Til dere som har vært skilsmissebarn eller har skilsmissebarn

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg gikk fra eksen for et år siden og sammen har vi verdens fineste barn på 9 år. Det har vært en tøff tid for alle sammen, men nå har ting gått seg litt til. Barnet virker lykkelig, men jeg har følehornene ute hele tiden på hvordan hen har det. Tror helt ærlig at jeg er den som bekymrer meg mest - over at jeg har ødelagt hens fremtid og familie (det var nødvendig, jeg og barnefar likte hverandre rett og slett ikke). Noen som har vært skilsmissebarn og kan si det har hatt en god oppvekst? Noen som går igjennom det samme som meg som kan si at det går seg til? Jeg grubler på dette daglig og får ikke fred. 

Anonymkode: d4e26...9ec

[AnonymBruker]

Voksent skilsmissebarn her. Og jeg har hatt en ok barndom. Litt herk når foreldre får ny kjæreste og nye barn og du må forholde deg til to familier med forskjellige regler og måter å løse ting på. Men sånne ting går seg til og ingen barns oppvekst er 100% bra. Nå er jeg voksen, er gift og har tre flotte barn. 

Anonymkode: 4608b...a5e

[AnonymBruker]

Skilsmissebarn her. Glad for at foreldrene mine skilte seg. 

Anonymkode: 7ffb3...b50

[AnonymBruker]

Hatt en bra oppvekst til tross for at foreldrene mine skilte seg da jeg var 12.

De har heldigvis vært venner hele veien, samarbeidet godt og aldri sagt et stygt ord om hverandre. 

Men jeg slapp heldigvis å bytte hus annenhver uke, slik som de fleste gjør i dag. Var hos pappa annenhver helg, og ellers når jeg ville.

Anonymkode: f1e6c...3b0

[AnonymBruker]

Er skilsmissebarn selv, og det du bør unngå er å baksnakke den andre foreldren. Prøv å ha en god Tone dere mellom. 
Jeg var så sliten av alt mamma sa om pappa, og han om henne.. og at de delte ting med meg om hverandre. 
og egentlig ikke snakket godt sammen. 
Men ellers gikk det veldig greit. 
 

Anonymkode: ceb0f...ace

[AnonymBruker]

Hvis jeg skal se bort i fra de traumatiske aspektene ved skilsmissen (barnevern, rettssak, forsøk på kidnapping) så var det nok samvittigheten som gnagde mest på meg. Det var vanskelig for meg å feire jul med en, og samtidig vite at den andre var uten meg, den samvittigheten har fulgt meg i voksen alder også. Det hjelper når foreldrene er venner, kanskje kan klare å ha felles bursdagsfeiring osv.

Anonymkode: 754ee...d63

[AnonymBruker]

Skillsmissebarn og har hatt en helt fantastisk oppvekst. Mamma hadde 100% omsorg for meg, så møtte ikke pappa så ofte, men kan ikke forestille meg at jeg kunne hatt en bedre barndom 🫶

Anonymkode: 8c16b...33e

[Mandagsunge]

Hadde ein god oppvekst. Høyrer med til soga at eg var for ung til å hugse at foreldra mine gjekk frå kvarandre, men dei budde i gangastand til kvarandre, hadde 50/50 og samarbeidde saumlaust. 

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg og barnefar samarbeider godt og har en god tone. Jeg har truffet en ny, men ikke introdusert helt ennå. Jeg håper hun føler at vi stiller opp for henne selv om hun er 50 % her og der. Har veldig tillit til at hun koser seg hos han og ekssvigers når hun er der. Håper og tror at jeg og vil finne roen med dette, nr jeg ser det går bra med andre ♡

Anonymkode: d4e26...9ec