Hva kan jeg gjøre med at eksen "stjeler" min tid med felles barn?

[AnonymBruker]

Jeg har et problem som plager meg en del, faktisk så tenker jeg på det nesten hele tiden. 
Jeg har en 13 år gammel sønn med eksen min. Bruddet skjedde da sønnen vår var ganske liten, han kan ikke huske at vi har bodd sammen. Det var et stygt brudd med utrolig mye krangel. Jeg ville ikke at det skulle være slutt, mens eksen min mente at vi ikke hadde det fint lenger. Han var lei av å gå til parterapeut og han følte seg bare trist og fanget i vårt forhold. Vi hadde bygget et pent hjem sammen, vi skulle gifte oss og jeg ville ikke at det skulle være slutt.

Etter bruddet var jeg ganske langt nede. jeg husker ikke engang innholdet i de meklingstimene jeg var på, jeg var helt i fra meg og følte at livet mitt var over på en måte. I denne perioden var jeg ikke i stand til å ta meg av sønnen vår, og jeg var enig i at han godt kunne være mer hos sin far. Jeg fulgte ikke med da jeg undertegnet en samværsavtale på at eksen min skulle ha fast bosted for sønnen vår, samt at jeg selv bare fikk såkalt "daglig omsorg" hvilket visstnok betyr at jeg ikke kan ta noen avgjørelser på min sønns vegne alene.

I dag er han som sagt 13 år. Jeg har fremdeles kun annenhver helg og kun daglig omsorg. Når sønnen min er hos meg lager han fremdeles avtaler med min eks, og hans nye samboer. Han vil feks heller bli med dem på hytte/turer/ferier enn ¨bli med meg og mine foreldre på hytte, turer, ferier. Han sier at PCen hjemme hos pappa er bedre og at han savner å henge med sine søsken når han er hos meg. De er jo ikke hans søsken i det hele tatt men min eks sin nye dame sine unger. Han kaller dem bror og søstre. De har ingen felles barn og har mye bedre økonomi enn meg. Han spør sin "stemor" om tillatelse på lik linje med at han spør sin far og meg hvis han skal bruke feks mye penger på noe - han spør faktisk heller henne enn meg. Hvis jeg avtaler lekedater med nabobarna når han er hos meg klager han på at de ikke er hans venner og at de er ungene til mine venninner. Jeg har planlagt morsomme ting for oss, feks teater osv som han rett ut sier at han ikke vil være med på, han synes det enten er barnslig eller kjedelig. Han sier at han ikke synes det er noe gøy og "henge" med meg, og at det ikke er hans jobb og holde meg med selskap. Det er jo ikke det jeg prøver på, jeg vil bare finne på noe hyggelig når vi har så lite tid sammen. 

Det kokte litt over for meg på lørdag. Vi skulle se på Eurovision fordi dette sa han at han gledet seg til. Plutselig ringer eksen min og inviterer ham over til seg (i min samværshelg!) og spør om han vil se med dem. Igjen argumentene med at pappa har større tv, finere musikkanlegg, bedre hus, søsken osv. Ting jeg ikke kan tilby. 

Hvordan kan jeg forhindre dette i fremtiden? Jeg tviler på at min eks forstår. Jeg føler at jeg tviholder på sønnen min, mens han liksom ikke trenger meg mer. 

Anonymkode: ddc00...5a7

[Gliffy]

Sønnen din er 13 år, og i den alderen sier de ofte mye dumt. Du må bare prøve å ikke ta det så tungt, og være til stede for han. Det er det han vil huske når han blir større.

Jeg syns du må snakke med eksen din om dette med de invitasjonene. Det er jo absolutt ikke greit når dere har planlagt ting og det er din helg. Men jeg syns ikke du skal bære nag for gutten går bra over ens med den nye kjæresten til far og kaller ungene hennes bror og søster. Det er jo godt for han å ha mange i livet sitt som bryr seg. Du er uansett moren hans.

[AnonymBruker]

Litt brutalt - du bør være glad for sønnen din at far, stemor og bonussøsken er bra for ham. Selv  om han liker de bedre og de har mer å tilby ham enn deg. Du kan gå på familievernkontoret med eksen og be eksen om å ikke invitere når du har samvær. Du kan også planlegge ferier og aktiviteter ut i fra sønnen din sine interesser.

Anonymkode: 4d9ff...2a5

[Daria]

En god start vil være å droppe å avtale lekedater med nabobarna uten hans vitende og vilje - han er tenåring! En annen er å akseptere hans verden, liv og hverdag - stemor og stesøsken er viktige familiemedlemmer for ham. 

Far burde respektere samværstiden og ikke foreslå ting i dine helger, men utover det er det begrenset hva du kan gjøre. Dette er hans liv, det eneste han har hatt og kjenner, og han er såpass stor nå at han i stadig større grad vil styre det selv. Det beste du kan gjøre er å planlegge samværsaktiviteter i samarbeid med ham på hans premisser og være der for ham, i den formen han ønsker og trenger. Gi ham lyst til å velge deg, ikke av plikt, men av fri vilje.

Det var ikke han som bestemte samværsordningen, og det er ikke hans ansvar hvordan den har blitt fulgt opp og videreført. 

[AnonymBruker]

Har du prøvd å snakke med far om at tiden du har med sønnen er veldig verdifull, og at du vil gjerne ha ditt samvær sammen med sønnen? Du kan jo foreslå at eksen er velkommen til å være sammen med dere om han og vil ha tid med han, om det er naturlig for dere. Han kjøper jo sønnen deres med finere/større/bedre..

Hvordan er relasjonen din til sønnen?

Anonymkode: 4fc87...a14

[Violetta]

Lekedate for en 13 år gammel sønn? 

Du må prøve å møte ham med hans interesser, ikke dine. 

[AnonymBruker]

Sånn er det her og, fra 4 år velger sønnen far hvis han kan. Tenkte det var en periode, men ser det blir mer og mer med årene. Uansett hva jeg tilbyr av hans interesser og ting som koster så vinner alltid pappaen. Jeg forstår at det ikke har noe med størst og dyrest lengre. Det har noe med likheter og der han føler seg best. Hadde sønnen vår følt seg like bra hos meg som hos far så hadde han ikke brydd seg om hva jeg ikke kan tilby. Det har rett og slett med interesser og personlighet å gjøre. 

Anonymkode: 7212a...a86

[AnonymBruker]

Forstår godt at dette er vondt.

Samtidig tror jeg dette er en situasjon som ofte forekommer med motsatt roller (far har minst samvær) og i de situasjonene får jo menn ofte beskjed i fora som dette at de har vært tafatte og må kjempe for barna sine hvis de vil ha dem i livet sitt. 

Det er forståelig at du var langt nede etter bruddet, men du har vel ikke vært det i 13 år? Årene med barn passerer, og hvis han har 75% av sin tid med far og stemor så lenge han kan huske og halvsøsken som oppleves som helsøsken så blir det hans familie. Det virker litt som om du tar for gitt at dette bare skal ordne seg. Far har brukt disse årene på å finne en partner som kan være en god kone og stemor, få flere barn, sørge for god økonomi og bygge et hjem. Det krever mye av dem (også av hans kone, å være stemor) og de vil jo ikke kaste det på båten nå fordi du er misfornøyd med hvordan ting er blitt. 

Anonymkode: ebc0d...d31

[Gjest Bromance]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har et problem som plager meg en del, faktisk så tenker jeg på det nesten hele tiden. 
Jeg har en 13 år gammel sønn med eksen min. Bruddet skjedde da sønnen vår var ganske liten, han kan ikke huske at vi har bodd sammen. Det var et stygt brudd med utrolig mye krangel. Jeg ville ikke at det skulle være slutt, mens eksen min mente at vi ikke hadde det fint lenger. Han var lei av å gå til parterapeut og han følte seg bare trist og fanget i vårt forhold. Vi hadde bygget et pent hjem sammen, vi skulle gifte oss og jeg ville ikke at det skulle være slutt.

Etter bruddet var jeg ganske langt nede. jeg husker ikke engang innholdet i de meklingstimene jeg var på, jeg var helt i fra meg og følte at livet mitt var over på en måte. I denne perioden var jeg ikke i stand til å ta meg av sønnen vår, og jeg var enig i at han godt kunne være mer hos sin far. Jeg fulgte ikke med da jeg undertegnet en samværsavtale på at eksen min skulle ha fast bosted for sønnen vår, samt at jeg selv bare fikk såkalt "daglig omsorg" hvilket visstnok betyr at jeg ikke kan ta noen avgjørelser på min sønns vegne alene.

I dag er han som sagt 13 år. Jeg har fremdeles kun annenhver helg og kun daglig omsorg. Når sønnen min er hos meg lager han fremdeles avtaler med min eks, og hans nye samboer. Han vil feks heller bli med dem på hytte/turer/ferier enn ¨bli med meg og mine foreldre på hytte, turer, ferier. Han sier at PCen hjemme hos pappa er bedre og at han savner å henge med sine søsken når han er hos meg. De er jo ikke hans søsken i det hele tatt men min eks sin nye dame sine unger. Han kaller dem bror og søstre. De har ingen felles barn og har mye bedre økonomi enn meg. Han spør sin "stemor" om tillatelse på lik linje med at han spør sin far og meg hvis han skal bruke feks mye penger på noe - han spør faktisk heller henne enn meg. Hvis jeg avtaler lekedater med nabobarna når han er hos meg klager han på at de ikke er hans venner og at de er ungene til mine venninner. Jeg har planlagt morsomme ting for oss, feks teater osv som han rett ut sier at han ikke vil være med på, han synes det enten er barnslig eller kjedelig. Han sier at han ikke synes det er noe gøy og "henge" med meg, og at det ikke er hans jobb og holde meg med selskap. Det er jo ikke det jeg prøver på, jeg vil bare finne på noe hyggelig når vi har så lite tid sammen. 

Det kokte litt over for meg på lørdag. Vi skulle se på Eurovision fordi dette sa han at han gledet seg til. Plutselig ringer eksen min og inviterer ham over til seg (i min samværshelg!) og spør om han vil se med dem. Igjen argumentene med at pappa har større tv, finere musikkanlegg, bedre hus, søsken osv. Ting jeg ikke kan tilby. 

Hvordan kan jeg forhindre dette i fremtiden? Jeg tviler på at min eks forstår. Jeg føler at jeg tviholder på sønnen min, mens han liksom ikke trenger meg mer. 

Anonymkode: ddc00...5a7

Sønnen din er 13 år. Fra de er 12 år skal det legges stor vekt på hvor de selv vil bo. Jeg tenker det blir feil å tviholde på han, han må nesten få styre dette litt mer selv. Husk, det er sønnen din som har krav på samvær med deg, ikke du som har krav på samvær med han.

Men teater? Jeg har til gode å se en 13 åring som ikke syns det er kjedelig. Jeg som voksen syns også det er kjedelig. Spør han hva han vil gjøre når han er hos deg, fremfor hva du vil gjøre. Og ikke press frem vennskap han ikke ønsker, som "lekedater" med dine venninners barn. Jeeses, han er 13 år, ikke 5 år 🥴

Du prøver for hardt her, og du legger samværet for mye opp til deg selv, og ikke etter hans behov.

Jeg forstår at det er en vanskelig situasjon for deg, men det er sånn at jo eldre ungene blir jo mindre vil de være med foreldre og mer med venner. Han føler helt sikkert at samværet med deg drar han bort fra egne venner som han heller har lyst å være med.

[AnonymBruker]

Jeg tror du bør prøve planlegge aktiviteter mer på hans premisser. Lekedates med nabobarn og teater er ikke gøy for ham. Tenk over hva han liker, og hvilke opplevelser han kunne ha likt at dere delte.

Ellers enig i at far ikke burde stjele av samværet ditt. Dårlig gjort. Du trenger tiden til å bonde med sønnen din.

Anonymkode: 72015...dba

[Million]

Det virker ikke som du har forstått at sønnen din er vokst opp og blitt tenåring? Hvem i alle dager arrangerer "lekedater" for en 13 år gammel tenåring? Det er jo helt sprøtt. Skjønner veldig godt at han protesterte på det.

Ellers bør du kanskje ta en samtale med din eks, og spørre om han vennligst kan la være og "ta" av dine samværshelger, da de er så korte som de er, og du gjerne vil ha mest mulig tid med ditt eget barn.

Sønnen din er snart voksen. Prøv å finne på litt mer voksne ting enn barnslige teater og sånt (som du skrev han sa det var). Spør han hva han vil gjøre, og gjør det sammen (om mulig for deg økonomisk).

[Nymerïa]

Dette høres vondt ut. Jeg bruker ikke å foreslå terapi, men i dette tilfellet lurer jeg på om du og sønnen din kunne ha hatt godt av noen timer hos en familieterapeut for at dere bygger opp et forhold dere to.

Det med Eurovision var helt på trynet av eksen din, og det tror jeg de fleste voksne skjønner. Problemet da er at eksen din sannsynligvis ikke bryr seg om at du og sønnen din får et godt forhold, så det høres ikke ut som du kan vente noen støtte derfra. Tvertimot. Du er dermed overlatt å ordne dette selv og det er en hårfin balansegang all den tid du ikke kan kritisere far heller.

Forhåpentligvis får du sønnen din i tale på hva han trives med å gjøre sammen med deg.

[lillevill]

Det er vondt. Men han er på kanten til å vippe over på å bli tenåring. Om et par år så er han ikke interessert i å være med søsken og far heller, da er det bare venner som gjelder. Jeg tror du må gi litt slipp på han, og samtidig være glad for at han har en stor familie, at han blir sett av mange voksne, og at han har søsken han er glad i. At han har det bra, betyr ikke at du er en dårlig mamma!

[AnonymBruker]

Dette høres fryktelig vondt ut.

Men det er lenge siden du signerte den avtalen.  Hvorfor har ikke dere 50/50? 

Jeg vil anbefale ny runde på familievernkontoret der dere snakker med en nøytral tredjepart om kjøreregler for samværshelgene. Der dere signerer en avtale på dette.

Er du psykisk syk? Utfordringer med rus? Annet? For det høres rart ut at sønnen din søker til far hele tiden pga materialistiske ting.

Synes forøvrig du bommer fullstendig på opplegget når du først har samvær. De fleste 13-åringer vil ikke på play dates eller teater. Kanskje han føler på at du ikke kjenner han eller forstår han?

En felles avtale om eurovision er jo kjekt det.

Men om det var rilig, trygt og godt hjemme hos deg med god mat, noe snop, latter og god stemning, så høres det underlig ut at han midt i opplegget løper hjem til far?

 

 

Anonymkode: e9114...a2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette høres fryktelig vondt ut.

Men det er lenge siden du signerte den avtalen.  Hvorfor har ikke dere 50/50? 

Jeg vil anbefale ny runde på familievernkontoret der dere snakker med en nøytral tredjepart om kjøreregler for samværshelgene. Der dere signerer en avtale på dette.

Er du psykisk syk? Utfordringer med rus? Annet? For det høres rart ut at sønnen din søker til far hele tiden pga materialistiske ting.

Synes forøvrig du bommer fullstendig på opplegget når du først har samvær. De fleste 13-åringer vil ikke på play dates eller teater. Kanskje han føler på at du ikke kjenner han eller forstår han?

En felles avtale om eurovision er jo kjekt det.

Men om det var rilig, trygt og godt hjemme hos deg med god mat, noe snop, latter og god stemning, så høres det underlig ut at han midt i opplegget løper hjem til far?

 

 

Anonymkode: e9114...a2a

En 13åring skal bli hørt. Han vil neppe ha 50/50 nå

Anonymkode: cebb6...3b0

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (3 timer siden):

Dette høres vondt ut. Jeg bruker ikke å foreslå terapi, men i dette tilfellet lurer jeg på om du og sønnen din kunne ha hatt godt av noen timer hos en familieterapeut for at dere bygger opp et forhold dere to.

Det med Eurovision var helt på trynet av eksen din, og det tror jeg de fleste voksne skjønner. Problemet da er at eksen din sannsynligvis ikke bryr seg om at du og sønnen din får et godt forhold, så det høres ikke ut som du kan vente noen støtte derfra. Tvertimot. Du er dermed overlatt å ordne dette selv og det er en hårfin balansegang all den tid du ikke kan kritisere far heller.

Forhåpentligvis får du sønnen din i tale på hva han trives med å gjøre sammen med deg.

Kan være at barnet ba om det på forhånd, men turte ikke å si noe fordi han var redd for å såre mammaen sin. Faren sier sikkert at han kan ta på seg skylden for det, inviterer derfor for å holde barnet fornøyd. 

Anonymkode: 7212a...a86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan være at barnet ba om det på forhånd, men turte ikke å si noe fordi han var redd for å såre mammaen sin. Faren sier sikkert at han kan ta på seg skylden for det, inviterer derfor for å holde barnet fornøyd. 

Anonymkode: 7212a...a86

akkurat hva jeg også tenkte.

Anonymkode: 1d1a6...48b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En 13åring skal bli hørt. Han vil neppe ha 50/50 nå

Anonymkode: cebb6...3b0

Tror ikke han vil det nå nei. Men underlig å fortsette et så begrenset samvær i 13 år pga en forbigående situasjon hos mor som var betinget livskrisen hun stod i der og da.

Derfor jeg spør om det er grunner til at samværet ikke har blitt økt opp.

Familievernkontoret trenger de en tur innom okke som, siden det tydeligvis er noe som lugger og det kan tenkes at det er en god idé at 13-åringen får sin egen samtale med en på fvk.

Anonymkode: e9114...a2a

[AnonymBruker]

Tror du må innse at gutten begynner å bli stor og selvstendig.  Du må høre mer på hva han vil gjøre istedenfor å ta styringen og avtale ting på hans vegne. Fortsetter du slik du gjør nå ender han med å bo 100% hos faren, for det er han stor nok til å bestemme selv nå. 

Anonymkode: 652d3...580

[AnonymBruker]

Du må huske på at "hennes unger" er gutten din sine "søsken" som han er glad i. Om han savner de når han er hos deg, så må du godta og forstå det. Det er kjærlighet, ikke en konkurranse.

Jeg skjønner at det er leit at han er så nærme stemoren. Men du må huske at det er hun og far han er mest hos, og hos faren han har vært hos nesten daglig hos fra han var liten.

Men enig i at du har lite samvære, og at far ikke bør invitere sønnen over til seg i hans helger. Målet må jo være at han har en god relasjon til begge foreldre.

Lurer også på hvorfor samværet ikke har blitt økt til 50% etter at du ble bedre? Er det pga avstand til skole? Kan det hende at barnet også lurer på hvorfor du ikke vil ha mer samvære?

Anonymkode: 9969c...78c