Gjest Gjest Skrevet 10. februar 2006 #1 Skrevet 10. februar 2006 hei! jeg er ei 25 år gammel jente som for noen år siden avsluttet et meget destruktivt forhold.når jeg ser tilbake nå så skjønner jeg ikke i det hele tatt at jeg ble værende så lenge(5 år) men i dag er jeg kjempeglad for å være ute av forholdet!de første månedene etter bruddet var nesten som en rus der jeg kunne gjøre akkurat som jeg ville jeg har kommet fram til at grunnen til at jeg ble værende så lenge,var at jeg var tross alt "vant til" dette,visste ikke hvordan livet ville bli hvis det ble slutt(syk tankegang,jeg vet).før jeg innledet forholdet var jeg en av disse jentene som sa at jeg ikke med min beste vilje kunne forstå at noen ville være i et slikt forhold!men noen måneder senere satt jeg altså i saksen selv... hadde vært interessant å høre med noen av dere som i likhet med med også har erfaring med slike destruktive forhold.jeg har også noen spørsmål til dere 1. hva var det som gjorde at du falt for nettopp denne personen? 2. hvor lenge ble du i forholdet? 3. hvor lang tid tok det for det gikk opp for deg hvilken vei du var inne på? 4. hvordan var forholdet deres sånn generelt sett? 5. hva var det som gjorde at du brøt ut(hva som fikk begeret til å renne over så og si)? 6. hva sa dine venniner angående ditt forhold? 7.hvordan hadde du det rett etter bruddet?lettet?kjærlighetssorg?bitter? 8. hvordan har du det nå i ettertid?hvilke tanker gjør du deg når du ser tilbake på forholdet ditt? håper dere tar dere tid til å svare,greit å dele litt erfaringer
Gjest Gjest Skrevet 10. februar 2006 #2 Skrevet 10. februar 2006 hei, hva betyr destruktive? takk for svar.
Gjest Gjest Skrevet 10. februar 2006 #3 Skrevet 10. februar 2006 Hva slags spørsmål er det? Destruktivt forhold= negativt forhold som ødelegger i stedetfor å bygge opp..
Gjest Gjest Skrevet 10. februar 2006 #4 Skrevet 10. februar 2006 Et destruktivt forhold ødelegger en og bryter en ned (psykisk eller fysisk).
Gjest *Snart medlem* Skrevet 10. februar 2006 #5 Skrevet 10. februar 2006 Har egentlig vært i to destruktive forhold da jeg var tenåring - ikke fysisk destruktive med vold e.l., men psykisk nedbrytende av ulike grunner. Svarer direkte under på spørsmålene. 1. hva var det som gjorde at du falt for nettopp denne personen? ← Forhold 1. - han var en kompis som ble en veldig nær kompis, og når vi først hadde et forhold så ble han veldig nedlatende. Forhold 2. - han var strake motsetningen av over - veldig snill og oppmerksom (egentlig var han en rebound fra forholdet over) 2. hvor lenge ble du i forholdet? ← Forhold 1. - ca 8 mnd Forhold 2. - ca 1 år 3. hvor lang tid tok det for det gikk opp for deg hvilken vei du var inne på? ← Forhold 1. - det var han som gjorde det slutt, og det gikk ikke opp for meg før etter det var slutt at det var han som brukte hersketeknikker og ikke jeg som var gal i hodet. Forhold 2. - skjønte egentlig at han var sjalu og avhengig av meg etter ca et halvt år, men turde ikke gjøre det slutt fordi han sa at han kom til å ta livet av seg hvis jeg gikk fra ham.... 4. hvordan var forholdet deres sånn generelt sett? ← Forhold 1. - Til og begynne med var det bra, mens det enda var spennende og vi var gode venner. Etterhvert ble jeg alltid veldig usikker på hvor jeg hadde ham, og han brukte enhver anledning til å fortelle hvor deilige alle andre var, og hvor syk jeg var i hodet.... Forhold 2. - utrolig kjedelig. Han ville bare sitte hjemme og se på tv og høre musikk, og hvis vi gikk ut og traff andre måtte vi gjøre det sammen, for hvis jeg gikk ut alene ble han bare sjalu og grinete. 5. hva var det som gjorde at du brøt ut(hva som fikk begeret til å renne over så og si)? ← Forhold 1 - som sagt - han gjorde det slutt. Forhold 2 - jeg traff en annen. 6. hva sa dine venniner angående ditt forhold? ← Forhold 1. - de sa ingenting mens jeg var sammen med ham, for han var jo en kompis i gjengen. Tror ikke de så sammenhengen mellom mine psykiske problemer og forholdet. Forhold 2. - de mente at denne fyren ikke var god nok for meg, men de trodde vel ikke at jeg kom til å gjøre det slutt ettersom han var så annerledes enn han forrige. 7.hvordan hadde du det rett etter bruddet?lettet?kjærlighetssorg?bitter? ← forhold 1. - hadde kjærlighetssorg en liten stund til jeg oppdaget hvor mye bedre det var uten ham. Forhold 2. - veldig lettet, men også veldig irritert på eksen som drev telefonterror, hylte utenfor huset mitt om natten i fylla, og satt ut stygge rykter om meg på byen. 8. hvordan har du det nå i ettertid?hvilke tanker gjør du deg når du ser tilbake på forholdet ditt? ← I begge tilfellene lurer jeg på hva i natten jeg gjorde med de ubrukelige fyrene. De tre jeg har vært sammen med etterpå har vært veldig hyggelige, respektfulle og ordentlige gutter som på ingen måte kan sammenlignes med de to første kjærestene mine.
Night Owl Skrevet 10. februar 2006 #6 Skrevet 10. februar 2006 Kan godt svare jeg... 1: Han var utrolig sjarmerende og jeg hadde ikke hørt noe annet enn positivt om denne "mannen". 2: Jeg holdt ut i to år. 3: Jeg begynte vel å få en viss anelse etter kun kort tid, men ville prøve å få det til og fungere, dessuten var jeg ung og dum (hadde ikke vært i så mange forhold) og trodde at det skulle være slik. 4: Generelt? Et rent helvette, men det var gode dager også, hvor han oppførte seg bra og var utrolig herlig og være sammen med (en av grunnene til at jeg ble så lenge tror jeg). 5: Det som fikk begeret til å renne over var at han hadde sex med meg når jeg ikke ville det og holdt meg fast så jeg ikke kunne slippe unna. 6: Mine venninner visste ikke så mye om det som foregikk i forholdet vårt, vi hadde en maske på når vi var ute blandt folk. 7: Etter forholdet var jeg bitter fordi jeg hadde latt det gå så langt, trist fordi jeg sto på egne bein for første gang, og etterhvert hadde jeg det helt flott og var glad for at jeg kom meg ut i tide. 8: Nå bor jeg sammen med verdens flotteste mann og tenker ikke så mye på fortiden. Men når jeg først gjør det er jeg selvsagt lei meg fordi det ødela så mye for meg i begynnelsen av det nye forholdet. Sex var en veldig anstrengt affære og jeg hadde vanskelig for å åpne meg å la han forstå hvorfor jeg kunne være avvisende osv. Men nå, 5 år senere er alt flott og gleder meg over det nye livet jeg har skapt for meg selv, og familien som vi planlegger. Bra å høre at du kom deg ut av forholdet og lykke til videre!
Gjest ¤Humlen¤ Skrevet 10. februar 2006 #7 Skrevet 10. februar 2006 Svarer deg gjerne! 1. hva var det som gjorde at du falt for nettopp denne personen? Sjarmen hans, som var veldig tilstedet da jeg traff han den förste tiden, og ellers var der blandt andre. 2. hvor lenge ble du i forholdet? 3 år 3. hvor lang tid tok det for det gikk opp for deg hvilken vei du var inne på? 6 mnd 4. hvordan var forholdet deres sånn generelt sett? Opp og ned. Mest ned - toppene var magiske 5. hva var det som gjorde at du brøt ut(hva som fikk begeret til å renne over så og si)? Han tvang meg til sex, sa utilgivelige ting til meg og om meg, og behandlet meg ellers som en fille da han var "ute av seg av sorg" fordi jeg ville gå -- etter all usikkerhet og tristhet han hadde påfört meg 6. hva sa dine venniner angående ditt forhold? De hatet han! 7.hvordan hadde du det rett etter bruddet?lettet?kjærlighetssorg?bitter? Lettet, bitter, trist mm 8. hvordan har du det nå i ettertid?hvilke tanker gjør du deg når du ser tilbake på forholdet ditt? Jeg har det fortsatt litt vanskelig til tider. Synd men sant. Likevel er jeg så glad og stolt for at det var JEG som bröt ut, og kom meg både styrket og klokere ut av forholdet. Jeg sitter igjen med et flott liv, og en fantastisk mann - takket väre mine tidligere erfaringer.
Gjest Gjest Skrevet 10. februar 2006 #8 Skrevet 10. februar 2006 1. hva var det som gjorde at du falt for nettopp denne personen? 2. hvor lenge ble du i forholdet? 3. hvor lang tid tok det for det gikk opp for deg hvilken vei du var inne på? 4. hvordan var forholdet deres sånn generelt sett? 5. hva var det som gjorde at du brøt ut(hva som fikk begeret til å renne over så og si)? 6. hva sa dine venniner angående ditt forhold? 7.hvordan hadde du det rett etter bruddet?lettet?kjærlighetssorg?bitter? 8. hvordan har du det nå i ettertid?hvilke tanker gjør du deg når du ser tilbake på forholdet ditt? ← 1. Han var den første kjæresten min, jeg var ung og eide ikke erfaring med menn. Vet egentlig fortsatt ikke hvorfor jeg "falt". 2. 7 år 3. 1 år da tegnene begynte å komme, 6 år før jeg levde i et helvete 4. han styrte alt, jeg var en skygge 5. jeg kom meg fri den dagen han truet meg med kniv 6. mine venner skjønte ikke hvorfor jeg ble, men ingen sa noen til meg før etterpå. 7. i paradis. Jeg hadde ikke hatt det så bra noen gang. Samtidig søkte jeg aksept for meg som person over alt, så jeg slet også med psykiske ettervirkninger. 8. jeg kan ikke skjønne at jeg ble så lenge som jeg gjorde, men jeg har fått et godt liv i årene etterpå.
hecuba Skrevet 10. februar 2006 #9 Skrevet 10. februar 2006 (endret) 1. hva var det som gjorde at du falt for nettopp denne personen? 2. hvor lenge ble du i forholdet? 3. hvor lang tid tok det for det gikk opp for deg hvilken vei du var inne på? 4. hvordan var forholdet deres sånn generelt sett? 5. hva var det som gjorde at du brøt ut(hva som fikk begeret til å renne over så og si)? 6. hva sa dine venniner angående ditt forhold? 7.hvordan hadde du det rett etter bruddet?lettet?kjærlighetssorg?bitter? 8. hvordan har du det nå i ettertid?hvilke tanker gjør du deg når du ser tilbake på forholdet ditt? håper dere tar dere tid til å svare,greit å dele litt erfaringer ← 1. Første forelskelse og samtidig sommerforelskelse. 2. Av og på i 2 år så 1 år og 3mnd. 3. Jeg merket at jeg ble sliten, men tenkte at jeg "elsket han". Så for meg gikk det ikke Virkelig opp før meg før etter det ble slutt. (selv om jeg begynte å ta avstand uten å vite hvorfor). 4. Egentlig var vel forholdet vårt ganske bra i starten. Var et aktivt kjærestepar. Fant på mye, ville de samme tingene, likte de samme tingene osv. Det negative som til slutt ble for mye, var mange på kommunikasjon og forståelse og til slutt hans måte å kontrollere og bestemme over meg på. Ble brutt ned av presset. 5. Jeg trakk meg mer og mer unna han(ubevisst). Ville ikke treffe han fordi jeg gruet meg osv. Han ville at jeg skulle flytte inn med han(jeg var 16 og det var ikke aktuelt ettersom vi bodde litt fra hverandre). For meg var en tankevekker at han trengte seg på meg seksuelt sett selv om jeg sa nei. Burde kanskje ha reagert ved "utroskap" tidliggere, men ettersom vi tydeligvis ikke hadde definert hva "utroskap" var, mente han at det ikke var det. Jeg klarte ikke slå opp, men min tilbakeholdenhet førte tilslutt til den beryktede "pausen". 6. Venninner, samt bror og mamma sa stadig til meg at et forhold som sliter meg ut og hvor jeg gruer meg til å treffe typen ikke er bra. Venninnene mine fikk et spesielt negativt inntrykk da jeg valgte å dra til Oslo med venninnene mine en helg fremfor å besøke han. Han kjeftet til jeg begynte å gråte, stilte ultimatum osv. Ellers var alle enige i at han var en hyggelig fyr. 7. Hadde kjærlighetssorg. Var først lei meg og savnet han. Så ble jeg sint. Etterhvert ville jeg bare bli ferdig med og glemme hele fyren. Han hadde fremdeles den "makten" over meg som gjorde at jeg ble urolig hver gang jeg tenkte på han. Ble derfor sint og veldig urolig da han stadig ringte for å oppdatere meg om hva som skjedde i livet hans. 8. Nå går alt greit, egentlig. Prøver å tenke at kanskje ikke han var noe monster, bare litt lite sosial intelligen. Kanskje vi rett og slett bare hadde en destruktiv effekt på hverandre. Ser jeg tilbake på forholdet, tenker jeg at jeg godt kunne vært foruten dette forholde, men det har lært meg at jeg aldri skal være nikkedukke igjen. Bare for å føye til noe. Dette var ikke et voldelig forhold, bare destruktivt og nedbrytende. Endret 10. februar 2006 av hecuba
Gjest Gjest Skrevet 10. februar 2006 #10 Skrevet 10. februar 2006 1: sjarm, hyggelig, snill... ihvertfall de første tre mnd... 2: 4 år, men er i forholdet enda. hva skal jeg gjøre? 3:ca 6mnd 4:vi er mer kompiser enn kjærester... sinne, frustrasjon osv... 5)har ikke gjort det 6: har ingen venninder lenger 7: ... 8:...
Gjest gjest1 Skrevet 10. februar 2006 #11 Skrevet 10. februar 2006 1. hva var det som gjorde at du falt for nettopp denne personen? Han var verdens deiligste, søteste og meste sjarmerende gutt! En svigermors drøm på utsiden, virkelig! 2. hvor lenge ble du i forholdet? Jeg var sammen med ham i nesten et år. 3. hvor lang tid tok det for det gikk opp for deg hvilken vei du var inne på? Jeg skjønte det ikke før han faktisk gjorde det slutt. Ja, han gjorde det slutt. Men han var likevel en veldig negativ faktor i mitt liv. Jeg er veldig glad for at han faktisk gjorde slutt på det sånn i ettertid. 4. hvordan var forholdet deres sånn generelt sett? Vi hadde sex alltid. Kommuniserte veldig lite. Dette fikk meg til å føle at jeg var spesiell og deilig. Nå ser jeg jo at det var det motsatte. Vi pulte fordi det var det han ønsket av et forhold. 5. hva var det som gjorde at du brøt ut(hva som fikk begeret til å renne over så og si)? Han dumpa meg heldigvis. Jeg fant ut like etterpå at han hadde flere damer. 6. hva sa dine venniner angående ditt forhold? De sa ikke så mye, de kjente han ikke. Men mamma og pappa var veldig lettet. De så at han kontrolerte meg. 7.hvordan hadde du det rett etter bruddet?lettet?kjærlighetssorg?bitter? Vil jeg nesten ikke snakke om. Jæææævlig! Jeg tok av fem kilo. Jeg snakkket knapt. Jeg lå bare i sengen min og grein. 8. hvordan har du det nå i ettertid?hvilke tanker gjør du deg når du ser tilbake på forholdet ditt? Jeg har det tusen ganger bedre.
Gjest Gjest Skrevet 11. februar 2006 #12 Skrevet 11. februar 2006 hei, hva betyr destruktive? takk for svar. ← Hva slags spørsmål er det? Destruktivt forhold= negativt forhold som ødelegger i stedetfor å bygge opp.. ← Et destruktivt forhold ødelegger en og bryter en ned (psykisk eller fysisk). ← betyr det da at den ene ødelegger og bryter ned, mens den andre blir ødelagt. eller betyr det at begge ødelegger og bryter ned?
Gjest Gjest Skrevet 11. februar 2006 #13 Skrevet 11. februar 2006 jeg skjønner ikke hva destruktive betyr ennå. meg oppe forresten.
Helene Skrevet 12. februar 2006 #14 Skrevet 12. februar 2006 1. hva var det som gjorde at du falt for nettopp denne personen? 2. hvor lenge ble du i forholdet? 3. hvor lang tid tok det for det gikk opp for deg hvilken vei du var inne på? 4. hvordan var forholdet deres sånn generelt sett? 5. hva var det som gjorde at du brøt ut(hva som fikk begeret til å renne over så og si)? 6. hva sa dine venniner angående ditt forhold? 7.hvordan hadde du det rett etter bruddet?lettet?kjærlighetssorg?bitter? 8. hvordan har du det nå i ettertid?hvilke tanker gjør du deg når du ser tilbake på forholdet ditt? ← 1. Jeg falt ikke umiddelbart. Han la opp til en sjarmoffensiv:glimt i øyet, smittende humør, vi pratet om alt, ble venner først, hadde tilsynelatende de samme felles ønsker og mål her i livet, svigermors drøm... 2. Tre og et halvt år 3. Nesten 2 år. Oppdaget det ca 2 måneder før vi skulle gifte oss. 4. Hos oss var det før og etter vi forlovet oss. Før var det helt fantastisk. Vi var partnere og pratet om alt, ble alltid enig i felleskap og ga hverandre rom. Opplevde at jeg hadde møtt min bedre halvdel og ble kjempeglad i han. Etter var jeg stort sett i sjokk. Da snudde han den andre siden til og skulle plutselig være sjefen over alle sjefer i familien. Jeg måtte spørre om lov før jeg gjorde ting, og jeg var jo både syk i hodet og idiot når jeg var uenig med han i noe. Dette var en helt forferdelig tid. 5. Begeret fløt over etter en episode med min datter som heldigvis ikke er hans. 6. Til meg sa de alltid at jeg hadde funnet meg en kjernekar. Etterpå kom det fram at noen hadde reagert på noe uten å finne ut hva. De kjente han ikke da han hadde et ansikt utad og en annen hjemme. De fleste har fått sjokk over hvordan han har oppført seg etterpå. Jeg har ikke sagt noe (jeg stengte meg inne), han har snakket med folk selv, og oppført seg helt hinsides i deres nærvær. 7. Jeg var veldig lettet, og litt bitter. 8. Jeg har blitt veldig kynisk og tror ikke lengre at alle mennesker har en god side. Er ikke helt sikker på om jeg klarer å bo sammen med noen igjen. Men har det mye bedre hver dag. Setter pris på freden og roen i hverdagen, og livet. Smiler mye mer enn før, og har hatt samme venn i 2 år nå.
mee mee Skrevet 12. februar 2006 #15 Skrevet 12. februar 2006 (endret) slettet Endret 8. mai 2006 av mee mee
Gjest Gjest Skrevet 12. februar 2006 #16 Skrevet 12. februar 2006 hallo? kan dere værsåsnill si meg hva destruktive betyr? dere har ennå ikke forklart meg hva det betyr.. jeg fikk ikke det helt meg meg det hun ene forklarte her. takk for svar, på forhånd.
mee mee Skrevet 12. februar 2006 #17 Skrevet 12. februar 2006 hallo? kan dere værsåsnill si meg hva destruktive betyr? dere har ennå ikke forklart meg hva det betyr.. jeg fikk ikke det helt meg meg det hun ene forklarte her. takk for svar, på forhånd. ← at forholdet ødelegger deg psykisk el noe..
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2006 #18 Skrevet 13. februar 2006 1. hva var det som gjorde at du falt for nettopp denne personen? Blid, sjarmerende, flørtende, kontaktsøkende 2. hvor lenge ble du i forholdet? 4 år 3. hvor lang tid tok det for det gikk opp for deg hvilken vei du var inne på? 1-2 år 4. hvordan var forholdet deres sånn generelt sett? Greit i forhold til praktiske og økonomiske ting. Men dårlig med kommunikasjon, nærhet, sex etc. 5. hva var det som gjorde at du brøt ut(hva som fikk begeret til å renne over så og si)? Vi levde hvert våre liv, hadde oss begge på våre egne kanter. 6. hva sa dine venniner angående ditt forhold? De visste ikke mye før det tok slutt, siden han var så sjarmerende og høflig uttad! 7.hvordan hadde du det rett etter bruddet?lettet?kjærlighetssorg?bitter? Trist, ensomt, fremdeles litt bitter - eller nei, ønsker bare ikke kontakt med han. 8. hvordan har du det nå i ettertid?hvilke tanker gjør du deg når du ser tilbake på forholdet ditt? At jeg var blind, at vi gikk for fort frem med å bli samboere og kjøpe noe. Ser hva kommunikasjon, kjemi og en felles forståelse betyr i et forhold.
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2006 #19 Skrevet 13. februar 2006 hei! jeg er ei 25 år gammel jente som for noen år siden avsluttet et meget destruktivt forhold.når jeg ser tilbake nå så skjønner jeg ikke i det hele tatt at jeg ble værende så lenge(5 år) men i dag er jeg kjempeglad for å være ute av forholdet!de første månedene etter bruddet var nesten som en rus der jeg kunne gjøre akkurat som jeg ville jeg har kommet fram til at grunnen til at jeg ble værende så lenge,var at jeg var tross alt "vant til" dette,visste ikke hvordan livet ville bli hvis det ble slutt(syk tankegang,jeg vet).før jeg innledet forholdet var jeg en av disse jentene som sa at jeg ikke med min beste vilje kunne forstå at noen ville være i et slikt forhold!men noen måneder senere satt jeg altså i saksen selv... hadde vært interessant å høre med noen av dere som i likhet med med også har erfaring med slike destruktive forhold.jeg har også noen spørsmål til dere 1. hva var det som gjorde at du falt for nettopp denne personen? Ung å naiv 2. hvor lenge ble du i forholdet?7 år 3. hvor lang tid tok det for det gikk opp for deg hvilken vei du var inne på? 1år 4. hvordan var forholdet deres sånn generelt sett? destruktivt 5. hva var det som gjorde at du brøt ut(hva som fikk begeret til å renne over så og si)? tenkte nå eller aldri.... 6. hva sa dine venniner angående ditt forhold? kom deg vekk 7.hvordan hadde du det rett etter bruddet?lettet?kjærlighetssorg?bitter? litt tomhet, men mest lettelse 8. hvordan har du det nå i ettertid?hvilke tanker gjør du deg når du ser tilbake på forholdet ditt? Tenker hvorfor ikke tidligere.... håper dere tar dere tid til å svare,greit å dele litt erfaringer ←
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2006 #20 Skrevet 13. februar 2006 Jeg var 15 år og falt for alle som hadde det litt vondt og leit. Skulle bli sosionom og greier. Fant meg en pjusk fyr i fosterhjem. Han var født med dårlige odds og klarte desverre ikke snu situasjonen heller. Det varte i 9 år, hvorav jeg forsøkte å komme meg ut i 7... Han truet med å ta livet av seg. Til slutt, etter 9 år, kom jeg fram til at det faktisk var like greit at han gjorde nettopp det. Synd å si det, men jeg leser fremdeles dødsannonser med håp i blikket.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå