hvordan gjøre dette best for barna våre? ( vi skal skilles )

[AnonymBruker]

Hei

Jeg og mannen skal skilles, da jeg føler at han ikke hjelper til med noe, vi har 3 barn under 3 år, de er 6mnd, 18 mnd og 2,5 år, de 2 yngste er veldig mammadalt da det er mest jeg som tar de hver eneste dag, 2,5 åringen er ganske pappadalt, da han må leke med han og ta han med ut og slik, han er ikke så veldig fornøyd med det,men er vanskelig med 3 små.

de 2 største går i bhg.

Jeg tenkte anhver helg på de 2 største og 2 ganger i uka, og så kan vi øke når de begynner på skolen ,dette er far enig i,men ønsker også at han ser babyen 2-3 ganger i uka, dette mener han ikke er nødvendig da han er så liten, han kan heller ha babyen når han er 18mnd, men som jeg prøver og si hvis han ikke har samvær nå så kommer jo ikke babyen til og huske han,men det går ikke inn

skal til fvk neste uke. Men hva synes dere jeg bør ta opp?

Anonymkode: 9851a...cb7

[AnonymBruker]

3 barn under tre år!? Og dere har tatt avgjørelsen om å gå fra hverandre? 
 

Vet du… jeg er i utgangspunktet veldig for at man skal gå fra hverandre hvis det er et dårlig forhold! Spesielt om det er vold i bildet… 

 

men.. herregud. Dere har TRE BARN under TRE ÅR. 
 

Dere må faktisk holde ut litt til (med mindre det er vold etc). Dere er i TRIPPEL unntakstilstand?! Det er jo helt vilt å gå fra hverandre bare seks mnd etter at yngstemann er født? Hva har skjedd?  

 

 

Anonymkode: 64a5f...613

[AnonymBruker]

Jeg tenker én gang i uken, to ganger i uken blir mye frem og tilbake i hverdagen. Annenhver helg er ellers ok. Ellers er han jo helt idiot hvis han tenker å vente et år med å bli kjent med minstemann. For en type! 

Anonymkode: c7712...eae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

3 barn under tre år!? Og dere har tatt avgjørelsen om å gå fra hverandre? 
 

Vet du… jeg er i utgangspunktet veldig for at man skal gå fra hverandre hvis det er et dårlig forhold! Spesielt om det er vold i bildet… 

 

men.. herregud. Dere har TRE BARN under TRE ÅR. 
 

Dere må faktisk holde ut litt til (med mindre det er vold etc). Dere er i TRIPPEL unntakstilstand?! Det er jo helt vilt å gå fra hverandre bare seks mnd etter at yngstemann er født? Hva har skjedd?  

 

 

Anonymkode: 64a5f...613

Jeg klarer rett og slett ikke mer, jeg må gjøre alt alene, og må nesten tvinge far til og være sammens med guttene våre, han prioterer heller gaming og mobilen, han må ut med størstemann av og til og er pottesur resten av dagen. jeg ber han vaske og ta og støvsuge, ber han mange ganger,men skjer ikke noe jeg må ta det til slutt, alt det andre også oppvask, klærne, og hagen.

Han vil heller ut med kompiser hver kveld enn og være med oss

Anonymkode: 9851a...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg klarer rett og slett ikke mer, jeg må gjøre alt alene, og må nesten tvinge far til og være sammens med guttene våre, han prioterer heller gaming og mobilen, han må ut med størstemann av og til og er pottesur resten av dagen. jeg ber han vaske og ta og støvsuge, ber han mange ganger,men skjer ikke noe jeg må ta det til slutt, alt det andre også oppvask, klærne, og hagen.

Han vil heller ut med kompiser hver kveld enn og være med oss

Anonymkode: 9851a...cb7

Okei. 
 

Dump han. Du kommer til å få det enklere uten det daukjøttet! 
 

 

Anonymkode: 64a5f...613

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker én gang i uken, to ganger i uken blir mye frem og tilbake i hverdagen. Annenhver helg er ellers ok. Ellers er han jo helt idiot hvis han tenker å vente et år med å bli kjent med minstemann. For en type! 

Anonymkode: c7712...eae

Ja kanskje det bare holder med en dag, det har jeg ikke tenkt på. Ja barnet vil jo ikke kjenne han da

Anonymkode: 9851a...cb7

[Gidavmeg]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg klarer rett og slett ikke mer, jeg må gjøre alt alene, og må nesten tvinge far til og være sammens med guttene våre, han prioterer heller gaming og mobilen, han må ut med størstemann av og til og er pottesur resten av dagen. jeg ber han vaske og ta og støvsuge, ber han mange ganger,men skjer ikke noe jeg må ta det til slutt, alt det andre også oppvask, klærne, og hagen.

Han vil heller ut med kompiser hver kveld enn og være med oss

Anonymkode: 9851a...cb7

Men går du fra han får du ikke mer hjelp, da får du bare bry med han. Har dere prøvd parterapi? 

[AnonymBruker]

Du kommer til å få noen slitsomme år, men hvis du holder ut og er en god og tilstedeværende mamma, vil det bli mye enklere for deg når disse tre, som er tette i alder, begynner på skolen. Det er lysere tider foran deg! Forlat mannen og la ham seile sin egen sjø.

Anonymkode: c7712...eae

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg klarer rett og slett ikke mer, jeg må gjøre alt alene, og må nesten tvinge far til og være sammens med guttene våre, han prioterer heller gaming og mobilen, han må ut med størstemann av og til og er pottesur resten av dagen. jeg ber han vaske og ta og støvsuge, ber han mange ganger,men skjer ikke noe jeg må ta det til slutt, alt det andre også oppvask, klærne, og hagen.

Han vil heller ut med kompiser hver kveld enn og være med oss

Anonymkode: 9851a...cb7

Når du er alene med barna, så skal du i hvert fall gjøre alt selv med 3 barn på slepp.

Få heller litt avlastning. En dagmamma, vaskehjelp eller liknende.

[AnonymBruker]

Ny Bruker skrev (1 minutt siden):

Når du er alene med barna, så skal du i hvert fall gjøre alt selv med 3 barn på slepp.

Få heller litt avlastning. En dagmamma, vaskehjelp eller liknende.

Vel. Min erfaring er at det tapper enormt å gå rundt og være skuffet, hele tiden passe på den andre som et ekstra barn, rydde opp hans rot. Når man er alene vet man iallefall hva man har å forholde seg til, og ingen forventninger som hele tiden blir brutt.

Anonymkode: 08c12...6f4

[Tussemor47]

Er dette noe mannen din har begynt med nå? Hvis dette har pågått i 3 år+ så syns jeg synd på barna deres, syns faktisk du skyller barna å prøve alt for å holde sammen med barnefar så fremt det ikke er mer til grunn enn nevnt i innlegget ditt! 
Utover dét så bør far komme innom å hilse på barna i hverdagen slik at de slipper den flyttingen frem og tilbake!

Endret 11. mai 2024 av Tussemor47

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar

Dette begynte når jeg var gravid med sistemann. han ville gjerne ha 3 tette sånn som meg,men virker som han angrer nå.

Vi er forsatt ganske unge og ,vi har vert sammen siden vi var 14 år gamle

Anonymkode: 9851a...cb7

[Gjest Anonymus Notarius]

Det høres litt lite gjennomtenkt ut å avslutte et forhold som har vart siden dere var 14, fordi han plutselig (?) slutta å bidra da dere fikk nr. 3. Dere er jo i en unntakstilstand nå, hva med å søke hjelp fra familievernkontoret, men uten å ta den endelige avgjørelsen før barna har blitt litt større?

[AnonymBruker]

Er han deprimert? Han høres nesten deprimert ut. Ser du skriver at det startet i siste svangerskap. Var du fornøyd med forholdet før det? Er han enig i at dere skal gjøre det slutt? Det er en ekstrem (!) unntakstilstand med 3 barn under 3 år. Man bør ikke gjøre det slutt de 3 første årene av livet til barna, for det er unntakstilstand (med mindre det er noe alvorlig).

Vi fikk 2 barn under 2 år, og mannen fikk fødselsdepresjon som har vart lenge (yngste er ikke 2 år enda). Hadde tenkt å gjøre det slutt innen en viss tid om det ikke hadde bedret seg (uten at samboer visste om det). Men han tar helsen seriøst og får hjelp, og har så mye positivt med seg også. 

Anonymkode: 412d8...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg klarer rett og slett ikke mer, jeg må gjøre alt alene, og må nesten tvinge far til og være sammens med guttene våre, han prioterer heller gaming og mobilen, han må ut med størstemann av og til og er pottesur resten av dagen. jeg ber han vaske og ta og støvsuge, ber han mange ganger,men skjer ikke noe jeg må ta det til slutt, alt det andre også oppvask, klærne, og hagen.

Han vil heller ut med kompiser hver kveld enn og være med oss

Anonymkode: 9851a...cb7

Men gjør han absolutt ingenting med barna? 
Jeg er i et forhold med en som av fysiske årsaker ikke kan gjøre mye av det du nevner her. Men han kan i alle fall leke litt med barna i blant eller avlaste bittelitt. Å være mutters alene med 3 barn er faktisk verre enn det du beskriver over…?

Anonymkode: 1e41f...da2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men gjør han absolutt ingenting med barna? 
Jeg er i et forhold med en som av fysiske årsaker ikke kan gjøre mye av det du nevner her. Men han kan i alle fall leke litt med barna i blant eller avlaste bittelitt. Å være mutters alene med 3 barn er faktisk verre enn det du beskriver over…?

Anonymkode: 1e41f...da2

Nei, det er ikke verre å være helt alene. Hun sier jo rett ut at hun må mase for å få ham til å gjøre noe. Bare det er slitsomt i seg selv, SÆRLIG når hun ender opp med å gjøre det selv til slutt. Videre sier hun at han er potte sur hele dagen etter å ha måttet leke med eldstemann. Å ha en potttesur mann rundt deg er ihvertfall slitsomt! 

Og sist, men ikke minst, han sier han skal ha de to eldste annenhver helg. Det vil gi TS et avbrekk som hun ikke har nå. 

Anonymkode: c7712...eae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Tusen takk for alle svar

Dette begynte når jeg var gravid med sistemann. han ville gjerne ha 3 tette sånn som meg,men virker som han angrer nå.

Vi er forsatt ganske unge og ,vi har vert sammen siden vi var 14 år gamle

Anonymkode: 9851a...cb7

Kan han være deprimert?

Anonymkode: d489a...545

[Tipaa]

Har dere i det hele tatt prøvd parterapi?  Virker litt drastisk å gjøre det slutt med 3 små barn uten å ha prøvd?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Hei

Jeg og mannen skal skilles, da jeg føler at han ikke hjelper til med noe, vi har 3 barn under 3 år, de er 6mnd, 18 mnd og 2,5 år, de 2 yngste er veldig mammadalt da det er mest jeg som tar de hver eneste dag, 2,5 åringen er ganske pappadalt, da han må leke med han og ta han med ut og slik, han er ikke så veldig fornøyd med det,men er vanskelig med 3 små.

de 2 største går i bhg.

Jeg tenkte anhver helg på de 2 største og 2 ganger i uka, og så kan vi øke når de begynner på skolen ,dette er far enig i,men ønsker også at han ser babyen 2-3 ganger i uka, dette mener han ikke er nødvendig da han er så liten, han kan heller ha babyen når han er 18mnd, men som jeg prøver og si hvis han ikke har samvær nå så kommer jo ikke babyen til og huske han,men det går ikke inn

skal til fvk neste uke. Men hva synes dere jeg bør ta opp?

Anonymkode: 9851a...cb7

Hvis eneste årsak til samlivsbrudd er en lat mann, tror jeg du skal tenke deg litt om for du går fra ham, for det er et syltynt grunnlag for å splitte en familie. Med mindre dere voksne hele tiden krangler, kjefter og er i tottene  hverandre, er det aller beste dere kan gjøre for barna at dere holder familien samlet. Barna har det aller best sammen med begge foreldrene. De blir lett litt rotløse om de skal bo to ulike steder. Det er ikke bra for dem.

Anonymkode: 9ffb3...9ba

[AnonymBruker]

Jeg bodde sammen med barnefar i 6 mnd etter vi gjorde det slutt. Dette fordi vi hadde 2 små, en på 8 mnd og en på 2,5 år. Veldig glad for at vi drøyet flyttingen en stund for barna sin del. Tenker at imed at dere har så små barn bør dere prøve å bo sammen en stund til og ta prosessen sakte (så lenge det ikke er vold eller rus inn i bildet)

Anonymkode: e8492...3b8