Hvordan slå opp med noen man elsker?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i samboeren min, men han vil ikke ha barn og tiden renner ut for meg. 

Jeg har tenkt mye frem og tilbake på dette de siste årene og kommet fram til at jeg ikke kan la det gå. Livet blir helt feil. 

Jeg elsker ham og han er den beste kjæresten jeg har hatt. Vi har det bra nå, men jeg ser ingen fremtid. 

Vi har snakket om det flere ganger og barn er utelukket for ham. Han ønsker å sterilisere seg.

Dette blir enda vanskeligere hvis han plutselig åpner seg for tanken på barn når jeg står der og setter hardt mot hardt, og jeg kjenner ham såpass godt at jeg vet dette vil skje. Han har vært på glid når jeg har ymtet på noe sånt før.

Kanskje jeg gjør livets største feil ved å gå, men innerst inne så tror jeg ikke det er lurt å bli i forholdet under slike premisser. Barn bør ikke ha en far som innerst inne ikke vil ha dem. 

Jeg har aldri gått fra et forhold der ting egentlig er bra før. 

Hvordan går jeg fram?

- Kvinne 33. 

Anonymkode: c6daa...1fe

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne 35, har tre barn❤️ jeg elsker mannen min, men om jeg velge mellom barna mine og mannen, så hadde jeg valgt barna.

partner kan byttes ut, men ikke barn.

velg barn❤️

kjærligheten til barn og gleden i ansiktene deres er meningen med livet.

du skriver og st han skal klippe strengen, det har min mann gjort nå, fordi vi har fått de barna vi ville ha og fordi jeg blir syk av hormoner, det er kjærlighet. 
ditt liv er bare tidsfordriv for han.

han bytter seg ut om 5 år med en kvinne på 25

Anonymkode: 4004b...82c

[Trolltunge]

Du må bare hoppe i det og si at det er din beslutning, og at du ikke ønsker at han skal gå med på et barn for å beholde deg, fordi barn skal være ønsket av begge. Vær ærlig og klar. Det er ingen enklere måte å gjøre dette på. (Verre finnes. Løgn og uærlighet.) 

Hvor vanskelig det er må du bare gjøre det, og stå opp for din beslutning. Grusomt å forlate en man elsker, men kjærlighet kan man finne igjen. Å leve med savn etter barn vil derimot vare livet ut. 

 

Endret 13. mai 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Uff, det er vanskelig. Men du er tøff som står for det du ønsker! Man kan passe supert sammen på mange områder men dersom selve fremtidsdrømmen er så forskjellig så er det ikke kompatibelt likevel. 

Anonymkode: 5af77...b08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Uff, det er vanskelig. Men du er tøff som står for det du ønsker! Man kan passe supert sammen på mange områder men dersom selve fremtidsdrømmen er så forskjellig så er det ikke kompatibelt likevel. 

Anonymkode: 5af77...b08

Det er helt jævlig. Jeg har vært mye trist på grunn av dette i det siste. Han vet jo at dette er en uenighet vi har, men han vet nok ikke at jeg står der jeg står nå.

Jeg føler at jeg må være åpen og ærlig. Det skylder jeg ham. Men lett blir det ikke.

Det er også en risiko for at jeg mister det fine vi har og likevel ikke lykkes med å få barn. 

Anonymkode: c6daa...1fe

[AnonymBruker]

Jeg får det ikke til. Jeg tenker at han er det beste jeg kan få og at det er bedre å være med ham og barnløs enn singel og barnløs.

Anonymkode: c6daa...1fe

[micromaya]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg får det ikke til. Jeg tenker at han er det beste jeg kan få og at det er bedre å være med ham og barnløs enn singel og barnløs.

Anonymkode: c6daa...1fe

Da tenker jeg at det i alle fall ikke er rett for deg å gå nå. Kanskje du ser annerledes på det om 2-3 år, og da har du fortsatt endel år igjen på deg. Når det er sagt, er jeg sikker på at man kan leve et godt og fullverdig liv uten barn også. Selv har jeg 3, og ville ikke vært dem foruten - men det er klart at det kan være slitsomt, økonomisk krevende og tar fra deg så og si all frihet i mange, mange år . 

Endret 14. mai 2024 av micromaya

[AnonymBruker]

Du vil ha barn han vil klippe strengen. Da slår vel egentlig han opp med deg? 

Anonymkode: de87b...d14

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er veldig glad i samboeren min, men han vil ikke ha barn og tiden renner ut for meg. 

Jeg har tenkt mye frem og tilbake på dette de siste årene og kommet fram til at jeg ikke kan la det gå. Livet blir helt feil. 

Jeg elsker ham og han er den beste kjæresten jeg har hatt. Vi har det bra nå, men jeg ser ingen fremtid. 

Vi har snakket om det flere ganger og barn er utelukket for ham. Han ønsker å sterilisere seg.

Dette blir enda vanskeligere hvis han plutselig åpner seg for tanken på barn når jeg står der og setter hardt mot hardt, og jeg kjenner ham såpass godt at jeg vet dette vil skje. Han har vært på glid når jeg har ymtet på noe sånt før.

Kanskje jeg gjør livets største feil ved å gå, men innerst inne så tror jeg ikke det er lurt å bli i forholdet under slike premisser. Barn bør ikke ha en far som innerst inne ikke vil ha dem. 

Jeg har aldri gått fra et forhold der ting egentlig er bra før. 

Hvordan går jeg fram?

- Kvinne 33. 

Anonymkode: c6daa...1fe

Du vil bli sint og bitter med tiden uten barn, det vil ødelegge forholdet deres totalt. Eneste rette er å gå ut av forholdet. Si du gjør det slutt. Det er ikke enkelt, når man er såpass glad i noen er det veldig vanskelig. Men stå I det og kom dere fra hverandre. 

Håper du får til å få barn raskt for tiden renner ut ja. 

Endret 14. mai 2024 av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er også en risiko for at jeg mister det fine vi har og likevel ikke lykkes med å få barn. 

Anonymkode: c6daa...1fe

Selvsagt. Men det er jo 100% sikkert at du ikke lykkes med å få barn med han som nå er samboeren din.

Anonymkode: f0287...42c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Selvsagt. Men det er jo 100% sikkert at du ikke lykkes med å få barn med han som nå er samboeren din.

Anonymkode: f0287...42c

Er ikke sikkert TS innser det

Anonymkode: de87b...d14

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

utelukket for ham. Han ønsker å sterilisere seg.

Dette blir enda vanskeligere hvis han plutselig åpner seg for tanken på barn når jeg står der og setter hardt mot hardt, og jeg kjenner ham såpass godt at jeg vet dette vil skje. Han har vært på glid når jeg har ymtet på noe sånt før.

Det er mange som har blitt gode og engasjerte foreldre selv om de i utgangspunktet ikke ønsket eller planla barn. 

Hvis han vil få barn med deg ville jeg gjort det. Om det skjærer seg mellom dere så blir det ok det også. Å ha samværsfar kan være ok. 

Det er mulig alternativet ditt blir donor. Å finne ny partner, være sammen en stund og så prøve på barn vil ta tid. 

Anonymkode: ff0c2...5cf

[AlternativX]

Skjønner godt dette er vanskelig! Her må du nesten bare følge magefølelsen din. Og det høres ut som ønske ditt for barn er stort og noe som du vil angre på hvis du ikke prøver. Du har jo ikke noe garanti for at du blir gravid og da er det jo selvfølgelig kjipt å ha gått fra mannen du elsker. Kan hende at du angrer når du sitter alene med barn og savner ham, eller det kan hende at du føler livet blir helt komplett når du blir mamma. Men jeg tenker det finnes mange der ute som man kan elske! Samboeren din er nok ikke den eneste i verden du kan bli glad i. Men alt dette er det vanskelig å svare på. Jeg ville startet med å ta en skikkelig prat med ham. Si at du ønsker deg barn nå og at du tenker dere må gjøre det slutt. Så tar du det derifra. Masse lykke til❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er veldig glad i samboeren min, men han vil ikke ha barn og tiden renner ut for meg. 

Jeg har tenkt mye frem og tilbake på dette de siste årene og kommet fram til at jeg ikke kan la det gå. Livet blir helt feil. 

Jeg elsker ham og han er den beste kjæresten jeg har hatt. Vi har det bra nå, men jeg ser ingen fremtid. 

Vi har snakket om det flere ganger og barn er utelukket for ham. Han ønsker å sterilisere seg.

Dette blir enda vanskeligere hvis han plutselig åpner seg for tanken på barn når jeg står der og setter hardt mot hardt, og jeg kjenner ham såpass godt at jeg vet dette vil skje. Han har vært på glid når jeg har ymtet på noe sånt før.

Kanskje jeg gjør livets største feil ved å gå, men innerst inne så tror jeg ikke det er lurt å bli i forholdet under slike premisser. Barn bør ikke ha en far som innerst inne ikke vil ha dem. 

Jeg har aldri gått fra et forhold der ting egentlig er bra før. 

Hvordan går jeg fram?

- Kvinne 33. 

Anonymkode: c6daa...1fe

Veldig vanskelig, iallefall hvis han åpner opp for å få barn hvis du setter hardt mot hardt. Jeg har ikke barn selv, og nå har jeg blitt for gammel, så barnet uteblir for meg dessverre. Det har en helt annen årsak, men jeg skjønner savnet ditt❤️ Jeg har hatt vanskelig med å finne den rette, de få forholdene jeg har vært i, har ikke vært helt riktig på lengre sikt, derfor har ikke jeg barn. Jeg opplever at det å finne den rette partneren også er utrolig vanskelig. Jeg er i et forhold nå som er fint på mange måter, men samtidig har jeg hele tiden en uggen følelse av at det ikke er helt sånn det skal være. Sånn har det vært tidligere forhold også. Jeg har vært singel i lange perioder, virkelig slitt med å finne kjærligheten. Siden du har funnet en du er så glad i, en du elsker og har det så fantastisk sammen med, så håper jeg du tenker godt om. I alle fall hvis han åpner opp for at det kan bli barn i deres forhold. Det kan godt hende han blir en fantastisk far, det kan godt hende han vil kjenne på den sterke kjærligheten til barnet/barna selv om han i utgangspunktet ikke ønsket barn. Jeg anbefaler dere å ta en skikkelig prat en gang til, der du er helt tydelig på at du vil ha barn, og hvis det ikke er med han, så må du finne en annen og få barn sammen med. Så tar dere det derfra. Lykke til❤️

Anonymkode: 44982...19e

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Det er også en risiko for at jeg mister det fine vi har og likevel ikke lykkes med å få barn. 

Anonymkode: c6daa...1fe

Hvis dere ikke kan ha en åpen og redelig samtale om spørsmålet om barn/ikke barn, har dere virkelig ikke noe 'fint' forhold på noen måte. 

Anonymkode: 9609c...8db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hvis dere ikke kan ha en åpen og redelig samtale om spørsmålet om barn/ikke barn, har dere virkelig ikke noe 'fint' forhold på noen måte. 

Anonymkode: 9609c...8db

Det har de jo hatt da, mange ganger. Hun vil ha barn, han vil ikke. Jeg skjønner godt ts’ problemstilling her, hun må jo vurdere alle sider ved mulige valg hun tar i dette.

Anonymkode: 44982...19e

[AnonymBruker]

Jeg slo opp med en jeg elsket en gang i tiden. Han er fra USA og ønsket å leve livet annerledes enn jeg ønsket. Ikke lenge etter traff jeg den norske drømmemannen min. Jeg tenker på amerikaneren av og til, men angrer ikke når jeg ser hvilket liv jeg har nå. 

Anonymkode: 8550d...d35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2024 den 13.25):

Kanskje jeg gjør livets største feil ved å gå, men innerst inne så tror jeg ikke det er lurt å bli i forholdet under slike premisser. Barn bør ikke ha en far som innerst inne ikke vil ha dem. 

Jeg har aldri gått fra et forhold der ting egentlig er bra før. 

Hvordan går jeg fram?

Du kommer aldri til å angre på det. Du har verdens beste unnskyldning for å gå fra noen. Du sier det helt enkelt; Nå har jeg tenkt: Jeg elsker deg, men siden vi vil helt ulike ting her i livet, så må vi gå hver vår vei. Jeg vil ha barn, og du vil ikke. Det er slutt mellom oss."

Så blir det nok mye fram og tilbake, men han har all verdens tid og vil prøve å bruke det til å snu deg- mens du har ikke den tiden og må bare sette foten ned. Du skal sørge, komme deg opp i egen bopel, og komme deg videre, finne en mann ...og få barn og du trenger tiden. Bli kvitt daukjøttet og følg drømmen din. 

Anonymkode: a4664...d47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg er kvinne 35, har tre barn❤️ jeg elsker mannen min, men om jeg velge mellom barna mine og mannen, så hadde jeg valgt barna.

partner kan byttes ut, men ikke barn.

velg barn❤️

kjærligheten til barn og gleden i ansiktene deres er meningen med livet.

du skriver og st han skal klippe strengen, det har min mann gjort nå, fordi vi har fått de barna vi ville ha og fordi jeg blir syk av hormoner, det er kjærlighet. 
ditt liv er bare tidsfordriv for han.

han bytter seg ut om 5 år med en kvinne på 25

Anonymkode: 4004b...82c

Meninga med livet ditt, ikke andre sitt..

Du bare gnir inn at ts ikke får det du akkurat, når hun ba om tips. Du trenger ikke velge og derfor er det lett å si at du hadde valgt.

Til ts: dersom du mener at livet ditt vil gier mening og du føler at det er en vesentlig del av hvilken som helst fremtid du ser for deg, er det nok ikke dumt å ta rev i seila nå. Dersom du går for å få barn med ny partner, skjer ikke det i morra. Og dersom du skal gå for andre løsninger, krever det også penger og tid.

Lykke til hva enn du lander på.😊

Anonymkode: f65c4...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2024 den 13.25):

Jeg er veldig glad i samboeren min, men han vil ikke ha barn og tiden renner ut for meg. 

Jeg har tenkt mye frem og tilbake på dette de siste årene og kommet fram til at jeg ikke kan la det gå. Livet blir helt feil. 

Jeg elsker ham og han er den beste kjæresten jeg har hatt. Vi har det bra nå, men jeg ser ingen fremtid. 

Vi har snakket om det flere ganger og barn er utelukket for ham. Han ønsker å sterilisere seg.

Dette blir enda vanskeligere hvis han plutselig åpner seg for tanken på barn når jeg står der og setter hardt mot hardt, og jeg kjenner ham såpass godt at jeg vet dette vil skje. Han har vært på glid når jeg har ymtet på noe sånt før.

Kanskje jeg gjør livets største feil ved å gå, men innerst inne så tror jeg ikke det er lurt å bli i forholdet under slike premisser. Barn bør ikke ha en far som innerst inne ikke vil ha dem. 

Jeg har aldri gått fra et forhold der ting egentlig er bra før. 

Hvordan går jeg fram?

- Kvinne 33. 

Anonymkode: c6daa...1fe

hvis du er klar for å gjøre det slutt på det grunnlaget, og han aksepterer at han må gå med på barn for å beholde deg, så tenker jeg at det er ikke nødvendig å problematisere at han ikke "ønsket" barnet. Da har han jo tatt et valg om at han ønsker hele pakken (dvs deg og barn), og da må han jo stå for det. Og så er det jo slik at selv om han ideelt sett ikke ønsker seg barn, så kan jo det endre seg når barnet først er der, og det er svært få som angrer på et barn, selv om de ikke ønsket det sterkt i utgangspunktet.

Min beste venninne sto i det samme dilemmaet som deg for mange år siden. Han valgte henne, og aksepterte at det betød barn, og det har gått helt fint. Det er mulig han ikke har tatt de tyngste løftene gjennom barnas oppvekst, men han elsker barna og han elsker sin kone, og sølvbryllupet er feiret og barna er voksne og ute av redet, og alle er lykkelige.

Anonymkode: 3d4b0...ade