Gå til innhold

Velge jobb etter trivsel og ugunstige arbeidstider når man har barn, eller en jobb man trives mindre i, men får se barnet sitt?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hva ville dere valgt? Hvor høyt skal trivsel komme, kontra tiden du får med barnet ditt i hverdagen? 

Økonomi er ikke en faktor, da jobben med ugunstige arbeidstider ikke er spesielt godt betalt.

Anonymkode: c0fbb...eb3

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Barnehagebarn ville jeg, og har jeg, prioritert over spennende jobb. 

Nå har jeg skolebarn og har byttet jobb. 😊

Anonymkode: 4061e...3b7

AnonymBruker
Skrevet

Prioriterer barnet over spennende jobb. Barnet er i småtrinnet nå. Jobben passer perfekt i forhold til skolens tider og gir mye tid sammen med barnet samt rimelig fleksibilitet i forhold til planleggingsdager o.l. når skolen er stengt. Prioriterer barn over jobb til barnet er større og uttrykker klart ønske om en mer selvstendig hverdag. Tiden med barnet jeg nå får, kan jeg aldri få igjen. Det er mye mer verdt enn jobben.

Anonymkode: ed250...155

  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville valgt en totalsituasjon jeg trivdes i. Ville ikke valgt å mistrives for å være sammen med barn. Da tror jeg ikke jeg hadde hatt mye å gi som mor.

Anonymkode: 0b5d1...85f

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Se barnet mest mulig, samma hvilken jobb og lønn sålenge vi klarte oss. 

Anonymkode: dd394...625

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville ikke valgt en jobb jeg mistrives i selv om den innebar mer tid med barnet, men jeg ville heller ikke valgt drømmejobben hvis den innebar ugunstige arbeidstider og mindre tid med familien. Jeg ville likevel heller valgt litt mindre (men ikke dårlig) trivsel for å få tid med familien enn motsatt. Hvis det stod om to ytterpunkter ville jeg takket nei til begge og fortsatt å lete etter en jobb som både gav meg tid med familien og samtidig utfordringer og trivsel på jobb.

Anonymkode: b2727...156

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg ville valgt en totalsituasjon jeg trivdes i. Ville ikke valgt å mistrives for å være sammen med barn. Da tror jeg ikke jeg hadde hatt mye å gi som mor.

Anonymkode: 0b5d1...85f

Hva om den ene jobben var den eneste du kunne tenke deg, og den gikk på bekostning av tiden med ditt/dine barn? Ville jobben kommet først da?

Ts

Anonymkode: c0fbb...eb3

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva ville dere valgt? Hvor høyt skal trivsel komme, kontra tiden du får med barnet ditt i hverdagen? 

Økonomi er ikke en faktor, da jobben med ugunstige arbeidstider ikke er spesielt godt betalt.

Anonymkode: c0fbb...eb3

Jeg valgte barna. Byttet fra en jobb jeg stortrivdes i. Men pga arbeidstider byttet jeg. Turnusen jeg jobbet var ikke forenlig med familietid og barn. 

Godt mulig jeg bytter tilbake når barna er større. Tok litt tid, men trives godt med jobben jeg byttet til også. Det er ikke et enten eller valg. Det finnes et stort spekter der - man må bare treffe rett. 

Anonymkode: 27ffc...0a0

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva om den ene jobben var den eneste du kunne tenke deg, og den gikk på bekostning av tiden med ditt/dine barn? Ville jobben kommet først da?

Ts

Anonymkode: c0fbb...eb3

Det er ikke om å ha drømmejobben, den kunne jeg droppet for en god løsning. Hvis barna fikk mye tid med far, kunne jeg gått for drømmen.

Anonymkode: 0b5d1...85f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har valgt barna. Stod i samme situasjon for et par år siden, og det var syyyykt vanskelig å velge. Men valgte barna. Får aldri den tida igjen, og jeg har tatt et valg om å få barn. En jobb kan alltid bli prioritert en annen gang i livet. Kan ikke si at jeg aldri angra på valget, men tror jeg hadde angra mye mer på om jeg valgte jobben. 

Anonymkode: 9d2dc...9cf

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Mannen valgte en jobb han trives bedre i, vil nesten påstå at det er drømmejobben. Den innebærer litt reising med tid borte fra barna og noe ettermiddag/kveldsjobbing, som er dumt. Samtidig ble det veldig tydelig da han byttet hvor dårlig han trivdes i den gamle. Han gikk fra å være sur, liten tålmodighet of oppfarende, til å bli den tålmodige, eventyrlystne mannen jeg ble sammen med og ble en veldig mye bedre pappa, om enn med litt mindre tid med barna. 

Anonymkode: 047bf...f58

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva om den ene jobben var den eneste du kunne tenke deg, og den gikk på bekostning av tiden med ditt/dine barn? Ville jobben kommet først da?

Ts

Anonymkode: c0fbb...eb3

Nei hvorfor har du fått barna da?

Anonymkode: 125b0...cfc

Skrevet

Jeg ville valgt jobben TS, vi mammaer har og lov til å tenke på oss selv😇

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg valgte det siste (en jobb jeg ikke elsker, men mulighet til fleksitid, hjemmekontor og fri i helger/helligdager). Jeg er glad for valget mitt, følte aldri jeg så dem da jeg jobbet turnus🥰 men skal sies at jeg er på utkikk etter ny jobb (med samme godene), så forhåpentligvis får man jo i både pose og sekk hvis man er tålmodig og venter på at den rette jobben skal dukke opp :) 

Anonymkode: d8b57...331

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva om den ene jobben var den eneste du kunne tenke deg, og den gikk på bekostning av tiden med ditt/dine barn? Ville jobben kommet først da?

Ts

Anonymkode: c0fbb...eb3

Aldri i verden. Er drømmejobben og det eneste man vil drive med ikke forenlig med familieliv - da skal man ikke få barn. Barna har ikke kunnet velge deg som mor, det er du som har valgt å få dem. Og da skylder du dem å sette av tid til dem og prioritere dem, hvertfall mens de er små. Kanskje utsette karrieren til de har blitt tenåringer?

Anonymkode: 6d519...a18

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Men er det virkelig så svart/hvitt, TS? Det skal være mulig å finne en jobb man trives helt OK i, og fortsatt tilbringe tid med barnet/barna sine. 

Det eneste viktige er å ikke mistrives veldig. Barna først, så spennende jobb senere i livet. ♥️

Anonymkode: 31a37...e85

AnonymBruker
Skrevet

Ser flere her tror det er meg dette er snakk om. Det er snakk om samboer, som går rett i strupen på meg så fort jeg gjør hans arbeidstider til «et problem». Måtte derfor bare spørre om jeg er helt på bærtur som synes dette er litt dumt med tanke på barnet.

Misforstå meg rett, jeg er glad samboer endelig har funnet en jobb han trives i (han har alltid «hatet» å jobbe, før denne jobben, og har ikke utdannelse), og jeg er takknemlig for all tid jeg får med barnet. Men får også vondt av barnet som åpenbart vil ha mer tid med far..

Barnet er 6 år.

Ts

Anonymkode: c0fbb...eb3

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Mannen min har gått fra en jobb han trives i, med ugunstige arbeidstider i forhold til å ha barn (kvelds og helgejobbing), til en jobb med fleksitid. Han sier selv at han nok trivdes bedre i gamlejobben, men at det å nå kunne være med å følge opp 5 og 6 åringen på ettermiddagstid og alle helger er mye mer verdt. 

Jeg sier at det også er viktig å ha en jobb han trives godt i, ikke bare synes er grei nok, og mener han kan sikte på å bytte tilbake om noen år, når ungene er litt mer uavhengige, og det tror jeg han er enig i. Men akkurat nå har han valgt barna og er fornøyde med det. 

Anonymkode: 2a555...077

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg personlig ville prioritert barna. Ettermiddag og kvelder med barna er utrolig viktig. De har fulle dager på sfo og barnehage, lekser som skal gjøres og kvalitetstid som skal nytes. Man kan selvsagt ha det gøy på jobb, men synes det er en kjip følelse å komme sent hjem og ikke få noe tid med dem.

Jeg er glad jeg har funnet en jobb jeg trives med OG har fine arbeidstider også 😊 

Anonymkode: b6fd2...193

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ser flere her tror det er meg dette er snakk om. Det er snakk om samboer, som går rett i strupen på meg så fort jeg gjør hans arbeidstider til «et problem». Måtte derfor bare spørre om jeg er helt på bærtur som synes dette er litt dumt med tanke på barnet.

Misforstå meg rett, jeg er glad samboer endelig har funnet en jobb han trives i (han har alltid «hatet» å jobbe, før denne jobben, og har ikke utdannelse), og jeg er takknemlig for all tid jeg får med barnet. Men får også vondt av barnet som åpenbart vil ha mer tid med far..

Barnet er 6 år.

Ts

Anonymkode: c0fbb...eb3

Men hva vil ugunstige arbeidstider si i dette tilfellet? 

Anonymkode: 047bf...f58

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...