Hvordan oppdra barn med

[AnonymBruker]

Jeg har en på snart 2 år og jeg synes oppdragelse/grensesetting er fryktelig vanskelig.

Avhengig av hvem man spør så har alle ulike svar og det er selvsagt stor forskjell på barn, men jeg har inntrykket av at de fleste mener en autoritativ (ikke autoritær) foreldrestil er den beste.

Vi har en sønn som har STERK vilje og er sta som et beist (akkurat som meg! 😅). Vi jobber på for å sette grenser og å være konsekvente men det føles ofte som om vi feiler helt. Han hadde kolikk og gråt ekstremt mye frem til han var 8-9 måneder. Det har selvsagt preget oss og sitter godt i enda. Siden da har han vært ganske høylytt. Nettene er tunge og vi er ganske slitne av å stå i kamper hver dag.

Ute blant andre er han mye mer tilbaketrukket. Hvis det er mange barn rundt ham står han i ro og observerer og bruker lang tid på å bli varm i trøya. Har ikke inntrykket av at han er hissig mot andre barn, er redd det er mer motsatt. I barnehagen har de også kommentert at han er veldig forsiktig og tilbaketrukket. Det er et helt annet kapittel hjemme. Her kaster han mat, nekter å spise, gjør ting han vet han ikke får lov til (feks klatre opp på tv-benken og tar i tv-en, rive ut sider i bøker). Føles som om han er Dr Jekyll og Mr Hyde 😅

Leste den første boken i serien til Hedvig Montgomery og der stod det noe om at man ikke skal oppdra barn før de er 2 år. Sliter litt med å skjønne hvordan man skal håndtere alt. Vi tar selvsagt fra ham vannflaska hvis han bare griser med den, men da klikker han og det gjør han HVER gang vi stopper ham i uønsket oppførsel). Det virker ikke som om det blir bedring. Vi prøver å alltid forberede ham på det som kommer. For eksempel si at "nå skal vi snart gå hjem, du kan få skli på sklia én gang til", men det ender alltid med en forbanna unge som må bæres hylende hjem. Vi prøver å inkludere ham i ting i hjemmet, han elsker å bidra, problemet er bare at det også på et eller annet tidspunkt alltid bikker over fordi han ikke får gjøre alt som han vil eller på sin måte.

En kollega av meg kjører nok en ganske mye strengere foreldrestil og han har to utrolige fine og sjarmerende gutter. De er så koselige og morsomme og henge med og veldig veloppdragne. De er kjempeinteressert i sønnen min som er mye yngre enn dem og de er omsorgsfulle og varme. De spiser alt de får servert og er generelt veldig enkle å ha med å gjøre, med legging, leking, reising +++. Han er også en varm og raus far, så jeg har ikke inntrykket av at det er frykt involvert. Begynner å lure på om det faktisk er bedre å være litt med autoritær, men vet at det er en foreldrestil som er uglesett. Kan legge til at hans barn også hadde det relativt krevende som spedbarn med kolikk, allergier og diverse så de kom også litt skeivt ut i starten.

Noen tanker fra andre med barn med høyt temperament som har funnet noen smarte måter å oppdra på?

Tar gjerne i mot tips til bøker/podkaster om temaet!

Anonymkode: b04a9...4c6

[~white lady~]

Forskning er ganske tydelig på at en autoritativ oppdragelsesstil gir best utslag for barna både sosialt og emosjonelt.

Har du satt deg inn i hva det betyr? 
Mye varme, anerkjennelse, validering og forståelse, samt at barna blir inkludert i avgjørelser etter alderen. 
Men grensesetting, regler og klare forventninger er en like stor del av oppdragelsen. 

Så må du huske på at toåringer er svært umodne kognitivt sett. Følelser raser og de kan oppføre seg som små, egoistiske demoner som som bare vil gjøre livet surt for foreldrene. Men dette skyldes bare at de i stor grad styres av følelser, ikke har utviklet særlig med empati, og har omtrent fraværende kognitive evner i forhold til logikk, refleksjon og konsekvenstenkning. 

Hedvig Montgomery er super. Hun har også en podcast- Foreldrekoden. Søk også opp Charlotte Mjelde på Instagram. Mange gode og faglig begrunnelse råd der. 

Til sist. Ikke sammenlign deres barn med andre barn. Barn er ulike i temperament og personlighet, og hvordan de ender opp er en salig miks av arv og miljø. Gjør det som oppleves som mest hensiktsmessig for deres barn. Dere kjenner barnet best, og selv med veiledende faglige råd så finnes det ingen fasit når det kommer til barneoppdragelse, bare generelle råd og forskningsresultater.