Den som ikke har venner er det noe galt med

[MariaIsabel]

Jeg har fått stadig færre venner oppigjennom årene, rett og slett fordi jeg har økt forventningene jeg har til folk rundt meg. Jeg godtok alt for mye før, og tilga ting man ikke bør tilgi. Nå kutter jeg ut folk så fort det er tegn til noe toxic, eller noen ikke lever opp til min standard (det er da snakk om ting ifht personlighet, ikke økonomi, helse osv), og har aldri hatt det bedre. ❤️ 

Endret 15. mai 2024 av MariaIsabel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.5.2024 den 22.32):

Jeg ble venneløs etter at jeg fikk en kronisk sykdom som medførte jeg jeg i veldig liten grad orket å delta på noen. At bekjente forsvant var greit. At noen som jeg trodde var en venn forsvant var ikke greit. Ble egentlig sittende igjen med en venn som også reduserte kontakten. 

Anonymkode: 1b7ba...aee

Jeg forstår dette er vondt. Men se det fra den andres side. Hva om personen er introvert og av den grunn har kun en eller to nære venner fordi det blir for krevende å pleie kontakt med flere. Og så "svikter" du, selv om det er helt uforskyldt. Jeg har selv to venninner som var mine to nærmeste som begge har blitt kronisk syke og aldri orker å treffes og aldri noe annet enn et kort besøk hjemme. Det er nitrist når man kun ses en liten stund et par ganger i året og aldri. Da er det naturlig at vennskapet dabber litt av, for jeg har jo fortsatt lyst til å være aktiv og ha med venner på aktiviteter, shopping, restauranter,  kino, konserter, turer osv. Da blir det at jeg, som også er introvert,  pleier vennskapene som gir meg dette.

Anonymkode: 13a02...e08

[AnonymBruker]

Hva tenker du at du tilfører et vennskap når du ikke orker å være sosial?

Anonymkode: 13a02...e08

[Nymphadora]

Et vennskap går begge veier, og begge parter har et ansvar for å opprettholde vennskapet om man ønsker det. Det gjelder også om man blir syk eller lignende. Jeg var lenge alvorlig psykisk syk og maktet sjeldent å være sosial, men har alle "viktige"  vennskap inntakt. Jeg var åpen om problemene mine og hvorfor det ble vanskelig å være med på det sosiale, så de var fullt klar over at det ikke hadde noe med de å gjøre. Satt pris på de som var litt mer på ballen og lurte på om de var noe de kunne gjøre for å hjelpe osv, men anser ikke de som ikke gjorde det i like stor grad som dårlige venner. Folk har ofte eget å stri med, noe å huske på. 

Er man en person som alltid har "dårlige" venner og mister vennskap pga det, så bør man kanskje vurdere å se litt innover og hva man selv bidrar inn til vennskapet. Det er litt rart om en person hele tiden havner i en viss situasjon, men det er alltid de andres feil og ikke ens egen. 

Ellers er det ingen krav om å ha store nettverk. Trives man i sitt eget selskap og med den kretsen man har, så er det fullt lov. Det viktigste er hva man selv føler om situasjonen, ikke hva andre skulle tenke