Slitsomt med syforening

[AnonymBruker]

Hva skjedde med å bare ta noen vanlige besøk til hverandre her og der? Hvorfor må hver eneste mulighet til å se noen av vennene mine være i form av en sammenkomst? Jeg synes det er litt stress å skal lage middag til så mange (6 stk), spesielt når de andre plutselig ut av det blå begynner å lage 3-retters og 4-retters. Så begynner alle de andre å gjøre det samme, så da føler jeg at jeg ikke strekker til om jeg heller ikke gjør det. Jeg kan lage mat altså, men jeg er ikke noe gourmetkokk. Presset til å skal diske sammen en 3-retters for å føle at jeg når opp til standarden gir meg høye nerver. Jeg synes også at det å måtte dolle seg opp for hver gang man drar til venner føles litt rart og kunstig.  Det stjeler liksom gleden min til det som skal være et hyggelig treff med venner. Hva skjedde med vanlige besøk? Er det for vanskelig? 

Jeg og bestevenninna mi droppet til og med å kjøpe julegave til hverandre i fjor. I stedet for skulle vi love å finne på noe hyggelig sammen. Jeg har tatt initiativ flere ganger til veldig avslappede måter vi kan finne på noe hyggelig, som for eksempel å dra ut å spise, ta en kaffe eller ta en rolig spasertur, eventuelt bare at den ene kommer på besøk hos den andre og chiller. Neida, det går selvfølgelig ikke an fordi travel hverdag, hamsterhjul og tidsklemma. Vi avtalte nøyaktig det samme i fjor, altså det å ikke kjøpe gave og heller finne på noe sammen, men det ble aldri noe ut av det. Jeg har lite håp for at vi kommer til å finne på noe i det hele tatt.

De eneste folkene jeg omgås er kollegaer, samboer og barna mine. Kollegaer er selvfølgelig hyggelige, men jeg har ikke den samme connectionen med dem som med vennene mine. Samboer er god som gull, men jeg trenger å treffe andre også. Hverdagen blir monoton og jeg trenger å se andre ansikt, høre andre stemmer og kjenne på andres energi. Deres perspektiver, deres meninger, deres humor osv. Det gir meg glede og jeg føler at det er sunt.

Liker ikke tanken på å trekke meg fra syforeningen, fordi da føler jeg at jeg trekker meg fra min eneste mulighet for å treffe vennene mine. Samtidig blir jeg bare lei og stressa. Føler ikke at jeg strekker til på matlagingsfronten og føler at jeg blir kvalm at det er så formelt. 

Noen som står i eller har stått i samme situasjon? Hva synes dere jeg burde gjøre?

Anonymkode: 53489...429

[AnonymBruker]

Jeg syns du bør lage enkel mat og ikke dolle deg opp, men fortsette å dra og invitere 😊

Anonymkode: 709ab...47e

[svartkatt]

Ikke snakk med de om hva du tenker hvertfall. 😖

[AnonymBruker]

For et styr. Da er jeg glad jeg har bare en til en venner og de heller bruker meg mye for skravell over en kopp te eller slappe av med en serie. Det kan hende vennene dine synes syklubben er mer enn nok siden dere lager så mye greier rundt det og det kan bli vanskelig å endre på det. 

Anonymkode: 0f2f4...5d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg syns du bør lage enkel mat og ikke dolle deg opp, men fortsette å dra og invitere 😊

Anonymkode: 709ab...47e

Hva tenker du de vil synes om jeg lager enkel mat mens de lager 3- og 4-retters? Og hvis de andre doller seg opp men jeg ikke gjør det? Jeg frykter at det da kan virke som om at jeg liksom driter litt i syforeningen. At jeg gir langt mindre tilbake enn det jeg får.

Anonymkode: 53489...429

[AnonymBruker]

Jeg skjønte ikke det med «bestevenninna». Hvis dere ikke har møttes på tomannshånd på halvannet år, er dere vel neppe bestevenninner?

Ang gjengen er jeg på din side. Liker ikke så godt å lage mat, er ikke så flink, og det blir alltid svindyrt, selv om det bare er middag og noe kake/dessert. Men med min tur en gang i året går det fint, da. Jeg ser også at en av de jeg omgås holder det veldig enkelt og billig, og det er akkurat like koselig hos henne som hos andre. Jeg synes heller ikke maten er så viktig, gi meg ei skive med brunost for den del! Det viktige er å møtes og prate sammen.

Men så er det jo noen som elsker å lage mat, og det er ikke sånn at de «har feil». Man må bare stå for den man er og akseptere forskjellene.

Anonymkode: d6ab7...0c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva tenker du de vil synes om jeg lager enkel mat mens de lager 3- og 4-retters? Og hvis de andre doller seg opp men jeg ikke gjør det? Jeg frykter at det da kan virke som om at jeg liksom driter litt i syforeningen. At jeg gir langt mindre tilbake enn det jeg får.

Anonymkode: 53489...429

Nei. Bare si det som det er. «Ja, her hos meg er det enkel kost som vanlig, men det er rikelig med mat.» Stå for den du er med hjertevarme og smil, vær den god varme interesserte vennen, så går det fint! Tenk at alle slapper av hos deg fordi de ikke er nervøse for ikke å måle seg med deg.

Anonymkode: d6ab7...0c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønte ikke det med «bestevenninna». Hvis dere ikke har møttes på tomannshånd på halvannet år, er dere vel neppe bestevenninner?

Ang gjengen er jeg på din side. Liker ikke så godt å lage mat, er ikke så flink, og det blir alltid svindyrt, selv om det bare er middag og noe kake/dessert. Men med min tur en gang i året går det fint, da. Jeg ser også at en av de jeg omgås holder det veldig enkelt og billig, og det er akkurat like koselig hos henne som hos andre. Jeg synes heller ikke maten er så viktig, gi meg ei skive med brunost for den del! Det viktige er å møtes og prate sammen.

Men så er det jo noen som elsker å lage mat, og det er ikke sånn at de «har feil». Man må bare stå for den man er og akseptere forskjellene.

Anonymkode: d6ab7...0c8

Vi er bestevenninner og har vært som tospann siden barndommen. Etter vi fikk barn samtidig så mistet vi mye kontakt, men det er jo helt naturlig og som forventet. Nå er barna våre såpass store at de ikke trenger tilsyn 24/7 og kan være hjemme alene. Da synes jeg man kan være litt mer fleksibel. Min hverdag er også travel som F, men jeg er villig til å lage rom for å treffe venner, eventuelt gjøre andre ting, som å ta meg en treningstur alene. Barna mine er vant med at noen ganger så skal foreldre gjøre X og Y. De har blitt oppdratt til å lage moro selv, samtidig ta ansvar, litt slik som for noen tiår siden. Altså, ikke det at jeg helt tilbakelent (til de som tenkte verste tilfelle her), men de er 10 og 12. 

Anonymkode: 53489...429

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei. Bare si det som det er. «Ja, her hos meg er det enkel kost som vanlig, men det er rikelig med mat.» Stå for den du er med hjertevarme og smil, vær den god varme interesserte vennen, så går det fint! Tenk at alle slapper av hos deg fordi de ikke er nervøse for ikke å måle seg med deg.

Anonymkode: d6ab7...0c8

Hmm, takk! Dette var et godt tips.

Anonymkode: 53489...429