Sykelig sjenanse endte i skilsmisse

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært sjenert, men hadde et veldig fint ekteskap i starten. Kommunikasjon var alltid litt vanskelig når det kom til "følelser og vanskelige ting". Etterhvert ble det vanskeligere og vanskeligere, og jeg ble sjenert for mannen min. (Sjenanse har blitt verre med årene)  Vi var nok slitne begge to, og det ble endel hakking fra begge kanter, og jeg klarte ikke ta opp hva jeg følte. Og til slutt valgte jeg å be om skilsmisse heller enn å få frem hva jeg trengte, for det ble enklere enn å ta tøffe samtaler. Skjønner jo i etterkant at jeg var deprimert, men dette var så utrolig feil valg av meg, jeg bare griner og griner😭 Han vil ikke ha meg tilbake, så alle broer er brent. 

Finnes det håp for meg? Klarer ikke å se for meg å få lyst på noen ny, heller ikke å finne noen ny, for jeg er for sjenert. Og jeg føler meg som verdens største idiot som tok dette valget, jeg hadde panikk, og valgte enkleste utvei. 😭😭😭

Anonymkode: ac067...6c1

[Nymerïa]

Vær så snill å ikke plag deg selv for at det gikk som det gikk. Det hjelper ikke. Du må ta tak i dette på egen hånd, jeg tror ikke det er noen annen vei videre.

[AnonymBruker]

Du bør gå til en psykolog før du i det hele tatt vurderer å date. Kommunikasjon er så viktig i forhold, og det må du få plass før du begir deg ut i et nytt forhold.

Anonymkode: 757ce...5c7

[AnonymBruker]

Jeg tenker du kanskje snakker deg selv ned når du kaller deg sjenert? Som at du bagatelliserer det som for deg har vært store vansker sosialt. Dette høres ganske tøft ut for meg❤️

Jeg får inntrykk av at du har mye frykt i deg ut i fra det du skriver, altså at dette er en form for angst. Kanskje noe i historien din har vært vanskelig rundt dette med å ta plass og sette grenser?

Jeg sliter selv med angst, både katastrofeangst og sosial angst. Som barn var jeg også veldig sjenert. Altså, denne stressede følelsen rundt andre som får alt til å gå i vranglås, der det føles helt UMULIG å skulle kommunisere med andre eller være synlig.
 

Som voksen kjenner jeg nå igjen denne følelsen som angst. Jeg har mye grums i bagasjen som har gjort verden utrygg for meg.

Men det finnes heldigvis god hjelp å få! Jeg vil anbefale deg å finne deg en terapeut som driver med emosjonsfokusert terapi. Her vil du få god og trygg veiledning til å jobbe deg gjennom dette. Det er hjelp å få! Og når du får hodet over vannet ift sjenanse har du gode muligheter til å finne en ny mann også! Og du vil også få verktøy til å fungere mye bedre i et forhold der du tør å ta plass og elsker deg selv. 
 

Klem til deg TS❤️

Anonymkode: 538e5...e53

[Gjest ZarahSweet]

Rett opp ryggen og fokuser på deg selv. Jeg ville gått til terapi og jobbet med meg selv. Og når du har funnet en god balanse med deg selv kan du starte å date igjen og bruke erfaringen din til å få ert sunnere og bedre forhold.