Dårlig samvittighet for å flytte hjemmefra

[AnonymBruker]

Jeg er 18 år og skal studere etter sommer, men klarer ikke å søke studiet jeg faktisk ønsker da jeg ikke har hjerte til å flytte fra foreldrene mine. Nå har jeg et studie der jeg kan bo hjemme på første valg, men jeg ønsker egentlig et studie der jeg må flytte 2 timer hjemmefra. Jeg vet at foreldrene mine kommer til å synes det er veldig trist, men jeg vet og at de kommer til å klare seg. Men jeg klarer det bare ikke. Jeg er redd for at om jeg søker studiet jeg faktisk ønsker så kommer jeg til å få det forferdelig pga. samvittigheten min.

 

Hva gjør jeg?

 

Anonymkode: 70079...b5f

[AnonymBruker]

Gjør hva som vil være til det beste for deg. Det er ditt liv. Du skal jobbe med hva du vil i fremtiden.  Ta ikke til takke med det nest beste pga samvittighet.  Det vil ordne seg. Er slik for alle foreldre når barna forlater redet.

Anonymkode: df547...6ca

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn som er russ nå, som deg. Hun søker seg 50 mil unna her vi bor, og jeg håper av hele mitt hjerte at hun kommer inn. Jeg kommer til å savne henne, men jeg ønsker veldig at hun får gjøre det hun har lyst til.

Dine foreldre ønsker ikke at du setter egne ønsker på vent pga dem! Gjør det DU har lyst til!

Anonymkode: b0e09...8ae

[AnonymBruker]

De vil at du skal gjøre det beste ut av ditt liv. 

Noe av det jeg har vokst mest på i mitt liv var å flytte hjemmefra for å studere, mange mil unna. Det var vondt for meg, og sikkert vondere for dem. Men det er noe av det mest givende jeg har gjort. Og etter to år møtte jeg også han jeg har vært gift med i veldig mange år nå, som jeg aldri hadde truffet om jeg hadde blitt boende i hjembygda. Som også har stått støtt med min og mine foreldres side nå når alderdom, og også dødsfall, har krevd sitt av dem. 

Anonymkode: 90db7...404

[AnonymBruker]

Som mor ønsker jeg at mine barn gjør alt for å oppfylle sine drømmer, om det er skole, jobb eller noe annet. Jeg ville hatet at de på grunn av meg ikke gjorde det de hadde mest lyst til. 

Selvsagt savner jeg de, jeg er skilt så det ble ekstra tomt hjemme. Men jeg vet at de har det bra. Vi snakkes, snappes eller meldes ofte. 

2 timer hjemmefra er ingenting, du kan reise hjem noen helger. Min datter (21) flyttet først til en annen kant av landet, deretter til et annet land i Europa. Jeg har vært (og er fremdeles) bekymret for henne, alt som kan skje ute i den store verden. Men jeg tenker det helst går bra og heier på henne 😊

Anonymkode: e2779...9e1

[Kattugla]

Husk at foreldrene dine ønsker at du skal ha det bra og få oppleve ting og ta egne valg i livet! Klart at de vil savne deg, men de unner deg jo å fly ut av reiret, det er tross alt sånn det skal være! 😊

[AnonymBruker]

Kjære deg! Du må selvsagt ta det studiet som passer best for deg. Foreldrene dine kommer sikkert til å savne deg, men de klarer seg. De har hverandre. Lykke til🩷

Anonymkode: 1bcce...d4d

[AnonymBruker]

Som foreldre, så håper jeg inderlig at barnet ikke vil begrense seg og sitt liv pga meg.

Lev livet ditt for deg, og ingen andre! Søk på det du ønsker. Og om foreldrene dine blir triste, javel. Da blir de det. Det er ikke din oppgave å holde smilet på munnen deres. Husk det. 

Anonymkode: 0cfd4...a84

[AnonymBruker]

Det er litt trist når barna flytter ut for oss foreldre, men ikke på en sånn måte som du tror. Det er mer ett vemod blandet med håp og stolthet.

Dersom de sier det blir trist når du flytter så er det fordi de vil at du skal vite at de er glade i deg og synes det har vert en fin tid mens du har bodd hjemme. Det betyr ikke at de ikke vil at du skal flytte. De har nok bare ordlagt seg litt feil. 

Du skal følge drømmene dine og ikke ha dårlig samvittighet for det! 

Er det noe vi foreldre ønsker for barna våre er det nettopp at de skal stå stødig på egne ben, utforske verden og følge drømmene sine. 

Anonymkode: 26881...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

2 timer hjemmefra er ingenting, du kan reise hjem noen helger. Min datter (21) flyttet først til en annen kant av landet, deretter til et annet land i Europa. Jeg har vært (og er fremdeles) bekymret for henne, alt som kan skje ute i den store verden. Men jeg tenker det helst går bra og heier på henne 😊

Anonymkode: e2779...9e1

Mamma bekymret seg mye, men oppfordret meg alltid til å leve mitt liv. Jeg har studert på andre siden av landet, tatt utveksling på andre siden av verden, flyttet rundt i Norge og i utland med jobb. 

Det har aldri skjedd noe vondt eller traumatisk med meg. Jeg har levd et helt fantastisk liv. Mamma er ikke her lenger. Likevel har det aldri vært anger over at det ikke var mer tid, for jeg vet at alt jeg har gjort har betydd mer for henne enn om jeg hadde blitt værende på hjemplassen. 

Anonymkode: 90db7...404

[Hareena]

Jeg tror du overvurderer dine foreldres ønske om å ha en voksen datter boende hjemme. 

Alle vil det beste for barna sine og det beste for deg er ditt ønskestudium. 

Selv om de kanskje sier det blir trist når du flytter hjemmefra, kan det være en omskriving av å fortelle hvor glade de er i deg.

Hvem vet, kanskje de i hemmelighet spretter sjampanjen når du er ute av huset selv om de legger an en sorgfull mine den dagen det skjer.

Store barn tar stor plass.

 

Endret 15. mai 2024 av Hareena

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er 18 år og skal studere etter sommer, men klarer ikke å søke studiet jeg faktisk ønsker da jeg ikke har hjerte til å flytte fra foreldrene mine. Nå har jeg et studie der jeg kan bo hjemme på første valg, men jeg ønsker egentlig et studie der jeg må flytte 2 timer hjemmefra. Jeg vet at foreldrene mine kommer til å synes det er veldig trist, men jeg vet og at de kommer til å klare seg. Men jeg klarer det bare ikke. Jeg er redd for at om jeg søker studiet jeg faktisk ønsker så kommer jeg til å få det forferdelig pga. samvittigheten min.

 

Hva gjør jeg?

 

Anonymkode: 70079...b5f

Hva faen er dette for noe tull

Anonymkode: 5917b...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er 18 år og skal studere etter sommer, men klarer ikke å søke studiet jeg faktisk ønsker da jeg ikke har hjerte til å flytte fra foreldrene mine. Nå har jeg et studie der jeg kan bo hjemme på første valg, men jeg ønsker egentlig et studie der jeg må flytte 2 timer hjemmefra. Jeg vet at foreldrene mine kommer til å synes det er veldig trist, men jeg vet og at de kommer til å klare seg. Men jeg klarer det bare ikke. Jeg er redd for at om jeg søker studiet jeg faktisk ønsker så kommer jeg til å få det forferdelig pga. samvittigheten min.

 

Hva gjør jeg?

 

Anonymkode: 70079...b5f

Du gjør det som du har lyst til. Lytt til deg selv. Du er 18år no og framtiden er forann deg! Dette må du velge selv! Dine foreldre visste at denne dagen kom, selv om det blir trist blir det også fint!

Anonymkode: 88003...637

[Jdz]

Altså, 2 timer er jo ingenting! Du planlegger vel ikke å bo hjemme med mor og far resten av ditt liv? For all del, jeg kjenner igjen følelsene av dårlig samvittighet  og tenker av og til på hvordan det skal bli når foreldrene mine blir så gamle at de må ha mer hjelp, men jeg bor 12 timer unna med fly!

Med to timer reisevei kan du besøke foreldrene dine hver helg om du vil.

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som er som deg, veldig fokusert på mine følelser. Som mamma er mitt eneste ønske at hen skaper seg et godt liv. Jeg er alltid her, uansett.

Mitt barn og jeg har jevnlig kontakt via sosiale medier, så vi snakker nesten bedre med hverandre nå enn vi gjorde da vi bodde sammen.

Som flere har nevnt - dette er en overgang som både barn og foreldre kan oppleve som tung. Men at det oppleves vanskelig betyr at dere har en god relasjon. Det er det ikke alle som har.

Og som flere mødre her har sagt; den største gleden mitt barn kan gi meg er å skape seg et liv ut fra egne ønsker. 

Anonymkode: 281b1...357

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva faen er dette for noe tull

Anonymkode: 5917b...615

Ble du ikke elsket nok da du var yngre, eller skal du bare trolle?

Anonymkode: 281b1...357