prioriteres, det er hele storfamilien, inkl eks-svigerfamilie, alle disse tas med i beregningen før han evt kan avtale noe med meg. Det er lov å si at det føles sårt, hvis ikke skubber man følelser under teppet og later som de ikke er der. Det er heller ingen god løsning.

Anonymkode: cc294...3ce

[Hannah80]

Jeg hadde også blitt veldig såret og lei meg over dette. Du har jo truffet barnet hans mange ganger allerede, og da er det bare merkelig at du ikke blir inkludert når det kommer til diverse merkedager. 

Hva sier kjæresten din selv, når det gjelder dette? 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Som jeg innledet dette med, ja selvsagt kommer barna først. Det er likevel leit å kjenne på at man står på sidelinjen, syns jeg. Det var det jeg trengte råd og erfaringer rundt. Og jeg ønsket å dele det som føles vanskelig. Begynner å kjenne på at det kanskje var et feil valg å gå inn i et forhold hvor mannen har barn fra før, for det er ikke bare barnet som prioriteres, det er hele storfamilien, inkl eks-svigerfamilie, alle disse tas med i beregningen før han evt kan avtale noe med meg. Det er lov å si at det føles sårt, hvis ikke skubber man følelser under teppet og later som de ikke er der. Det er heller ingen god løsning.

Anonymkode: cc294...3ce

Vet du, det er ikke barnet eller det at han har barn som er problemet.

Problemet er mannen selv!

Hvis dere hadde vært sammen et år og du knapt hadde møtt barnet før og det kanskje var mye konflikt mellom ham og barnets mor, da tenker jeg det hadde vært lurt å gi ham og barnet mer tid før du ble involvert på merkedager når han hadde barnet. Spesielt hvis det heller ikke var lenge siden han og barnets mor ble skilt. Da ville litt ekstra tid, for at barnet skulle bli kjent med deg og vant med deg vært lurt. Men selv da måtte jo åpen kommunikasjon mellom deg og ham vært en selvfølge.

Du forteller at hans familie og hans eks allerede har inkludert deg. Til og med hans eks er positiv til deg, og det er mange år siden hun og han gikk fra hverandre. Hans foreldre er også positive og inkluderende og både de og hans eks sier alle til deg/dere at du er velkommen når som helst. Det virker som om du også er akseptert av barnet (?). Og du selv ønsker å bli inkludert.

Da er virkeligheten at det er mannen selv som er hindringen her, ikke barnet, ikke deg, ikke annen familie - mannen selv!

At du ikke ble inkludert sist jul, nyttår og i påsken i år, det synes jeg er innenfor siden dere bare har vært sammen et år. Men at mannen nå velger deg bort på 17. mai også, det synes jeg er veldig feil. I utgangspunktet flott at han vil være der 100 % for barnet, men ikke hvis barnet brukes som unnskyldning for å ikke inkludere deg også på viktige merkedager og høytider.

Hva sier han selv om fremtiden? Hvor mange videre har han tenkt at han skal ekskludere deg fra alle høytider og røde dager?Han vil ikke ha deg med 17. mai, og jeg antar heller ikke i pinsen.

Jeg tror jeg ville valgt i morgen (i dag, 17. mai..) og i pinsen å gjøre meg noenlunde utilgjengelig for ham. Jeg hadde ikke sittet og ventet hele dagen inntil han ev. fant det for greit å møte meg. Og så hadde jeg tatt en alvorsprat med ham til uken.

❤️ 

Anonymkode: 389ad...b47

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (30 minutter siden):

Jeg hadde også blitt veldig såret og lei meg over dette. Du har jo truffet barnet hans mange ganger allerede, og da er det bare merkelig at du ikke blir inkludert når det kommer til diverse merkedager. 

Hva sier kjæresten din selv, når det gjelder dette? 

 

Takk for forståelse❤️ Kjæresten sier at han håper vi kan være sammen på sånne dager i fremtiden🤷‍♀️ Men at han denne gangen må være sammen med barnet for å sørge for at barnet får en best mulig dag. Jeg aner ikke en gang hva de skal gjøre, hvem de skal være sammen med, hvor de skal spise osv. Jeg var tydelig på at vi må snakke mer om dette fremover, for jeg vil inkluderes på sånne dager i fremtiden. Så får vi se da..

Anonymkode: cc294...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vet du, det er ikke barnet eller det at han har barn som er problemet.

Problemet er mannen selv!

Hvis dere hadde vært sammen et år og du knapt hadde møtt barnet før og det kanskje var mye konflikt mellom ham og barnets mor, da tenker jeg det hadde vært lurt å gi ham og barnet mer tid før du ble involvert på merkedager når han hadde barnet. Spesielt hvis det heller ikke var lenge siden han og barnets mor ble skilt. Da ville litt ekstra tid, for at barnet skulle bli kjent med deg og vant med deg vært lurt. Men selv da måtte jo åpen kommunikasjon mellom deg og ham vært en selvfølge.

Du forteller at hans familie og hans eks allerede har inkludert deg. Til og med hans eks er positiv til deg, og det er mange år siden hun og han gikk fra hverandre. Hans foreldre er også positive og inkluderende og både de og hans eks sier alle til deg/dere at du er velkommen når som helst. Det virker som om du også er akseptert av barnet (?). Og du selv ønsker å bli inkludert.

Da er virkeligheten at det er mannen selv som er hindringen her, ikke barnet, ikke deg, ikke annen familie - mannen selv!

At du ikke ble inkludert sist jul, nyttår og i påsken i år, det synes jeg er innenfor siden dere bare har vært sammen et år. Men at mannen nå velger deg bort på 17. mai også, det synes jeg er veldig feil. I utgangspunktet flott at han vil være der 100 % for barnet, men ikke hvis barnet brukes som unnskyldning for å ikke inkludere deg også på viktige merkedager og høytider.

Hva sier han selv om fremtiden? Hvor mange videre har han tenkt at han skal ekskludere deg fra alle høytider og røde dager?Han vil ikke ha deg med 17. mai, og jeg antar heller ikke i pinsen.

Jeg tror jeg ville valgt i morgen (i dag, 17. mai..) og i pinsen å gjøre meg noenlunde utilgjengelig for ham. Jeg hadde ikke sittet og ventet hele dagen inntil han ev. fant det for greit å møte meg. Og så hadde jeg tatt en alvorsprat med ham til uken.

❤️

Anonymkode: 389ad...b47

Takk for forståelse, det hjelper å høre at jeg ikke er helt på bærtur. Vi skal faktisk være sammen i hele pinsen da, alle tre, det er første høytid vi er sammen. Da kan vi ikke snakke om dette, siden barnet er med, men vi skal definitivt snakke om dette så snart vi har egentid igjen neste gang!

Anonymkode: cc294...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi skal faktisk være sammen i hele pinsen da, alle tre, det er første høytid vi er sammen.

Anonymkode: cc294...3ce

Skjønner ikke hvorfor du da oppretter tråd. 

Anonymkode: a7822...474

[AnonymBruker]

Du bør puste litt og ta det med ro. Pusher du for mye, kan du ende opp med at han går.

 

Anonymkode: f3385...e32

[AnonymBruker]

Ingen gode råd, men ville bare si at du absolutt har en naturlig respons på hans avvisning. For det er jo faktisk det dette er!! 
Det gjør vondt å bli holdt utenfor, og det er sårt spesielt fordi familie og x egentlig har ønsket deg velkommen inn. 
Håper dere får snakket ordentlig om dette og at du får en fin dag tross alt ❤️🇳🇴❤️🇳🇴

Anonymkode: 58c2d...cef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Du bør puste litt og ta det med ro. Pusher du for mye, kan du ende opp med at han går.

 

Anonymkode: f3385...e32

Er vell helst hun som burde gå, han gir egoistiske vibber. Når verken barnet eller familien står bak det så står det kun på en tafatt egen mann. 

Anonymkode: 434ce...2fd