Strever med at vi har forskjellige behov (han går i hule-modus noen ganger)

[AnonymBruker]

Jeg og han jeg dater har stort sett kontakt hver dag. Ikke alltid vi prater sammen men vi meldes hvertfall og så snakkes vi på telefonen minst fire ganger i løpet av en uke. Noen ganger hver dag hele uken, andre ganger har det vært nedi to ganger i uken. 

Når det blir feks to ganger i uken, så blir jeg usikker. Og denne uken har vært litt kjip for meg fordi det har vært lite kontakt:

Vi hadde en lang fin prat på mandag kveld denne uken. Ingen ga lyd tirsdag. Sms onsdag. Ingen lyd torsdag. Lang prat fredag. 

Å ikke snakkes mellom mandag og fredag er helt pyton for meg. Mens når jeg tar det opp med han så har han knapt tenkt på det og sa: "men vi har jo holdt kontakt på melding"? Som om han ikke kunne skjønne hvorfor det gjorde meg usikker å ikke snakkes så ofte. Jeg sa at jeg er vant med at vi snakkes oftere, savner du meg ikke liksom? Jo men denne uken hadde vært litt tøff og han trengte bare få krype litt inn i skallet sitt og være alene. 

Men kunne han ikke sagt det da? I stedet for å bli stille? 

Han lo nærmest av at jeg ble usikker av dette. Jeg er jo ikke vant til at han går inn i en hule og blir der noen dager. Og så har han vært fornøyd med å ikke prates så mye den tiden... Blir nesten såret, jeg. 

Hvordan skal vi klare finne ut av dette da? Jeg vil helst prates daglig. Han vil også prates ofte men ikke hver dag. Han er mer introvert enn meg. 

Når jeg ble stresset beroliget han meg og sa "slapp av, jeg er mann som trenger å inn i hulen av og til, men jeg kommer ut igjen. Til deg! Du vet hvor du har meg! Jeg blir aldri veldig lenge" borte". Også kan du ta det positivt at jeg er så trygg på deg at jeg tenker at det går fint å ha et par dager helt alene... "

Jeg responderte" ja så du tar meg for gitt?"

nei det gjorde han hvertfall ikke! Jeg vet det var dumt sagt av meg men oppleves litt sånn.... Hvordan takle dette så jeg forstår at han ikke tar meg for gitt? 

Vi har litt forskjellige behov rett og slett. Hvordan takle det hvis han nok en gang går i hule-modus? Og hvorfor gjør menn det av og til? 

Anonymkode: b8afe...0ff

[AnonymBruker]

Det jeg tror er viktig, det er å finne ut om dette er noe du kan tenke deg å leve med. Jeg hadde nok ikke orket det. Skulle jeg orket det så måtte vi hatt en veldig god kommunikasjon, hvor han pratet om det. Dvs. at hvis han kjente at han trengte en dag eller to i ro, så måtte han ha sagt det, ikke bare blitt taus. Og når han var ute av bobla så måtte han ha snakket om hvorfor han trengte å gå inn i den bobla - og også hvilke tanker han har for å hindre at det skjer. Hvis ikke tenker jeg livet blir såpass uforutsigbart at jeg personlig ikke ville ha taklet det.

I en datingsituasjon tenker jeg det stiller større krav til å kommunisere godt om det, fordi man da er mer usikre på hverandre fordi man tross alt ikke kjenner hverandre veldig godt.

Du skriver at han har hatt det tøft denne uken, og om du har visst hvorfor han har hatt det tøft og sagt han trengte tid for seg selv, da tenker jeg at det er greit å ta hensyn til det. Så du kan heller ikke bikke over i å bli urimelig. Det kommer jo helt an på hvorfor han trekker seg unna, hvorfor han har behov for å trekke seg unna.

Jeg ville i det minste ha snakket med ham om hvordan han ser for seg et ev. samliv, om han ofte har behov for å trekke seg helt inn i seg selv.

Anonymkode: 3f587...821

[AnonymBruker]

Tror mange menn vil være litt mer alene når de har det tøft mens kvinner oftere ønsker kontakt i det vanskelige. Det kan føre til en del misforståelser om man ikke har klart for seg hvordan det fungerer. 

I tillegg sier du at han er langt mer introvert enn deg. Det er kanskje i behovet for alenetid at dette er aller tydeligst. 

Anonymkode: f21b3...34d

[Irak]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg og han jeg dater har stort sett kontakt hver dag. Ikke alltid vi prater sammen men vi meldes hvertfall og så snakkes vi på telefonen minst fire ganger i løpet av en uke. Noen ganger hver dag hele uken, andre ganger har det vært nedi to ganger i uken. 

Når det blir feks to ganger i uken, så blir jeg usikker. Og denne uken har vært litt kjip for meg fordi det har vært lite kontakt:

Vi hadde en lang fin prat på mandag kveld denne uken. Ingen ga lyd tirsdag. Sms onsdag. Ingen lyd torsdag. Lang prat fredag. 

Å ikke snakkes mellom mandag og fredag er helt pyton for meg. Mens når jeg tar det opp med han så har han knapt tenkt på det og sa: "men vi har jo holdt kontakt på melding"? Som om han ikke kunne skjønne hvorfor det gjorde meg usikker å ikke snakkes så ofte. Jeg sa at jeg er vant med at vi snakkes oftere, savner du meg ikke liksom? Jo men denne uken hadde vært litt tøff og han trengte bare få krype litt inn i skallet sitt og være alene. 

Men kunne han ikke sagt det da? I stedet for å bli stille? 

Han lo nærmest av at jeg ble usikker av dette. Jeg er jo ikke vant til at han går inn i en hule og blir der noen dager. Og så har han vært fornøyd med å ikke prates så mye den tiden... Blir nesten såret, jeg. 

Hvordan skal vi klare finne ut av dette da? Jeg vil helst prates daglig. Han vil også prates ofte men ikke hver dag. Han er mer introvert enn meg. 

Når jeg ble stresset beroliget han meg og sa "slapp av, jeg er mann som trenger å inn i hulen av og til, men jeg kommer ut igjen. Til deg! Du vet hvor du har meg! Jeg blir aldri veldig lenge" borte". Også kan du ta det positivt at jeg er så trygg på deg at jeg tenker at det går fint å ha et par dager helt alene... "

Jeg responderte" ja så du tar meg for gitt?"

nei det gjorde han hvertfall ikke! Jeg vet det var dumt sagt av meg men oppleves litt sånn.... Hvordan takle dette så jeg forstår at han ikke tar meg for gitt? 

Vi har litt forskjellige behov rett og slett. Hvordan takle det hvis han nok en gang går i hule-modus? Og hvorfor gjør menn det av og til? 

Anonymkode: b8afe...0ff

Han har jo gitt deg en forklaring på grunnen til at han ble stille...

Litt 'rart' at du svarer at han tar deg for gitt synes jeg... Ihvertfall hvis dere har kontakt via mld.....

Si meg...Er du avhengig av denne mannen? For da virker det som om det bikker over i en usunn retning.....

Eller så må du muligens revurdere om dette her er noe du egentlig takler, for å spare dere begge to for kommunikasjonutfordringer i framtiden. Tror ikke dette fenomenet bare gjelder menn, men at de kan være i flertall...

Så enten må du bare lære deg å akseptere at slik er det, eller så må du finne deg en mann som er mer slik som deg....

[AnonymBruker]

Irak skrev (2 timer siden):

Han har jo gitt deg en forklaring på grunnen til at han ble stille...

Litt 'rart' at du svarer at han tar deg for gitt synes jeg... Ihvertfall hvis dere har kontakt via mld.....

Si meg...Er du avhengig av denne mannen? For da virker det som om det bikker over i en usunn retning.....

Eller så må du muligens revurdere om dette her er noe du egentlig takler, for å spare dere begge to for kommunikasjonutfordringer i framtiden. Tror ikke dette fenomenet bare gjelder menn, men at de kan være i flertall...

Så enten må du bare lære deg å akseptere at slik er det, eller så må du finne deg en mann som er mer slik som deg....

Tror de fleste menn har kun godt av å få snakke ut om det som er vanskelig istedenfor å la han dvele med det. Takle ting alene er greit men å vise seg sårbar i ett forhold er også viktig. Personlige soner er helt nødvendig, men ingen kontakt over flere dager er ikke greit skal man holde ut i ett langvarig forhold. 

Anonymkode: 6d0bc...e15

[Traktor]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg og han jeg dater har stort sett kontakt hver dag. Ikke alltid vi prater sammen men vi meldes hvertfall og så snakkes vi på telefonen minst fire ganger i løpet av en uke. Noen ganger hver dag hele uken, andre ganger har det vært nedi to ganger i uken. 

Når det blir feks to ganger i uken, så blir jeg usikker. Og denne uken har vært litt kjip for meg fordi det har vært lite kontakt:

Vi hadde en lang fin prat på mandag kveld denne uken. Ingen ga lyd tirsdag. Sms onsdag. Ingen lyd torsdag. Lang prat fredag. 

Å ikke snakkes mellom mandag og fredag er helt pyton for meg. Mens når jeg tar det opp med han så har han knapt tenkt på det og sa: "men vi har jo holdt kontakt på melding"? Som om han ikke kunne skjønne hvorfor det gjorde meg usikker å ikke snakkes så ofte. Jeg sa at jeg er vant med at vi snakkes oftere, savner du meg ikke liksom? Jo men denne uken hadde vært litt tøff og han trengte bare få krype litt inn i skallet sitt og være alene. 

Men kunne han ikke sagt det da? I stedet for å bli stille? 

Han lo nærmest av at jeg ble usikker av dette. Jeg er jo ikke vant til at han går inn i en hule og blir der noen dager. Og så har han vært fornøyd med å ikke prates så mye den tiden... Blir nesten såret, jeg. 

Hvordan skal vi klare finne ut av dette da? Jeg vil helst prates daglig. Han vil også prates ofte men ikke hver dag. Han er mer introvert enn meg. 

Når jeg ble stresset beroliget han meg og sa "slapp av, jeg er mann som trenger å inn i hulen av og til, men jeg kommer ut igjen. Til deg! Du vet hvor du har meg! Jeg blir aldri veldig lenge" borte". Også kan du ta det positivt at jeg er så trygg på deg at jeg tenker at det går fint å ha et par dager helt alene... "

Jeg responderte" ja så du tar meg for gitt?"

nei det gjorde han hvertfall ikke! Jeg vet det var dumt sagt av meg men oppleves litt sånn.... Hvordan takle dette så jeg forstår at han ikke tar meg for gitt? 

Vi har litt forskjellige behov rett og slett. Hvordan takle det hvis han nok en gang går i hule-modus? Og hvorfor gjør menn det av og til? 

Anonymkode: b8afe...0ff

Du høres svært needy og krevende ut. 

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg og han jeg dater har stort sett kontakt hver dag. Ikke alltid vi prater sammen men vi meldes hvertfall og så snakkes vi på telefonen minst fire ganger i løpet av en uke. Noen ganger hver dag hele uken, andre ganger har det vært nedi to ganger i uken. 

Når det blir feks to ganger i uken, så blir jeg usikker. Og denne uken har vært litt kjip for meg fordi det har vært lite kontakt:

Vi hadde en lang fin prat på mandag kveld denne uken. Ingen ga lyd tirsdag. Sms onsdag. Ingen lyd torsdag. Lang prat fredag. 

Å ikke snakkes mellom mandag og fredag er helt pyton for meg. Mens når jeg tar det opp med han så har han knapt tenkt på det og sa: "men vi har jo holdt kontakt på melding"? Som om han ikke kunne skjønne hvorfor det gjorde meg usikker å ikke snakkes så ofte. Jeg sa at jeg er vant med at vi snakkes oftere, savner du meg ikke liksom? Jo men denne uken hadde vært litt tøff og han trengte bare få krype litt inn i skallet sitt og være alene. 

Men kunne han ikke sagt det da? I stedet for å bli stille? 

Han lo nærmest av at jeg ble usikker av dette. Jeg er jo ikke vant til at han går inn i en hule og blir der noen dager. Og så har han vært fornøyd med å ikke prates så mye den tiden... Blir nesten såret, jeg. 

Hvordan skal vi klare finne ut av dette da? Jeg vil helst prates daglig. Han vil også prates ofte men ikke hver dag. Han er mer introvert enn meg. 

Når jeg ble stresset beroliget han meg og sa "slapp av, jeg er mann som trenger å inn i hulen av og til, men jeg kommer ut igjen. Til deg! Du vet hvor du har meg! Jeg blir aldri veldig lenge" borte". Også kan du ta det positivt at jeg er så trygg på deg at jeg tenker at det går fint å ha et par dager helt alene... "

Jeg responderte" ja så du tar meg for gitt?"

nei det gjorde han hvertfall ikke! Jeg vet det var dumt sagt av meg men oppleves litt sånn.... Hvordan takle dette så jeg forstår at han ikke tar meg for gitt? 

Vi har litt forskjellige behov rett og slett. Hvordan takle det hvis han nok en gang går i hule-modus? Og hvorfor gjør menn det av og til? 

Anonymkode: b8afe...0ff

"Menn" gjør ikke det. Noen menn ja, jeg ville aldri latt det gå en dag uten kontakt flere ganger.

[Traktor]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror de fleste menn har kun godt av å få snakke ut om det som er vanskelig istedenfor å la han dvele med det. Takle ting alene er greit men å vise seg sårbar i ett forhold er også viktig. Personlige soner er helt nødvendig, men ingen kontakt over flere dager er ikke greit skal man holde ut i ett langvarig forhold. 

Anonymkode: 6d0bc...e15

Det viser seg dessverre gang på gang at kvinner mister respekten og begjærer for menn som åpner seg om følelser og gjør seg sårbare. Samtidig klages det om at menn ikke gjør dette. 

[AnonymBruker]

Traktor skrev (36 minutter siden):

Det viser seg dessverre gang på gang at kvinner mister respekten og begjærer for menn som åpner seg om følelser og gjør seg sårbare. Samtidig klages det om at menn ikke gjør dette. 

Ts mister interessen fordi han er en huleboer som ikke kan kommunisere følelser. Manglende respekt kommer gjerne over tid og ikke over natten. 

Anonymkode: 6d0bc...e15

[AnonymBruker]

TomSawyer skrev (1 time siden):

"Menn" gjør ikke det. Noen menn ja, jeg ville aldri latt det gå en dag uten kontakt flere ganger.

De har ikke vært uten kontakt i "flere dager". De ringtes på fredag og meldtes på lørdag. Nå er det søndag formiddag...

Anonymkode: f21b3...34d

[AnonymBruker]

Herregud jeg hadde blitt sinnssyk av å date noen som har behov for så mye kontakt.

Anonymkode: 39919...2a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvordan takle dette så jeg forstår at han ikke tar meg for gitt? 

Han tar deg ikke for gitt. Hvordan du skal skjønne det? Det vet jeg ikke. Det er jo en påstand du har diktet opp, bare fordi han ikke har samme personlighet som deg. Tenk hvis han hadde påstått ting om deg? "Hvorfor må du ha kontakt hele tiden? Har du separasjonsangst? Er du avhengig av meg?"

Det er helt normalt og greit å ikke ha kontakt hver dag når man ikke bor sammen. Akkurat som det er helt normalt å ha kontakt hver dag. Husk at dere har et liv utenom den andre.

Han hadde vel ikke giddet å ha lange samtaler med deg om han ikke likte deg?

Anonymkode: b5ac4...245

[AnonymBruker]

Fortsettelse.

Jeg er litt ekstra vár på folk som dikter opp intensjoner ut i fra handlinger. Jeg sliter med migrene. Og hvis jeg avlyste noe med eksen min, så ble det tolket som at jeg ikke likte han hvis det hadde vært noen dager siden vi hadde vært sammen.

Anonymkode: b5ac4...245

[AnonymBruker]

Traktor skrev (4 timer siden):

Du høres svært needy og krevende ut. 

Den måtte jo komme.... 🙄

Anonymkode: b8afe...0ff

[Tabris]

Jeg er kvinne og har også behov for å gå inn i min "hule". Heldigvis har jeg en samboer som er lik så vi forstår hverandre perfekt akkurat der.

F.eks pleier vi spise middag sammen mens vi ser TV-serie. Men i dag har jeg vært sosial i flere timer allerede og trenger å roe ned og lade opp før ny jobbeuke. Så da foreslo jeg at vi spiste middag hver for oss. Jeg lader opp med å sitte for meg selv og høre på musikken jeg liker på YouTube, f.eks. Han har sine ting. Det var han med på med en gang.

Ikke fordi vi ikke trives i hverandres selskap eller tar hverandre for gitt, men fordi vi har samme behov for å trekke oss tilbake.

[AnonymBruker]

Savner tiden før mobiltelefon og sosiale medier. Da avtalte man å sees en dag. Ingen tenkte på at man måtte høres hver dag. Some og mobil har gitt mange mer stress i livet. Fort mye usikkerhet. Lengter tilbake 

Anonymkode: b54b9...b13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Den måtte jo komme.... 🙄

Anonymkode: b8afe...0ff

ja, fordi det føles ganske needy, klengete og krevende å kreve kontakt daglig, og sms er heller ikke bra nok? Jeg hadde fått helt klaustrofobi om en kjæreste eller en jeg datet skulle snakke med meg HVER dag. 

Anonymkode: a6f73...ab2

[minienthe]

Tabris skrev (3 timer siden):

Jeg er kvinne og har også behov for å gå inn i min "hule". Heldigvis har jeg en samboer som er lik så vi forstår hverandre perfekt akkurat der.

F.eks pleier vi spise middag sammen mens vi ser TV-serie. Men i dag har jeg vært sosial i flere timer allerede og trenger å roe ned og lade opp før ny jobbeuke. Så da foreslo jeg at vi spiste middag hver for oss. Jeg lader opp med å sitte for meg selv og høre på musikken jeg liker på YouTube, f.eks. Han har sine ting. Det var han med på med en gang.

Ikke fordi vi ikke trives i hverandres selskap eller tar hverandre for gitt, men fordi vi har samme behov for å trekke oss tilbake.

Samme her, begge parter har relativt like behov for å være i fred og rett og slett sitte stille og holde kjeft i perioder. Vi forstår instinktivt hverandres behov og får ikke reaksjoner i negativ retning hvis en av oss trekker seg litt tilbake.

For all del, vi klarer fint å kommunisere hvis det skulle være behov, både praktisk og følelsesmessig men vi ser rett og slett ikke ofte et behov for noe mer enn litt egentid.

Introvert/ekstrovert i forhold kan fungere fint men etter hva jeg observerer så krever det at begge parter har en grunnleggende tillit og ro til motparten. Tillit kan f.ex gå på "Jeg har ikke fått melding fra XX/YY på 2 dager men jeg stresser ikke fordi jeg vet han har tøffe dager på jobb" eller som nevnt i HI her, å få tilbakemelding om at motparten har trengt litt ro og akseptere den forklaringen.

Jeg skal være ærlig å si at jeg har ikke sett mange forhold av typen som fremstilles i HI som varer i lengden. Noen unntak finnes jo men ofte så blir en av partene for engasjert/frustrert/nervøs/hva som helst og når det starter så går spiralen nedover. Ofte så starter spiralen pga ulike ønsker om mengden og typen kommunikasjon som jeg leser her.

TS - Jeg skjønner at dette er en frustrerende situasjon for deg men du bør ta deg et par gode tanker om du faktisk kan leve med at du og motparten i beste fall oppretter et kompromiss på hvor mye og hva slags kommunikasjon dere vil klare å leve med. I verste fall er dette alt du får, vil du kunne klare å leve med at han har større behov enn deg for å trekke seg unna i perioder ?

[Gjest ZarahSweet]

Er da ikke normalt å prate og sende lange meldinger DAGLIG👀 Jeg og kjæresten melder litt daglig. Noen ganger kun god morgen og god natt. Vi prater kanskje på tlf 1-2 ganger i uka….

Ellers tar vi de store samtalene når vi møtes fysisk🤷🏻‍♀️

[AnonymBruker]

Jeg tror du må bare bestemme deg for å stole på han og stå litt i det. Mange kan trenge litt tid for seg selv og han sier også han gjør det.

Jeg kunne synest det var uatraktivt om en mann hadde begynt med "savner ikke du meg" osv.. om det blir for mye av det. 

Anonymkode: 7f57e...636