AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #1 Skrevet 15. mai 2024 Jeg føler meg så låst å ensom i dette svangerskapet, føler meg kvelt. Svangeskapet ble veldig tungt med 100% sykemeldt å for det meste sengeliggende. Samboer å jeg bare krangler, det er sikkert slitsomt at jeg ble så dårlig å fikk et risikosvangerskap. Jeg gråter mye å må egentlig innrømme at jeg har blandete følelser ang svangerskapet. Gleder meg til gutten kommer men jeg hadde ikke gjort dette igjen. Flere som er i samme båt? Anonymkode: bebed...c48 9
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #2 Skrevet 15. mai 2024 Hvorfor krangler dere så mye? Har det kommet i graviditeten? Anonymkode: 32ee6...a7a 1
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #3 Skrevet 15. mai 2024 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Hvorfor krangler dere så mye? Har det kommet i graviditeten? Anonymkode: 32ee6...a7a Jeg vet egentlig ikke, men fra min side så føler jeg han mangler forståelse å omsorg for meg. Jeg rydder å vaker å slikt lell om jeg ikke burde, han gidder rett og slett ikke. Å kommunikasjonen er kjempe dårlig, ja alt dette kom etter svangerskapet. Anonymkode: bebed...c48 5
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #4 Skrevet 15. mai 2024 Huff, jeg hadde litt samme følelsen. Min eks forsto ingenting av at jeg hadde behov for å ligge på sofaen og sove litt etter jobb, han ble så sur av at jeg ikke orka å finne på like mye som før. Jeg måtte sitte oppreist og se på at han gamet på kveldene bare for å gjøre ham fornøyd. Og om jeg ikke orket så truet han med å gå fra meg. Jeg var så hormonell og fortvilt at jeg ikke en gang klarte å tenke på at jeg burde gå fra ham når han oppførte seg på den måten. Det ble ikke så mye bedre da barnet kom dessverre, han forventet at livet skulle fortsette som før. Han skulle ikke gjøre noe som helst annerledes, og jeg skulle være som før (bare ta vare på babyen i tillegg). Ble et mareritt. Om han fortsetter å være dust så anbefaler jeg i hvert fall å snakke med noen. Lege, helsesøster, eller hvem som helst. Jeg var så flau over at jeg hadde valgt en sånn mann å få barn med at jeg ikke klarte å si noe som helst. Selv da jeg fikk fødselsdepresjon og ble suicidal så sa jeg ingenting om hva jeg hadde å slite med hjemme. Og jeg holdt ut i to år, da måtte jeg bare gå. Jeg håper det løser seg for dere, og at det bare er uvant for ham men at han venner seg til det ❤️ Anonymkode: cb770...0b5 5
mommyaka Skrevet 15. mai 2024 #5 Skrevet 15. mai 2024 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg vet egentlig ikke, men fra min side så føler jeg han mangler forståelse å omsorg for meg. Jeg rydder å vaker å slikt lell om jeg ikke burde, han gidder rett og slett ikke. Å kommunikasjonen er kjempe dårlig, ja alt dette kom etter svangerskapet. Anonymkode: bebed...c48 Var han slikt for du ble gravid? Dere må iallefall snakk sammen nå om ikke blir du kanskje en av de damene her inne på kg som har mannfolk som ikke gjør noe
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #6 Skrevet 15. mai 2024 mommyaka skrev (3 timer siden): Var han slikt for du ble gravid? Dere må iallefall snakk sammen nå om ikke blir du kanskje en av de damene her inne på kg som har mannfolk som ikke gjør noe Han var ikke slik før, mulig jeg bare ikke merket det før nå. Har snakket med han nå i dag, å han vrir det over på meg, at jeg er utakknemlig å ufin som tar opp dette med han. Han har stengt seg inne på soverommet nå, drikker å gamer å nekter å komme ut til stuen. Anonymkode: bebed...c48
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #7 Skrevet 15. mai 2024 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Han var ikke slik før, mulig jeg bare ikke merket det før nå. Har snakket med han nå i dag, å han vrir det over på meg, at jeg er utakknemlig å ufin som tar opp dette med han. Han har stengt seg inne på soverommet nå, drikker å gamer å nekter å komme ut til stuen. Anonymkode: bebed...c48 Dere må til parterapi NÅ. Ta kontakt med familievernkontoret. Vil han ikke være med så går du selv, da får du snakket med noen og du får samtidig sett hvor høyt han setter forholdet deres. Anonymkode: 32ee6...a7a 1 2
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #8 Skrevet 15. mai 2024 Dere har begge behov for omsorg, men dere klarer ikke å gi til hverandre fordi dere har en form for stahet. En av dere må krabbe ned fra høyden dere sitter på for å møte den andre. Her hjelper det ikke å tenke "Jeg fortjener mer omsorg" for her handler det om å redde forholdet for felles barn. Anonymkode: 9116d...abf 2 2
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #9 Skrevet 15. mai 2024 Kanskje du kan bruke tiden du har tid overs på å lære deg forskjell på å og og? 😁 Anonymkode: 0ee4e...7f1 1
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #10 Skrevet 15. mai 2024 Gå fra han nå, så flytter du og føder barnet mens du bor alene. Da slipper du 50% fordeling og at en udugelig mann skal ta vare på et lite barn alene. Når man ikke bor sammen når barnet blir født, får du foreldreretten selv. Han høres helt ape ut. Sitte og game når den gravide kvinnen hans er fortvilet.... jeg har ikke ord. Null medfølelse og sympati for hvordan det er å gå gravid og særlig i et vanskelig svangerskap. Han burde anstrenge seg skikkelig for å ta vare på deg, når du bærer frem hans barn! Men nei... Menn skjønner virkelig ikke hvordan de skal være en god partner ofte. Anonymkode: e0010...6bd 2 3
mommyaka Skrevet 15. mai 2024 #11 Skrevet 15. mai 2024 AnonymBruker skrev (22 minutter siden): Kanskje du kan bruke tiden du har tid overs på å lære deg forskjell på å og og? 😁 Anonymkode: 0ee4e...7f1 Føler du deg bedre nå? 5
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #12 Skrevet 15. mai 2024 AnonymBruker skrev (27 minutter siden): Kanskje du kan bruke tiden du har tid overs på å lære deg forskjell på å og og? 😁 Anonymkode: 0ee4e...7f1 Så stakkarslig kommentar Anonymkode: 32ee6...a7a 5
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #13 Skrevet 15. mai 2024 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Kanskje du kan bruke tiden du har tid overs på å lære deg forskjell på å og og? 😁 Anonymkode: 0ee4e...7f1 Kommer jeg aldri til å klare, har sterk grad av dysleksi. Så da får du eventuelt drite i tråden, å forsette med ditt. Ts Anonymkode: bebed...c48 1 2
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #14 Skrevet 15. mai 2024 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Dere har begge behov for omsorg, men dere klarer ikke å gi til hverandre fordi dere har en form for stahet. En av dere må krabbe ned fra høyden dere sitter på for å møte den andre. Her hjelper det ikke å tenke "Jeg fortjener mer omsorg" for her handler det om å redde forholdet for felles barn. Anonymkode: 9116d...abf Jeg er helt enig, jeg er nok veldig sårbar, ser han nok ikke slik han er vant til. Men han sa at han håper barnet dør i magen så jeg vet ikke lengre, dette er en mann på over 40, vi fikk hjelp til å bli gravide, kanskje han har ombestemt seg, kanskje han og føler på en kvelende følelse. Ts Anonymkode: bebed...c48 2
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #15 Skrevet 15. mai 2024 Hvor gamle er dere? Får inntrykk av dere er i tenårene, eller tidlig tyveårene Anonymkode: e06f2...28a
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #16 Skrevet 15. mai 2024 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Jeg er helt enig, jeg er nok veldig sårbar, ser han nok ikke slik han er vant til. Men han sa at han håper barnet dør i magen så jeg vet ikke lengre, dette er en mann på over 40, vi fikk hjelp til å bli gravide, kanskje han har ombestemt seg, kanskje han og føler på en kvelende følelse. Ts Anonymkode: bebed...c48 😳😳😳😳😳 Jeg anbefaler deg å finne noen å snakke med ASAP. Det er ikke bra for deg å gå rundt med dine egne greier og å bli møtt av barnefaren med slikt. Det kan også være mulig at han er på vei inn i depresjon (uten at det gjør det mer greit å si sånt). ❤️ Anonymkode: c3996...0d3
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #17 Skrevet 15. mai 2024 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Dere har begge behov for omsorg, men dere klarer ikke å gi til hverandre fordi dere har en form for stahet. En av dere må krabbe ned fra høyden dere sitter på for å møte den andre. Her hjelper det ikke å tenke "Jeg fortjener mer omsorg" for her handler det om å redde forholdet for felles barn. Anonymkode: 9116d...abf ENIG her ❤️ dette er vanskelig for begge, og dere trenger begge forståelse. Som dere kanskje ikke kan gi hverandre akkurat nå - derfor er andre råd om hjelp utenfra veldig viktig. Anonymkode: 3dca5...d31
Perle Skrevet 15. mai 2024 #18 Skrevet 15. mai 2024 (endret) AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Jeg er helt enig, jeg er nok veldig sårbar, ser han nok ikke slik han er vant til. Men han sa at han håper barnet dør i magen så jeg vet ikke lengre, dette er en mann på over 40, vi fikk hjelp til å bli gravide, kanskje han har ombestemt seg, kanskje han og føler på en kvelende følelse. Ts Anonymkode: bebed...c48 NÅ MÅ DU VÅKNE OPP HER! Du forstår dette, at du må pakke å reise hjem til din famile, eller legge en plan så du får deg noe eget mens du ennå er mobil og barnet ikke födt?! Du vil IKKE ha delt omsorg med denne mannen! Endret 15. mai 2024 av Perle 1 1
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #19 Skrevet 15. mai 2024 11 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg er helt enig, jeg er nok veldig sårbar, ser han nok ikke slik han er vant til. Men han sa at han håper barnet dør i magen så jeg vet ikke lengre, dette er en mann på over 40, vi fikk hjelp til å bli gravide, kanskje han har ombestemt seg, kanskje han og føler på en kvelende følelse. Ts Anonymkode: bebed...c48 Herregud for et vemmelig utsagn. Faktisk helt utilgivelig! Stakkars deg 😭❤️ Du bør få hjelp til å gå! Anonymkode: 3a4d3...497
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2024 #20 Skrevet 15. mai 2024 Perle skrev (2 minutter siden): NÅ MÅ DU VÅKNE OPP HER! Du forstår dette, at du må pakke å reise hjem til din famile, eller legge en plan så du får deg noe eget mens du ennå er mobil og barnet ikke födt?! Du vil IKKE ha delt omsorg med denne mannen! Ja jeg innser det nå, jeg eier huset vi bor i. Så det er han som må flytte ut. Ts Anonymkode: bebed...c48 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå