Sosial angst , eksponerer meg hele tiden, men blir fysisk syk

[AnonymBruker]

Jeg har i mange år strevd med sosial angst. Utad tror jeg ikke det synes. Jeg har alltid hatt full jobb, men er lite sosial på fritiden utenom å følge opp barna. Den siste tiden har jeg begynt å bli fysisk dårlig av å være på jobb og sosial ellers. Hjertebank, kvalm og vondt i hodet etterpå. En psykolog ville kanskje anbefalt eksponeringsterapi, men det har jeg gjort i alle år, men nå blir jeg plutselig fysisk dårlig. Hvilken annen type hjelp vil fungere? Jeg jobber fortsatt 100 prosent, men veldig sliten etter jobb. 

Anonymkode: 559df...84b

[AnonymBruker]

Lytt til kroppen før du ender opp med noen mer alvorlige plager. Ta små tegn i kroppen på alvor som hvis fysisk dårlig, det kan være et tegn kanskje til noe annet om du velger bare ignorere?

Ville det vært mulig gått noe ned i stillingsprosent ? til 80% eller i allefall sånn for en periode og om 20% utenom kunne du hatt en form for enkel "hjemmekontor" jobb hvor kunne tjent penger. Det kunne vært å lage noe, strikke, sy, hva som helst som du selger videre.

Til den sosiale angsten vet jeg ikke, annet enn mulig gå ned i stillingsprosent så du på fritid kan prioritere egen helse og jobbe mer med eksponering av angst på fritid uten at du har noe jobb hengende over deg som stresser deg.

Ellers EFT tapping kan hjelpe lindre litt. Google det

Anonymkode: 1c800...1f7

[Amadeus89]

Klarer du å poengtere hva som utløser angsten konkret ?

[AnonymBruker]

Jeg har nok angst for smalltalk, å snakke med mennesker i jobb går helt fint. Jeg får ofte «senk stressnivået» på klokka når jeg må omgås folk utenom jobb, så høy puls, puster kort og mobiliserer voldsomt. Føler jeg har en hjerne som ikke klarer å komme på noe å si. Det er så slitsomt. Prøvd å tenke nøye over pust, senke kravene til at jeg må si noe spesielt osv, men synes det bare blir verre. 
 

ts

Anonymkode: 559df...84b

[AlternativX]

Som oftest har man noen sikringsstrategier som man gjør ubevisst som bidrar til å vedlikeholde angsten. Ville absolutt anbefalt å trene eksponering i samråd med psykolog. Hvordan du skal gå frem osv.

[AnonymBruker]

Eksponering og eksponeringsterapi er absolutt ikke det samme.

Du eksponerer deg, men du driver ikke eksponeringsterapi, derfor blir du sannsynligvis verre. 

Anonymkode: 35de6...93e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Eksponering og eksponeringsterapi er absolutt ikke det samme.

Du eksponerer deg, men du driver ikke eksponeringsterapi, derfor blir du sannsynligvis verre. 

Anonymkode: 35de6...93e

Kan du si litt mer om det?

ts

Anonymkode: 559df...84b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Eksponering og eksponeringsterapi er absolutt ikke det samme.

Du eksponerer deg, men du driver ikke eksponeringsterapi, derfor blir du sannsynligvis verre. 

Anonymkode: 35de6...93e

Ja, dette. Å eksponere seg uten hjelp av behandler kan være risikabelt. Man kan forsterke dårlige mønstre og bli sykere av det. Du må lære å gjøre det riktig av profesjonelle, TS. Det er en jobb som skal gjøres inne i hodet mens du eksponerer. Ville gitt det en sjanse!

Anonymkode: 16510...a91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kan du si litt mer om det?

ts

Anonymkode: 559df...84b

Ja, kan skrive litt mer senere, men sånn helt kort:

Eksponering som i form av å være i situasjonen uten å bedrive eksponeringsterapi kan forsterke angst. Du er der, holder ut, men har sannsynligvis både sikringsstrategier og diverse som gjør at du forsterker det sporet i hjernen som opplever dette som farlig. Du får ikke effekt av eksponeringen, men sliter deg ut og blir verre. I tillegg føler du at du eksponerer hele tiden, og det hjelper ikke, så kanskje mister du troen på at du kan bli bra også. Det blir gass og brems på samme tid uten mål og mening. 

Eksponeringsterapi har en helt konkret måte det skal gjennomføres på, som skal gjøre at hjernen får et nytt spor. Det er hardt arbeid, men har en helt tydelig og klar plan, og stor effekt når du får gjennomført det korrekt. Dette krever hjelp av en profesjonell av de aller fleste, da mange ikke ser sikringsstrategiene sine selv. De kan føles små, men er likevel et signal til hjerne på et plan om at dette egentlig er farlig. F.eks trykke på telefon, ha bil tilgjengelig, mentale ritualer, distraksjon, etc. Det er dette profesjonelle er gode til å finne ut av, og først når du får gjennomført eksponeringsterapi korrekt vil hjernen oppfatte det på de måten som gjør at angsten forsvinner. 

 

 

Anonymkode: 35de6...93e

[AnonymBruker]

Men hvor finner man de som driver med dette? Jeg har vært i terapi i mange antalls dps-er over 30 år og aldri fått slik eksponeringsterapi selv om jeg har bedt om det. Det blir bare "prøv å gå på det møte allikevel, og vit at det ikke er farlig med angst". Har endt opp med en autoimmun sykdom pga stresset i en av behandlingssituasjonene.

Anonymkode: 831b5...2f0

[AnonymBruker]

Hva enn du gjør - ikke finn på å reduserer stillingen din på egenhånd! Det er ei økonomisk felle om du etterhvert skulle få behov for AAP/uføretrygd.

Du klarer deg kanskje greit på 80 % av lønna, men det blir fort smalt om du må leve på 67 % av 80 %…

 

Anonymkode: 0129e...689

[AnonymBruker]

Jeg har hat det helt likt! Eksponerte meg men ble dårligere og dårligere til jeg mistet jobb og ikke forlot huset en gang. Begynte til slut på DPS og begynte med eksponeringsterapi som viste seg å vere noe helt annet. Jeg er veldig mye bedre nå! Så anbefaler deg å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg, privat om du har råd ellers gjenom fastlegen. Vill også anbefale deg å sykemelde deg, det burde vertfall jeg ha gjort lenge før! Min erfaring var at jeg ble mer prioritert i helsevesenet i det øyeblikket jeg ikke greide og jobbe lenger, så hadde jeg sykemeldt meg før hadde jeg nok ikke blit så syk som jeg ble og jeg ville også fått hjelp tideligere og kansje greid å beholde jobben. Men nå har jeg ny jobb, hvor jeg trives sosialt så ting kan bli bedre. 

Anonymkode: bf7ac...c62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2024 den 21.27):

Jeg har i mange år strevd med sosial angst. Utad tror jeg ikke det synes. Jeg har alltid hatt full jobb, men er lite sosial på fritiden utenom å følge opp barna. Den siste tiden har jeg begynt å bli fysisk dårlig av å være på jobb og sosial ellers. Hjertebank, kvalm og vondt i hodet etterpå. En psykolog ville kanskje anbefalt eksponeringsterapi, men det har jeg gjort i alle år, men nå blir jeg plutselig fysisk dårlig. Hvilken annen type hjelp vil fungere? Jeg jobber fortsatt 100 prosent, men veldig sliten etter jobb. 

Anonymkode: 559df...84b

 

AnonymBruker skrev (På 16.5.2024 den 22.14):

Jeg har nok angst for smalltalk, å snakke med mennesker i jobb går helt fint. Jeg får ofte «senk stressnivået» på klokka når jeg må omgås folk utenom jobb, så høy puls, puster kort og mobiliserer voldsomt. Føler jeg har en hjerne som ikke klarer å komme på noe å si. Det er så slitsomt. Prøvd å tenke nøye over pust, senke kravene til at jeg må si noe spesielt osv, men synes det bare blir verre. 
 

ts

Anonymkode: 559df...84b

 

Er du helt sikker på at du har sosial angst?

For meg kan det du beskriver like gjerne høres ut som kvinne med adhd, ME eller høytfungerende autisme.

Uansett, felles for alt er at en klarer seg gjerne sånn noenlunde ved å maskere og skjule hvordan en egentlig har det for omgivelsene - helt til det ikke går lengre. Kroppen er for utslitt, og en får jo mindre å gå på dess eldre en blir.

Du bør gå til fastlegen.

Ta dette gjennom helsevesenet og NAV.

 

Anonymkode: 0129e...689

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

 

Er du helt sikker på at du har sosial angst?

For meg kan det du beskriver like gjerne høres ut som kvinne med adhd, ME eller høytfungerende autisme.

Uansett, felles for alt er at en klarer seg gjerne sånn noenlunde ved å maskere og skjule hvordan en egentlig har det for omgivelsene - helt til det ikke går lengre. Kroppen er for utslitt, og en får jo mindre å gå på dess eldre en blir.

Du bør gå til fastlegen.

Ta dette gjennom helsevesenet og NAV.

 

Anonymkode: 0129e...689

Jeg er ikke hundre prosent sikker på det, så er åpen for at det kan være andre ting. Jeg strever ihvertfall med å ha glede av sosialt samvær med andre. Blir sliten av det og synes sjelden det gir meg noe positivt. 
 

ts

Anonymkode: 559df...84b

[AnonymBruker]

Jeg tok en test for adhd på nett og den viser ikke at jeg har tegn på det

ts

Anonymkode: 559df...84b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er ikke hundre prosent sikker på det, så er åpen for at det kan være andre ting. Jeg strever ihvertfall med å ha glede av sosialt samvær med andre. Blir sliten av det og synes sjelden det gir meg noe positivt. 
 

ts

Anonymkode: 559df...84b

Ut i fra situasjonen din der du beskriver at du står i 100 % jobb og utad fungerer, så tenker jeg også at det kanskje ikke er så lurt å gå rett til sosial angst kategorien. 

Du har jo utvilsomt ubehag utifra det du beskriver, men det kan jo komme av så mangt, kanskje har du rett og slett vært sliten over tid, kanskje er det noe annet. 

Det er veldig mange i full jobb som er slitne og har lite glede av å være sosiale på fritiden i perioder. I slle fall om man har krevende jobb, barn og familie som krever sitt. Vi har det med å stappe livet fullt av forpliktelser og være strenge med oss selv når vi føler vi ikke strekker til. 

 

Det du absolutt ikke må gjøre er å gå ned i stilling, det er et dårlig tid som  du vil tape på. 

Men start med en prat med fastlegen  og få hjelp å sortere. Og vær åpen til legens innspill om hva det kan være, selv om legen kanskje vurderer at det kan være andre ting en sosial angst som plager deg. 

Anonymkode: 1be81...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

 

 

Er du helt sikker på at du har sosial angst?

For meg kan det du beskriver like gjerne høres ut som kvinne med adhd, ME eller høytfungerende autisme.

Uansett, felles for alt er at en klarer seg gjerne sånn noenlunde ved å maskere og skjule hvordan en egentlig har det for omgivelsene - helt til det ikke går lengre. Kroppen er for utslitt, og en får jo mindre å gå på dess eldre en blir.

Du bør gå til fastlegen.

Ta dette gjennom helsevesenet og NAV.

 

Anonymkode: 0129e...689

Detcer veldig mange som har det slik uten at det ligger sykdom bak. Bare mye stress og press over lang tid, kan føre til at en blir sliten og får mye ubehag. Lite trolig det er alvorlig medfødte psykiske plager når en har mestrer 100 % jobb og livet ellers i mange år. 

Da handler det kanskje mer om å få inn litt vaner og strategier for å ta vare på seg selv og energien sin. 

 

Anonymkode: 1be81...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er ikke hundre prosent sikker på det, så er åpen for at det kan være andre ting. Jeg strever ihvertfall med å ha glede av sosialt samvær med andre. Blir sliten av det og synes sjelden det gir meg noe positivt. 
 

ts

Anonymkode: 559df...84b

 

Så du har ikke vært utredet for sosial angst?

Det du beskriver kan like gjerne være symptom på flere andre ting. Og uten å være noen ekspert, så føler jeg folk beskriver sosial angst annerledes enn deg? Angst handler jo om redsel, å være redd for og fysiske symptomer som om en var i en farlig situasjon.

Uansett - du bør begynne med å ta en prat med fastlegen. Vær ærlig om hvordan du har det og hvordan du fungerer.

Slutt med selvdiagnostisering og tester på nett.

 

Anonymkode: 0129e...689

[AnonymBruker]

Jeg har alltid strevd sosialt og aldri hatt stor glede av det, så er ikke bare en periode nå. Det som har endret seg er at jeg nå er blitt enda verre, ved at jeg blir ensa mer fysisk dårlig.Helt siden ungdommen har jeg gruet meg for å være sosial, og aldri følt mestring på det. Jeg har unngått det veldig mye og har egentlig ingen nære venner. Jeg har alltid mestret jobb, fordi der har jeg tryggheten med at jeg er god faglig. Utenom jobb opplever jeg  ingen mestring, jeg klarer ikke å komme på noe å si, jeg føler meg ikke morsom, ikke smart, ikke pen osv, da blir jeg usikker og må mobilisere voldsomt. 
 

ts

Anonymkode: 559df...84b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Så du har ikke vært utredet for sosial angst?

Det du beskriver kan like gjerne være symptom på flere andre ting. Og uten å være noen ekspert, så føler jeg folk beskriver sosial angst annerledes enn deg? Angst handler jo om redsel, å være redd for og fysiske symptomer som om en var i en farlig situasjon.

Uansett - du bør begynne med å ta en prat med fastlegen. Vær ærlig om hvordan du har det og hvordan du fungerer.

Slutt med selvdiagnostisering og tester på nett.

 

Anonymkode: 0129e...689

Har det veldig likt som ts bortsett fra at det har gått så langt at jeg ikke greier å jobbe. Presset meg veldig og tatt alle utfordringer på strak arm. 
 

Jeg har for mange år siden fått diagnosen sosial angst selv om jeg tviler på at jeg har den fordi jeg ikke er opptatt av masse symptomer når jeg er sammen med folk, da jeg ikke får reaksjoner før etterpå. Kan være helt rolig og ha det fint for etterpå ligge våken hele natta. Hvis jeg ikke har hvilt og kommet meg igjen etter forrige sosiale hendelse så kan jeg ha med meg en uro inn i den neste men det oppstår ikke der og da. Jeg har heller ikke typiske tanker som -«sa jeg eller gjorde noe rart, hva tror folk om meg, nei jeg dummet meg ut», men mer at alle samtaler og inntrykk svirrer rundt i hodet så jeg blir kjempesliten men ikke får hvile. Har lurt på om det er noe annet.

Anonymkode: 54dde...938