Bli husmor på fulltid? Tradwife trenda!

[mammahjarte]

Artikkel: https://www.vg.no/nyheter/i/Av2Apr/tradwife-trender-linn-therese-oensker-aa-bli-hjemmevaereende-husmor

Veit ikkje nøyaktig kva eg tenkje om detta. Kva er greia? Fasinerande! 

Eg arbeider 100 prosent, ofta meir! mannen jobber skift. Eg er annankvar veke åleina med barna på 1 år og 5 år pga hans jobb. Eg er leiar i eit svært krevjande yrke. Elsker jobben, men den tar på ein måte "alt". Nesten kvar våkne time går i eit eller anna som må bli gjort! Veit at eg er på god vei til å bli utbrent, det er vel det sjarmerande ordet for jævlig sliten kvinne som brenner lyset i begge endar. Det går no likevel år etter år.

Eg ser barna mellom 16:26 og 19:30. Vi begynner legging 18:45. Resten av tida er dei i barnehagen. Dei trivest godt og eg er fornøyd med barnehagen.

Eg lager stort sett ultraprosessert dritt til middag (ikkje alltid altså). Fiskepinner, pølser, Taco, helstekt kylling, farseprodukt. Eg kan laga sunn mat frå botnen av, men lite tid. Har alltid med ferske eller frossne grønnsaker. 

Eg betale andre for å få ting gjort fordi vi aldri har tid. Eg kan skifta dekk og male, men null tid. Føler det også blir veldig knapt med tid til å arbeida med ting og mål i forhold til barna. Største har snart knekt lesekoden men ikkje sjans at eg har tid til å støtta meir. Smart høflig gullunge som med fordel burde fått meir merksemd frå meg når eg ofta er oppteken med minsten eller jobb. Samtidig finner eg på mykje fint med ho også. Sikkert mangen av oss som har dårlig samvittighet. Tar ho bevist med på ting berre oss to regelmessig for å styrka relasjonen. Føler meg ikkje som ein dårlig mor, men travel.

Føler eg går rundt i konstant ryddehelvete som faen aldri tar slutt. Koste eit golv, fem minutter seinare ser det like bedritent ut. Legge alltid noko på plass alltid. Når barna sover må eg gjera klart til ny dag, skjekka 5-6 apper, pakka sekker, brette kle. Prøve vere kjapp, effektivt og ikkje ha alt for høg standard. Det tar likevel masse tid, eigentlig vil eg berre legga meg sjølv. Når eg endelig møter puta i senga har eg behov for litt skjermtid på telefonen for å kopla av. 

Kva skulle eigentlig til for å bli husmor på fulltid? Idiotisk tanke! Men er det eigentlig det? Mannen min tjener svært godt. Vi har kun 2,9 millioner i gjeld (bolig, studie).

Om vi nulla ned gjelda over eit par år med ein målretta strategi kunne eg eller han for eksempel arbeida mykje mindre? Men det er nå barna er små. 

Samtidig synest eg landet vårt er svært familievennlig. Det er mange inneklemte dagar, mykje fri. Masse kjekt å finna på, fin natur. Det er mykje positivt.

Eg er ca 40 år og må arbeida til 67-73 ish. 

Trur kanskje ikkje eg hadde likt meg som husmor ein gong 🤣. 

Samfunnet hadde heller ikkje fungert om betydelig antal folk hadde gjort detta 🙈

Kva er meir fornuftig motvekt til rotteracet av eit liv eg har? 

Kjenner du deg igjen? 

 

 

 

Endret 11. mai 2024 av mammahjarte
Trykkleif

[Anonymis1236]

Vi byttet begge fra lederjobb til seniorrådgiverroller. Nå har jeg og vi mer tid til barna. Mer hjemmekontor. Har dere vurdert en slik løsning?

[mammahjarte]

8 minutter siden, Anonymis1236 said:

Vi byttet begge fra lederjobb til seniorrådgiverroller. Nå har jeg og vi mer tid til barna. Mer hjemmekontor. Har dere vurdert en slik løsning?

Eg kan på sikt bytta til ein stilling med litt annleis ansvar, struktur og oppgåver for vesentlig mindre løn. Det hadde likevel fungert for oss økonomisk. Det kan godt vere det er nøkkelen. 

[Anonymis1236]

mammahjarte skrev (12 timer siden):

Eg kan på sikt bytta til ein stilling med litt annleis ansvar, struktur og oppgåver for vesentlig mindre løn. Det hadde likevel fungert for oss økonomisk. Det kan godt vere det er nøkkelen. 

Det finnes fagspesialistroller som betaler bra, kanskje det finnes noe slikt der du bor?

[Odhrán Ó Máille]

Så lenge det man gjør ikke skader noen, eller utsetter folk får fare, så synes jeg man kan leve slik man vil.

Påvirker ikke meg om noen kvinner vil leve som hjemmeværende, så det er ikke noe jeg bryr meg om.

[Disney Adult]

.

Endret 1. desember 2024 av Disney Adult

[Madame Butterfly]

3 hours ago, Disney Adult said:

Jeg kjenner flere mødre som skulle ønske de hadde mulighet til å være hjemme med barna de første årene, men som ikke hadde råd. 

Jeg også.

Av og til tenker jeg at mye av de høye sykemeldingstallene har noe med dette å gjøre. Har ikke sett analyser på dette, det er helt anekdotisk i forhold til egne observasjoner. 
At folk ikke takler presset med full jobb og omsorg for barn og hjem og seg selv. 

[HSV50]

mammahjarte skrev (20 timer siden):

Eg kan på sikt bytta til ein stilling med litt annleis ansvar, struktur og oppgåver for vesentlig mindre løn. Det hadde likevel fungert for oss økonomisk. Det kan godt vere det er nøkkelen. 

Jeg ville valgt det framfor livet som hjemmeværende. Jeg var hjemmeværende noe  år pga diverse årsaker. Jeg hatet det og ble skilt. Ok, fryktelig forenklet, men likevel. For meg er det ekstremt viktig å kunne forsørge meg selv, for man vet aldri hva liver kastet i ens generelle retning og da er det dumt om man har vært utenfor arbeidslivet x antall år. Samtidig et jeg helt enig i at når man får barn så er det kjipt om man knapt ser dem og bruket livet til å jobbe, rydde og vaske. 
 

min løsning er en jobb som ikke krever meg med hud og hår, hus som ikke er større enn at jeg klarer å holde det. Og vaskehjelp. Og ellers en generell forståelse for at det er bedre med litt skit her og der enn et rent helvete. 

[MissCoverdale]

Vet ikke helt hva jeg tenker om det. Personlig ville jeg ikke trivdes med å være hjemmeværende, men jeg ser jo at barna hadde hatt godt av at én av oss var det. Mer tid, mindre stress, og hele den pakken. Vi hadde ikke nødvendigvis hatt mye mer tid sammen, men vi hadde ikke hatt det samme hastverket. Det hadde vært lettere å involvere dem i driften av familien, og det hadde vært lettere å være mer involvert i deres vennskap og relasjoner.

[Sneips]

Når stressnivåene målt hos barn har skadelig høye verdier så skjønner jeg at folk ønsker noe annerledes. Vokste selv opp med hjemmeværende mor til jeg begynte på skolen. Alle i gaten var hjemme unntatt to mødre, det var helt vanlig og en flott barndom. Til sammenligning måtte en venninne levere en gråtende, stille gutt i barnehagen hver dag. Han satte seg i en stille krok og knuget om et bilde av familien. Helt knusende å gå fra ham sånt, dag etter dag, men jobb må man ha... Jeg har selv aldri ønsket barn pga alt stresset og bekymringer det medfører og har aldri angret. Ser jo hvordan nære og kjære trenger minst 5 timer ekstra hver dag for å rekke over alt i hverdagen.

Flott for dem som få muligheten, men tenker det er mindre lurt i dagens samfunn, med skyhøy skilsmissestatistikk og høye krav om utdannelse i mange jobber- stadig flere. Vanskelig å stå på bar bakke etter brudd.