Når fosterbarn konfirmeres. Hva med foreldre

[AnonymBruker]

Jeg er forelder til en ungdom som har stått til komfimasjonen. Ungdommen bor i fosterhjem, men jeg får gjevnlig ha kontakt. Men dem inviterte ingen av biologisk familie. Jeg har i alle år siden barnet flyttet fra meg som helt liten prøvd og gjøre mitt beste og for at barnet skal se vi voksne går overens. Men fosterforeldre viser tydelig at dem vil "eie" ikke inkluderer dem på noe som helst måte. Og bvt gjør ikke noe med det... Ungdommen selv sier ikke stort om det, og jeg er redd for at han skal føle at det ikke er låv og være glad i dem også.. jeg er veldig nøye på sånt.. ønsker litt tipps fra helt vanlig folk hva jeg bør gjøre for takkle dette litt bedre? Jeg syntes dette er skikkelig vondt og ikke være inkludert 

Anonymkode: fc04b...e65

[AnonymBruker]

Min erfaring er at de fleste fosterbarn i liten grad ønsker at biologisk familie kommer i konfirmasjon, men det blir for vanskelig å være ærlig om det til biologisk familie. Og da tar fosterforeldrene den ‘kampen’ 

Anonymkode: 9086c...32c

[AnonymBruker]

Akkurat dette avhenger helt av hvorfor barnet er i fosterhjem og ikke med biologiske foreldre.

Anonymkode: d5b95...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min erfaring er at de fleste fosterbarn i liten grad ønsker at biologisk familie kommer i konfirmasjon, men det blir for vanskelig å være ærlig om det til biologisk familie. Og da tar fosterforeldrene den ‘kampen’ 

Anonymkode: 9086c...32c

Hva kan det komme av? Og hva kan jeg gjøre for og gjøre det enklere for min tenåring?

Anonymkode: fc04b...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva kan det komme av? Og hva kan jeg gjøre for og gjøre det enklere for min tenåring?

Anonymkode: fc04b...e65

Dette er sikkert lettere å svare på hvis vi vet årsaken til at barnet havnet hos forsterforeldre i utgangspunktet, og litt om relasjonen dere imellom opp gjennom årene❤️

Anonymkode: 3190b...474

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Akkurat dette avhenger helt av hvorfor barnet er i fosterhjem og ikke med biologiske foreldre.

Anonymkode: d5b95...92c

Det trenger det nødvendigvis ikke være. Forandringer skjer. Til info så flyttet barnet som spebarn. 

Anonymkode: fc04b...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det trenger det nødvendigvis ikke være. Forandringer skjer. Til info så flyttet barnet som spebarn. 

Anonymkode: fc04b...e65

Kanskje derfor? Du forteller at barnet ditt ble plassert i fosterhjem som lite spedbarn. Det betyr jo at hele hans liv har han bodd hos fosters ,ikke deg. Kanskje derfor at det da er litt vanskeligere ?

Det finnes jo barn som har gode foreldre ,men sliter med diverse og la oss si flytter i fosterhjem som 11-12 åringer. Da synes jeg at det blir litt annet. Da har barnet tross alt bodd mesteparten av sitt liv hos biologiske foreldre.

Ellers vanskelig å svare på,men om barnet ditt har bodd hele sitt liv borte fra deg er det nok en god grunn. Hva med å lage egen konfirmasjon når du har samvær?

Anonymkode: f2869...44e

[AnonymBruker]

Mitt barn havnet i fosterhjem fordi jeg fikk en alvorlig sykdom og klarte ikke å ta meg av en 3 åring, og faren var psykisk syk og kunne ikke ha han.

Jeg ble invitert til barnets konfirmasjon selv om det var ubehagelig for meg at noen andre voksne enn meg, hadde styringen denne dagen.

Mitt barn ønsket at jeg og faren skulle være der.

Barnet var familieplassert i farens familie, som jeg hadde et dårlig forhold til fordi de ikke likte meg.

Anonymkode: 25505...0b1

[AnonymBruker]

Heldig du som ble invitert ♥️  til tross for at du føler dem ikke liker deg.. kan jeg spørre hva som har blitt gjort for at ikke barnet skal bli størst mulig preget av at ikke dem andre liker deg, eller du føler det?

Anonymkode: fc04b...e65

[AnonymBruker]

Dette er komplisert og jeg vil tro at ingen sak er helt lik. Han var så liten, da han ble flyttet i fosterhjem. Han har en annen rolle i ditt liv, enn du har i hans. Han har jo vokst opp hos sin "mamma og pappa", selv om han har andre biologiske foreldre. For deg vil det alltid være et savn, men det vil ikke nødvendigvis føles sånn for han, som har fått sine behov dekket. Det at han vet hvem du er og at du har noe samvær er jo flott. Da vet han hvem du er og kan med tiden definere din rolle i hans liv. 

Anonymkode: ce829...30b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg er forelder til en ungdom som har stått til komfimasjonen. Ungdommen bor i fosterhjem, men jeg får gjevnlig ha kontakt. Men dem inviterte ingen av biologisk familie. Jeg har i alle år siden barnet flyttet fra meg som helt liten prøvd og gjøre mitt beste og for at barnet skal se vi voksne går overens. Men fosterforeldre viser tydelig at dem vil "eie" ikke inkluderer dem på noe som helst måte. Og bvt gjør ikke noe med det... Ungdommen selv sier ikke stort om det, og jeg er redd for at han skal føle at det ikke er låv og være glad i dem også.. jeg er veldig nøye på sånt.. ønsker litt tipps fra helt vanlig folk hva jeg bør gjøre for takkle dette litt bedre? Jeg syntes dette er skikkelig vondt og ikke være inkludert 

Anonymkode: fc04b...e65

Min venninne er fosterhjem og hentet en baby på sykehuset. Først er det beredskapshjem, men når det viser seg at barnet ikke kan tilbake til biologiske foreldre blir det fosterhjem. 
Gutten er nå 13 år. For han er det forsterforeldrene som er mamma og pappa. Han vet ikke om annet. 
han har kontakt med biologisk far, men sjelden. 
Han blir opprørt av det, da det er en fremmed mann, og en person han ikke har en relasjon til. 
En konfirmasjon er ungdommens dag, og da vil de gjerne ha familien rundt seg. 
biologiske foreldre han aldri har hatt en nær relasjon til blir fremmede, kanskje ekstra sårt på en slik dag. Da foreldrene holder tale om oppveksten og drømmer videre. 
hvis da en biologisk forelder reiser seg og holder tale eller sier noen ord kan verden rase sammen på en slik dag. 
Tenker at foreldrene her har tatt et valg til det beste for ungdommen, eller at ungdommen ønsker dette selv. 
Dette sier jeg ikke for å såre deg, for jeg skjønner dette er veldig vondt for deg. 
Hvilke kontakt har du hatt oppgjennom årene? 

Anonymkode: 253c9...6da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Heldig du som ble invitert ♥️  til tross for at du føler dem ikke liker deg.. kan jeg spørre hva som har blitt gjort for at ikke barnet skal bli størst mulig preget av at ikke dem andre liker deg, eller du føler det?

Anonymkode: fc04b...e65

Jeg har prøvd å ikke snakke dårlig om fosterforeldrene, som i mitt tilfelle var barnets onkel/tante, selv om det var vanskelig mange ganger.

Særlig når de saborterte samvær den ene helgen i måneden hen var hos meg, og da kunne de ringe barnet mitt og spørre om hen ville være med på hytten deres, på tivoli i nabobyen osv og det medførte at jeg fikk mindre samvær.

En sommer skulle jeg ha ferie med barnet mitt i 7 dager og hadde gledet meg, og plutselig ringte onkelen til barnet mitt (som da var blitt 15 år) og spurte om han hadde lyst å bli med på guttetur til Syden dagen etterpå!

Jeg ga beskjed til barnevernet, men barnevernet hadde alltid unnskyldninger for hvorfor de gjorde det, selv om de sa det ikke var riktig gjort.

Det er manko på fosterhjem og da vil gjerne barnevernet ikke pirke på de fosterforeldrene der det fungerer.

 

Anonymkode: 25505...0b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har prøvd å ikke snakke dårlig om fosterforeldrene, som i mitt tilfelle var barnets onkel/tante, selv om det var vanskelig mange ganger.

Særlig når de saborterte samvær den ene helgen i måneden hen var hos meg, og da kunne de ringe barnet mitt og spørre om hen ville være med på hytten deres, på tivoli i nabobyen osv og det medførte at jeg fikk mindre samvær.

En sommer skulle jeg ha ferie med barnet mitt i 7 dager og hadde gledet meg, og plutselig ringte onkelen til barnet mitt (som da var blitt 15 år) og spurte om han hadde lyst å bli med på guttetur til Syden dagen etterpå!

Jeg ga beskjed til barnevernet, men barnevernet hadde alltid unnskyldninger for hvorfor de gjorde det, selv om de sa det ikke var riktig gjort.

Det er manko på fosterhjem og da vil gjerne barnevernet ikke pirke på de fosterforeldrene der det fungerer.

 

Anonymkode: 25505...0b1

Det vil jo ikke du heller, sånn egentlig. "pirke" borti noe som fungerer, for å bruke dine egne ord. Jeg forstår at det er sårt og den tiden dere har, er så dyrbar. Samtidig så handler jo det å være en god forelder, om å sette barna foran seg selv og sine egne behov og en god forelder kan man jo være, selv om man ikke er i stand til å ha omsorgen for barna. 

Det er leit, når det blir en konkurranse. Dette gjennomskuer de fleste barn etter hvert. 

Anonymkode: ce829...30b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Min venninne er fosterhjem og hentet en baby på sykehuset. Først er det beredskapshjem, men når det viser seg at barnet ikke kan tilbake til biologiske foreldre blir det fosterhjem. 
Gutten er nå 13 år. For han er det forsterforeldrene som er mamma og pappa. Han vet ikke om annet. 
han har kontakt med biologisk far, men sjelden. 
Han blir opprørt av det, da det er en fremmed mann, og en person han ikke har en relasjon til. 
En konfirmasjon er ungdommens dag, og da vil de gjerne ha familien rundt seg. 
biologiske foreldre han aldri har hatt en nær relasjon til blir fremmede, kanskje ekstra sårt på en slik dag. Da foreldrene holder tale om oppveksten og drømmer videre. 
hvis da en biologisk forelder reiser seg og holder tale eller sier noen ord kan verden rase sammen på en slik dag. 
Tenker at foreldrene her har tatt et valg til det beste for ungdommen, eller at ungdommen ønsker dette selv. 
Dette sier jeg ikke for å såre deg, for jeg skjønner dette er veldig vondt for deg. 
Hvilke kontakt har du hatt oppgjennom årene? 

Anonymkode: 253c9...6da

Frem til barnet var 2 var det samvær på offentlig sted. Noen ganger i mnd et par timer. Begge foreldre. Så var det noen år som barnet ble levert hos oss , noen ganger i mnd, 6 timer. Det var litt intens. Og mens barnet gikk på barneskolen skilte foreldre lag. Den ene stiftet ny familie. Mens den andre var alene.. en periode kom vi til fosterforeldre.. det var veldig rart.. etter en tid, kom barnet til far og nye søsken der, og annenhver gang til mor og far. Aldri tilsyn og forholdet oss i mellom ble naturlig, men utfordrende med fosterforeldre som er tydelig sjalue

Anonymkode: fc04b...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min erfaring er at de fleste fosterbarn i liten grad ønsker at biologisk familie kommer i konfirmasjon, men det blir for vanskelig å være ærlig om det til biologisk familie. Og da tar fosterforeldrene den ‘kampen’ 

Anonymkode: 9086c...32c

Hvor i all verden har du det ifra? 

Anonymkode: a90b8...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor i all verden har du det ifra? 

Anonymkode: a90b8...35f

Det var kun vedkommendes erfaring og jeg har også den erfaringen. Barnet er i sin kanskje mest sårbare og usikre alder i den alderen. Og gutten jeg vet om ville ikke skape klein stemning mellom fosterfamilie og biologisk mor med litt ustabil psyke. Hadde grudde seg til talene og tenkte det ville bli da mer flaut og rart om biologisk mor var der og hørte på. Han var også livredd for at biologisk mor skulle finne på å holde tale. Hun kunne nemlig finne på sånt uten å ha noe klart innhold i talen. Osv. Så de valgte å ikke invitere etter sønnens eget ønske. Syns forøvrig biologisk mor løste dette veldig fint med å ha egen liten feiring for sønnen ved neste samvær. Middag med biologisk mor, tante og bestefar og et par til. Helt uformelt og mye mer avslappet. Sønnen hadde sagt at denne lille feiringen på mange måter var mye koseligere enn den med fosterfamilien. Mulig det bare var noe han sa, men han sa det ihvertfall.

Anonymkode: c1450...502

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det trenger det nødvendigvis ikke være. Forandringer skjer. Til info så flyttet barnet som spebarn. 

Anonymkode: fc04b...e65

Regner med barnet kaller fosterforeldrene for mor og far siden barnet har vert der siden spedbarnsalder. Det kan vere at hn ville føle seg "normal" i konfirmasjonen og derfor bare ønsket å ha fosterfamilien der. At fosterforeldrene tok kampen for barnet da barnet syns det var vanskelig. Men de er vel de eneste som vet grunnen. Men du har nok et annet forhold til barnet, enn hn har til deg. Hn har tross alt vokst opp med fosterforeldrene som foreldre. 

Det er godt du gjør så godt du kan for at barnet skal se dere kommer god overens 

Anonymkode: d80cf...329

[AnonymBruker]

Her har jenta 2 stk som bor i fosterhjem.  Der var jenta bedt i og der var biologisk foreldre også bedt med tanter, andre søsken og besteforeldre. Der satt biologisk på en side av konfirmanten med familie på rad og rekke og fosterforeldre med sin familie på motsatt side

Anonymkode: e163d...3ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvor i all verden har du det ifra? 

Anonymkode: a90b8...35f

Ikke meg du siterer. Men jeg jobbet med oppfølging av barn i fosterhjem og sitter på samme erfaring. 
Veldig mange barn våger ikke si til sine biologiske foreldre at de ikke ønsker å ha de tilstede i konfirmasjonen. Alt de ofte ønsker er å være som alle andre - og å ha en vanlig familie. De syns også ofte det kan være vanskelig når biologisk familie møter fosterfamilie, da spesielt om de kaller fosterforeldre mamma og pappa (noe de ofte gjør), fordi de er redde for å såre biologiske foreldre.

Mange barn har ikke engang fortalt venner at de bor i fosterhjem, og da blir det vanskelig å forklare at de plutselig har et sett ekstra foreldre i konfirmasjonen sin (oM de har venner som gjester). 

 

Anonymkode: e90d2...41f

[Irak]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er forelder til en ungdom som har stått til komfimasjonen. Ungdommen bor i fosterhjem, men jeg får gjevnlig ha kontakt. Men dem inviterte ingen av biologisk familie. Jeg har i alle år siden barnet flyttet fra meg som helt liten prøvd og gjøre mitt beste og for at barnet skal se vi voksne går overens. Men fosterforeldre viser tydelig at dem vil "eie" ikke inkluderer dem på noe som helst måte. Og bvt gjør ikke noe med det... Ungdommen selv sier ikke stort om det, og jeg er redd for at han skal føle at det ikke er låv og være glad i dem også.. jeg er veldig nøye på sånt.. ønsker litt tipps fra helt vanlig folk hva jeg bør gjøre for takkle dette litt bedre? Jeg syntes dette er skikkelig vondt og ikke være inkludert 

Anonymkode: fc04b...e65

Nå er det slik at fosterforeldrene har ikke plikt til å inkludere biologiske foreldre. Hardt og brutalt, men slik er det i realiteten.

Her inviterte vi hele familien med mor, tanter, onkler, fettere og kusiner 💕🪷. Det var veldig koselig. Konfirmantjenta selv var veldig opptatt av å inkludere og forene familien sin når ho hadde mulighet til det. Så jeg synes det er viktig å lytte til barna, og hva de ønsker.

Dessverre er det ikke alle som tenker slik, og jeg forstår deg så godt. Det må være vondt når man vil så gjerne 💕🪷. 

Mange styrkeklemmer sendes din vei 💕 🪷. 

Mitt tips til deg er å vise barnet at du setter pris på han/henne når dere først er sammen. Fokuser på å gjøre noe koselig og hyggelig sammen som han/ hun ønsker. Da får dere det veldig fint sammen tror jeg. Den beste gaven du kan gi noen er å vise dem kjærlighet og forståelse uansett hvordan han/hun oppfører seg. Det er kjærlighet det 💕🪷.