Flere som synes det var tungt å avslutte psykologbehandlingen selv om man har blitt frisk nok til å avslutte?

[AnonymBruker]

Jeg går til psykolog hos DPS og holder på å avslutte behandlingen nå. Psykologen skal slutte, jeg er frisk nok til avslutte behandlingen og jeg har heller ikke noe lyst til å starte hos ny psykolog. Likevel ble jeg svært trist da psykologen sa hun skulle slutte.  Psykologen sa hun kom til å tenke på meg selv om hun sluttet, det var faktisk litt trøst selv om jeg skjønner jo at hun ikke kommer til å tenke på meg siden hun har alt mulig annet å tenke på.

Jeg har ingen venner, kjæreste eller noe slikt. Så kanskje det er med å gjøre det ekstra trist at psykologbehandlingen tar slutt. Selv om jeg er helt enig i at jeg er frisk nok til å avslutte behandlingen. I tillegg har jeg ikke lyst til å få meg en "ny venn" ved å få ny psykolog. 

Anonymkode: 24279...bd3

[AnonymBruker]

Jeg gråt litt da jeg var ferdig og friskmeldt hos min behandler. Man blir knyttet til dem når man har fått til dem over lengre tid. Livet går heldigvis videre uten dem også selv om det er trist. Har du sjekket om det er noen sosiale tilbud i området hvor du bor for å få bygge litt nettverk? 

Jeg var fryktelig ensom, men fant et dagtilbud i min kommune for psykisk syke. Det har vært en arene hvor jeg har funnet gode venner og mye støtte. 

Anonymkode: ee57e...526

[AnonymBruker]

Jeg går fortsatt til psykolog så vet ikke hvordan det blir når jeg slutter, men følte det veldig sånn ang enkelte miljøpersonale da jeg ble utskrevet etter å ha vært innlagt i flere måneder. 

Anonymkode: 60429...2a8

[AnonymBruker]

Det er vemodig å avslutte langvarige terapier. Også for oss som sitter på motsatt side på bordet. Jeg pleier å merke at avslutning nærmer seg når samtalene begynner å bli mer dagligdagse. 

Og det hender jeg tenker litt på tidligere klienter. Håper at de har det bra, lurer på hvordan det har gått. 

Men å avslutte terapi ved tilfriskning er riktig. Det er som å lære barn å sykle. Du må slippe dem når de er klar 😊

 

Anonymkode: 1641b...808

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg gråt litt da jeg var ferdig og friskmeldt hos min behandler. Man blir knyttet til dem når man har fått til dem over lengre tid. Livet går heldigvis videre uten dem også selv om det er trist. Har du sjekket om det er noen sosiale tilbud i området hvor du bor for å få bygge litt nettverk? 

Jeg var fryktelig ensom, men fant et dagtilbud i min kommune for psykisk syke. Det har vært en arene hvor jeg har funnet gode venner og mye støtte. 

Anonymkode: ee57e...526

Takk for svar. 

Jeg burde absolutt fått meg noen venner. Men har både sosial angst og asperger så det er ikke lett.  Men jeg skal være på et kommunalt tilbud hvor målet er at jeg skal få venner. 

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg går fortsatt til psykolog så vet ikke hvordan det blir når jeg slutter, men følte det veldig sånn ang enkelte miljøpersonale da jeg ble utskrevet etter å ha vært innlagt i flere måneder. 

Anonymkode: 60429...2a8

Ja, det blir nok det samme. 

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er vemodig å avslutte langvarige terapier. Også for oss som sitter på motsatt side på bordet. Jeg pleier å merke at avslutning nærmer seg når samtalene begynner å bli mer dagligdagse. 

Og det hender jeg tenker litt på tidligere klienter. Håper at de har det bra, lurer på hvordan det har gått. 

Men å avslutte terapi ved tilfriskning er riktig. Det er som å lære barn å sykle. Du må slippe dem når de er klar 😊

 

Anonymkode: 1641b...808

Var delvis fordi samtalene ble dagligdagse og ikke kun om mørke tanker og anger om fortiden at jeg også følte at behovet for psykologbehandling var borte. Det og at jeg faktisk hadde sluttet med de mørkes tankene og at jeg klarte å fokusere på nåtid og fremtid og ikke kun fortiden. 

Jeg hadde gått til psykologen i nesten 3 år så det var i hvert fall langvarig for meg. Med unntak av foreldre så tror jeg ikke jeg har hatt en like lang relasjon med noen. Har aldri hatt venner i så lang tid som 3 år. 

Er som sagt enig i at behandlingen måtte stoppe.  Det var bare trist at den sluttet likevel selv om jeg følte at det var riktig at den tok slutt.  Har som sagt på en måte sett psykologen som en venn i tillegg til behandler. 

TS

Anonymkode: 24279...bd3

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Og det hender jeg tenker litt på tidligere klienter. Håper at de har det bra, lurer på hvordan det har gått. 

Anonymkode: 1641b...808

Det var også noe jeg håpte på. Jeg skulle på en måte ønske at psykologen så at det ordnet seg for meg også etter behandlingen. Skjønner selvsagt at det ikke er mulig, behandlingen er jo avsluttet. Og jeg skjønner også at hun har alt for mange å tenke på til å tenke på meg. I tillegg har hun et liv utenfor psykologkontoret. 

Har hatt veldig lyst til at psykologen skulle se at jeg klarte meg på egenhånd. 

TS

Anonymkode: 24279...bd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Takk for svar. 

Jeg burde absolutt fått meg noen venner. Men har både sosial angst og asperger så det er ikke lett.  Men jeg skal være på et kommunalt tilbud hvor målet er at jeg skal få venner. 

TS

Anonymkode: 24279...bd3

Der jeg går på dagtid er det flere med dine diagnoser. Jeg selv har hatt veldig mye angst, men det har blitt bedre etter jeg begynte å gå på dagtilbudet her. Jeg har blitt veldig mye tryggere på meg selv når jeg har fått prøve meg på en sosial arena hvor det ikke var noen forventninger til meg. Det har vært deilig å bli kjent med andre som også har sine ting de sliter/har slitt med. Man trenger liksom ikke å holde fasaden like mye der. Håper du kan finne litt av det samme der du skal prøve deg. Lykke til 😊

Anonymkode: ee57e...526

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Der jeg går på dagtid er det flere med dine diagnoser. Jeg selv har hatt veldig mye angst, men det har blitt bedre etter jeg begynte å gå på dagtilbudet her. Jeg har blitt veldig mye tryggere på meg selv når jeg har fått prøve meg på en sosial arena hvor det ikke var noen forventninger til meg. Det har vært deilig å bli kjent med andre som også har sine ting de sliter/har slitt med. Man trenger liksom ikke å holde fasaden like mye der. Håper du kan finne litt av det samme der du skal prøve deg. Lykke til 😊

Anonymkode: ee57e...526

Takk for svar.  

Ts

Anonymkode: 24279...bd3

[Daria]

Min psykolog slutter til sommeren, da vil jeg ha gått hos ham stort sett ukentlig i nesten tre år, og jeg har blitt overrasket over hvor sterke følelser jeg har rundt det og hvor vanskelig jeg synes det er. Det er et menneske jeg har blitt knyttet til og som har betydd mye for meg som forsvinner ut av livet mitt, og ikke minst er det en veldig spesiell relasjon som man investerer mye i og hvor man er veldig sårbar, sånn sett er det ikke så rart å kjenne på sorg når det blir borte.

-Terapi er litt som støttehjul - når du er vant til å ha dem må man jo regne med litt knall og fall når du må klare deg uten, kommenterte han en gang jeg syntes en litt lang feriepause var i overkant merkbar, og det er jo egentlig et godt bilde.

[AnonymBruker]

Daria skrev (1 time siden):

Min psykolog slutter til sommeren, da vil jeg ha gått hos ham stort sett ukentlig i nesten tre år, og jeg har blitt overrasket over hvor sterke følelser jeg har rundt det og hvor vanskelig jeg synes det er. Det er et menneske jeg har blitt knyttet til og som har betydd mye for meg som forsvinner ut av livet mitt, og ikke minst er det en veldig spesiell relasjon som man investerer mye i og hvor man er veldig sårbar, sånn sett er det ikke så rart å kjenne på sorg når det blir borte.

-Terapi er litt som støttehjul - når du er vant til å ha dem må man jo regne med litt knall og fall når du må klare deg uten, kommenterte han en gang jeg syntes en litt lang feriepause var i overkant merkbar, og det er jo egentlig et godt bilde.

Det var en fin kommentar, skal ta vare på den.  @Daria Tenker du at du vil finne en ny psykolog eller slutter du?

Anonymkode: 0c612...4e4

[Daria]

Jeg er ikke helt klar for å gi slipp på støttehjulene mine... Planen er, med hjelp av nåværende, å finne en ny, hvilket fører med seg enda flere kompliserte følelser, men jeg har jo tro på at det blir bra, selv om det å bygge en ny relasjon blir krevende. 

[AnonymBruker]

Daria skrev (7 minutter siden):

Jeg er ikke helt klar for å gi slipp på støttehjulene mine... Planen er, med hjelp av nåværende, å finne en ny, hvilket fører med seg enda flere kompliserte følelser, men jeg har jo tro på at det blir bra, selv om det å bygge en ny relasjon blir krevende. 

Skjønner. Kan jeg spørre hvorfor du går til psykolog og hvorfor du vil fortsette etter tre år med samtaler hver uke? Eller, hvorfor du ikke føler deg ferdig, hvis du skjønner? 

Anonymkode: 63ea3...2b3

[AnonymBruker]

2 hours ago, Daria said:

Min psykolog slutter til sommeren, da vil jeg ha gått hos ham stort sett ukentlig i nesten tre år, og jeg har blitt overrasket over hvor sterke følelser jeg har rundt det og hvor vanskelig jeg synes det er. Det er et menneske jeg har blitt knyttet til og som har betydd mye for meg som forsvinner ut av livet mitt, og ikke minst er det en veldig spesiell relasjon som man investerer mye i og hvor man er veldig sårbar, sånn sett er det ikke så rart å kjenne på sorg når det blir borte.

-Terapi er litt som støttehjul - når du er vant til å ha dem må man jo regne med litt knall og fall når du må klare deg uten, kommenterte han en gang jeg syntes en litt lang feriepause var i overkant merkbar, og det er jo egentlig et godt bilde.

Takk for svar. Ja, veldig spesiell relasjon man har med psykologen. Jeg har som sagt også asperger og sosial anst og har ikke venner eller kjæreste. Så for meg så har jeg ikke andre relasjoner enn til psykolog og foreldre og foreldre blir noe veldig annerledes nå som jeg er voksen. 

5 minutter siden, Daria said:

Jeg er ikke helt klar for å gi slipp på støttehjulene mine... Planen er, med hjelp av nåværende, å finne en ny, hvilket fører med seg enda flere kompliserte følelser, men jeg har jo tro på at det blir bra, selv om det å bygge en ny relasjon blir krevende. 

Selv er jeg klar for å fjerne støttehjulet. Jeg kjente også på dette at å bygge en relasjon til ny psykolog ble krevende og da ble det for meg ikke verdt det. 

TS

Anonymkode: 24279...bd3

[Daria]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Skjønner. Kan jeg spørre hvorfor du går til psykolog og hvorfor du vil fortsette etter tre år med samtaler hver uke? Eller, hvorfor du ikke føler deg ferdig, hvis du skjønner? 

Anonymkode: 63ea3...2b3

En del av grunnen, både til at jeg begynte og til at jeg fortsetter, handler om å akseptere og å lære å leve med kronisk sykdom som har medført ganske store livsendringer - det er en fortsatt pågående prosess både i helsevesenet og i hodet mitt, og jeg har stor nytte av å ha noen å støtte meg til og snakke med i den forbindelse. 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Selv er jeg klar for å fjerne støttehjulet. Jeg kjente også på dette at å bygge en relasjon til ny psykolog ble krevende og da ble det for meg ikke verdt det. 

TS

Anonymkode: 24279...bd3

Det er helt klart en vurdering man må gjøre. Jeg landet på at det var verdt et forsøk, av så mange grunner - om det var det riktige valget gjenstår å se.

[AnonymBruker]

Just now, Daria said:

En del av grunnen, både til at jeg begynte og til at jeg fortsetter, handler om å akseptere og å lære å leve med kronisk sykdom som har medført ganske store livsendringer - det er en fortsatt pågående prosess både i helsevesenet og i hodet mitt, og jeg har stor nytte av å ha noen å støtte meg til og snakke med i den forbindelse. 

Det er helt klart en vurdering man må gjøre. Jeg landet på at det var verdt et forsøk, av så mange grunner - om det var det riktige valget gjenstår å se.

Håper det ordner seg for deg. 

TS

Anonymkode: 24279...bd3

[AnonymBruker]

Vi er vanedyr, så det er ikke så rart at du kjenner på det. Dèt hadde du kjent på, selv om psykologen hadde fortsatt. Man skal ikke overbehandles, heller  

Anonymkode: 88787...edd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi er vanedyr, så det er ikke så rart at du kjenner på det. Dèt hadde du kjent på, selv om psykologen hadde fortsatt. Man skal ikke overbehandles, heller  

Anonymkode: 88787...edd

Ja vi er vanedyr og selv er jeg veldig glad i vaner. 

Enig i at man ikke skal overbehandles. Det var egentlig ikke med behandling jeg ønsket fra psykologen min. Jeg synes bare det er trist hun forsvinner ut av livet mitt. Men skjønner jo at hun ikke kunne fortsette å bruke tid på meg kun for å være venninnen min. 

TS

Anonymkode: 24279...bd3

[AnonymBruker]

Det er et rent helvete å avslutte behandling 🙈 Huff… 

Anonymkode: bf17c...0cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg var fryktelig ensom, men fant et dagtilbud i min kommune for psykisk syke. Det har vært en arene hvor jeg har funnet gode venner og mye støtte

Er det noe slikt i Oslo kommune? Jeg er veldig ensom og har dessverre ikke ressurser til å delta i hobby-aktiviteter..

Anonymkode: 0536c...bbc

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er et rent helvete å avslutte behandling 🙈 Huff… 

Anonymkode: bf17c...0cf

Jepp.

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det noe slikt i Oslo kommune? Jeg er veldig ensom og har dessverre ikke ressurser til å delta i hobby-aktiviteter..

Anonymkode: 0536c...bbc

Trist at du også er veldig ensom. Håper det er et godt tilbud er du bor og at du finner tilbudet og får redusert ensomheten .

TS

Anonymkode: 24279...bd3