Psyken etter voldelig forhold? Og hans endring avvoppførsel?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har et par spørsmål som jeg håper noen kan hjelpe meg med. Jeg har snakket med psykolog, men får aldri noe direkte svar på noe.(skal bytte, men har ikke time hos legen før om 2 uker). 
 

jeg var i et forhold hvor det var psykisk vold i bildet, egentlig fra begge sin side. Men jeg velger å tro at det fra min side var på grunn av hans behandling av meg, dette er også noe jeg har spørsmål om. 
 

så spørsmål;

1. er det normalt å være sint ig irritabel etter et sånt forhold? Jeg merker jeg blir lettere utålmodig på barnet mitt, irritert på de rundt meg og syntes nesten jeg har fått personligheten til han jeg var sammen med? 
 

2. er det normalt å bli sjalu og kontrollerende i et sånt forhold? Altså, jeg var det. Men det var aldri ment slemt, det var mer ment for å trygge meg selv. For jeg var alltid så redd da han var med venner, for han gjorde ting han ikke ville fortelle meg og fordi jeg var redd han ville finne noen andre enn meg. (Noe jeg tror kommer fra dårlig behandlig, så jeg følte ofte han ikke ville være med meg). 
noen ganger kunne kontrolleringen være i form av «kan dere ikke heller reise å finne på noe der? Istedenfor det stedet hu er» eller «kan du ikke sove over hos kompisen din en dag, istedenfor 2? Det er vel bedre enn ingenting, for jeg vil og mener du skal være en dag hjemme med meg og barna». «hvis dere skal ut å drikke, så vil jeg være med.siden jeg aldri har vært med før», «du skal ikke reise ut, før du hjelper til hjemme først», «hvis du reiser, får du komme å sove hjemme». Osv… 

sjalusien min var hakket verre, og rett og slett sykt…

men jeg føler og håper det er pga han som sagt. Han respekterte meg ikke, og slengte mye stygge ord til meg ofte. Han sa en gang han håpet ikke barnet arvet nesen min for jeg har så store nesebor, etter dette var jeg usikker og sjalu hver gang vi var rundt jenter med søte og fine neser og kommenterte dette til han. Jeg gråt foran speilet i flere måneder pga nesa mi og sliter fortsatt. 
 

En annen gang som jeg kom med at jeg ville sende han sexy video/bilde, for jeg ikke ville han skulle se porno. sa han det var greit og hvordan han ville ha bildet, men også «men pass på så magen din ikke henger da, for du har jo ikke så flat mage». 
 

dette er litt av det han har sagt til meg opp gjennom årene; 

«puppene dine ser ut som pyramider». 
«du har valker på halsen, håper ikke barna får det».

«du ser ut som et fleskeberg, så lo han og sa han kødda».

han skulle smøre magen min med olje da jeg gikk gravid, og pga hormoner hadde jeg fått mye hår på magen, da han starter å smøre bryter han ut «ÆSJ», jeg ble lei meg, og da han så jeg ble lei meg sier han «det der er bare ekkelt, fjern det». 
«du er så slem, du fortjener ikke at jeg er snill».

«du er så sjalu, du fortjener ikke»

»du kontrollerer meg og låser meg inn, ikke forvent at jeg er snill mot deg».

 

«kan du begynne å rydde ordentlig hjemme? Du gjør jo faen ingenting». Jeg er ufør, og gjorde nesten alt. Enda fikk jeg disse kommentarene ofte, uten at han gadd å løfte en finger. De få gangene han gjorde det, så var han flinkere enn meg, men tror han vasket 2-3 ganger i løpet av 5 år… 

«håper babyen dør i magen din, angrer på at jeg gjorde deg gravid, du er faen meg psyko». 
«jeg gidder ikke kjenne på magen din, det er jævlig kjedelig».

«har ingen interesse av å lese om svangerskap, du forteller meg alt uansett». De gangene jeg fortalte, viste han null interesse. 
da søsteren ble gravid, ble jeg sjalu på hun også. Han fortalte hu ALT jeg hadde lært han, hver gang hu lurte på noe, så stilte han opp. En gang sa jeg «kan du vær så snill ikke kjenne på magen hennes, da blir jeg veldig lei meg siden du aldri gadd å kjenne på meg». Da sa han «jeg gjør faen hva jeg vil for helvete, du bestemmer ikke over meg». 

«du har fått jævla mye strekkmerker etter graviditeten» sa han en gang jeg satt med magen ute…

»hvordan tør du å gå sånn med magen ute da morra di er her?»

«jeg vil ikke ha deg med, du er sjalu» 

«jeg orker deg ikke mer» «du gjør meg kvalm» «hold kjeft» sa han alltid hvis jeg prøvde å snakke om noe. Eller «snakker du mer nå, så blir jeg jævlig forbanna» da endre jeg som regel med å unnskylde meg og slutte å snakke… 

kunne ramset opp 10000 andre ting også, men dette er det jeg kom med nå.. 
 

han endret seg også hvis andre var tilstede. Ute blandt folk holdt han rundt meg, lekte med barnet og gjorde det jeg maste om på hjemmefronten…hjemme fikk jeg så vidt jeg kos, hvis jeg spurte. Eneste jeg kunne få var sex..noe jeg etterhvert hadde mot min vilje, bare for å ha gjort det. Jeg mistet totalt sexlyst og lyst på han etterhvert, for jeg følte meg misbrukt. Jeg har fortsatt den dag i dag, 0 lyst på han seksuelt og blir dårlig av tanken på han. Andre kan tenne meg, men ikke han.(i fantasiene). 
 

 

det er også flere hendelser med barna. Alt dette har jeg skrevet opp i notater på tlf min… 

 

3. problemet nå da vi ikke er sammen, er at jeg enda er litt kontrollerende og sjalu. For jeg er livredd han skal finne noen andre, livredd for at jeg ønsker han og kanskje vil være sammen med han. Så jeg spør ofte hvem han er med, hvor han er osv. jeg tenker ofte på han med en annen, og blir helt ødelagt innvendig. Får veldige smerter i brystet og begynner å gråte. Klarer ikke se for meg at jeg klarer å håndtere det st han går videre… og han har endret helt personlighet nå. Han er snill! Han er så snill med barna, hjelper meg med alt mulig og har endret seg totalt  han sier han har slem før pga meg… 

 

4. etter det ble slutt og lang tid uten sexlyst. Snudde det brått og jeg var plutselig tent 24/7. jeg kunne bli kåt av å se en legg liksom, alt. Ble tent av absolutt ALT. Hvis jeg blomst minnet meg om sex, kunne jeg bli tent. Dette var ekstremt slitsomt og skremte meg, for jeg var livredd det var noe feil med meg…det har gått over nå. Men jeg lurer på om dette er noe man kan oppleve etter man har hatt det vondt? 
 

jeg prøver ikke å rettferdiggjøre det jeg hwr gjort, men jeg føler selv at jeg ble usikker av han…og usikkerhet er vel roten til sjalusi og kontrollerende oppførsel vel? 
jeg har også vært sint de gangene jeg har vært sjalu/kontrollerende og virkelig vært hard på «det gjør du ikke, for da får du ikke ditt og datt»…så er langt ifra uskyldig selv. Men lurer uansett på det jeg spør om her da… 

 

Anonymkode: 461da...d63

[AnonymBruker]

Det er ingen som kan gi deg svarene du etterspør bortsett fra deg selv om du er i stand til å være ærlig med deg, og ikke finne unnskyldninger for hvorfor du gjør som du gjør. 

Det er normalt å reagere unormalt i en unormal situasjon, men det er ikke like normalt å fortsette dette mønsteret etter at man har brutt ut av situasjonen - i allefall ikke over lang tid, da er det noe du må jobbe med for egen del såvel som barnet/barna dine. 

Selv de med diagnoser som for eksempel ptsd må jobbe hele tiden med seg selv for å bli bedre og  ha det bedre - ingen andre kan "fikse" deg for deg, det må du gjøre selv. 

Anonymkode: 94ea4...bb9