Hvorfor skriver folk at dødsøyeblikket var så vakkert?

[AnonymBruker]

Jeg leste i dag at Hans Wahlgren (svensk skuespiller og far til Pernilla Wahlgren) gikk bort.

Hans datter skrev på Instagram en flott hyllest til faren, og at hun lå med hodet inntil hans brystkasse når han sovnet inn, og at det var noe av det vakreste hun hadde opplevd.

Jeg har også lest folk har skrevet noe lignende her inne, om da deres kjære døde.

Hvordan kan man mene at et dødsøyeblikk er "vakkert"?

Det er jo grusomt trist og skremmende når en man er veldig glad i dør.

 

Anonymkode: 2a284...05e

[AnonymBruker]

Tror man kan synes det om personen har hatt det vondt og får endelig fred. 

Anonymkode: 27649...00d

[Callisto83]

Ordet vakkert var kanskje ikke særlig beskrivende, men det å være sammen med noen i den siste fasen av livet kan være et ganske sterkt og emosjonelt øyeblikk for de rundt. Mine søsken holdt min far i hånda når han døde 💙

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg leste i dag at Hans Wahlgren (svensk skuespiller og far til Pernilla Wahlgren) gikk bort.

Hans datter skrev på Instagram en flott hyllest til faren, og at hun lå med hodet inntil hans brystkasse når han sovnet inn, og at det var noe av det vakreste hun hadde opplevd.

Jeg har også lest folk har skrevet noe lignende her inne, om da deres kjære døde.

Hvordan kan man mene at et dødsøyeblikk er "vakkert"?

Det er jo grusomt trist og skremmende når en man er veldig glad i dør.

 

Anonymkode: 2a284...05e

Vanskelig å forklare når du ikke har opplevd det selv. Selv om det også kan være vakkert betyr det ikke at det ikke er tungt også.

Jeg har holdt begge mine foreldre i døds øyeblikket. På sykehuset og på gamlehjem. Det gir meg veldig ro  i sjelen å vite de ikke var alene.

Og at i det jeg sa: jeg elsker deg og takk for alt. Gikk siste pust ut. Jeg satt der en stund etterpå og de så så fredfulle og fine ut. På begge to var det jo ventet at det snart skulle skje. Og jeg vet mamma spesielt døde akkurat nå hun var klar for det selv. Hadde det gått lengre tid, vet jeg at hun hadde blitt redd. Så å vite det, er også veldig fint

Anonymkode: 161c0...0af

[AnonymBruker]

Det var vel ett vakkert øyeblikk da? En gammel person som for alt jeg vet sovnet rolig inn uten noen dødskamp oppleves sikkert som veldig sterkt og derfor vakkert for de som var i rommet.

Æ

Anonymkode: 83bb2...f20

[AnonymBruker]

Ts her

Jeg har opplevd et dødsøyeblikk som var grusomt skremmende, (og jeg har en tråd her inne om det.)

Jeg har opplevd det motsatte, og sett en relativt ung person kjempe til det siste, eller pines til det siste er vel det riktige ordet.

Flott at etterlatte opplever det som "vakkert".

 

Anonymkode: 2a284...05e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ts her

Jeg har opplevd et dødsøyeblikk som var grusomt skremmende, (og jeg har en tråd her inne om det.)

Jeg har opplevd det motsatte, og sett en relativt ung person kjempe til det siste, eller pines til det siste er vel det riktige ordet.

Flott at etterlatte opplever det som "vakkert".

 

Anonymkode: 2a284...05e

Det er ikke alltid en dødskamp. Min pappa sovnet fredfullt inn, mens min mormor hadde dessverre en dødskamp.

Anonymkode: 27649...00d

[AnonymBruker]

Ts.har skrevet mange innlegg om dette her på KG.Noen forandringer i innleggene, men gjenkjennelig.TS. har nok fått et sjokk h*n ikke var forberedt på.Men det virker "sykelig" å være så opphengt i temaet..Håper det går bedre etter hvert, jeg har mistet mange,sett både mennesker og dyr dø.

Anonymkode: 49321...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg leste i dag at Hans Wahlgren (svensk skuespiller og far til Pernilla Wahlgren) gikk bort.

Hans datter skrev på Instagram en flott hyllest til faren, og at hun lå med hodet inntil hans brystkasse når han sovnet inn, og at det var noe av det vakreste hun hadde opplevd.

Jeg har også lest folk har skrevet noe lignende her inne, om da deres kjære døde.

Hvordan kan man mene at et dødsøyeblikk er "vakkert"?

Det er jo grusomt trist og skremmende når en man er veldig glad i dør.

 

Anonymkode: 2a284...05e

Noen ganger kan det være et vakkert øyeblikk selv om det høres rart ut. Jeg har selv sitti på dødsleie til min mor, når hun trakk sitt siste åndedrag og døde var det vakkert i den forstand at jeg visste at hun ikke led lenger, samt at jeg satt og holdt hennes hånd i øyeblikket. Det kan faktisk være vakre øyeblikk når døden inntreffer.

Anonymkode: 6ed49...1b2

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det vakkert da svigermor gikk bort, men det var et så verdig og fint øyeblikk det kunne blitt under omstendighetene.

Alle vi nærmeste var samla rundt henne, vi holdt henne i hendene og strøyk henne over panna. Vi følte oss sikre på at hun visste vi var der, vi snakka med henne, om henne, om fremtiden, fortiden og om hverandre. Hun slapp å kjempe eller lide på slutten og det gikk raskt nok men ikke for fort. 

Anonymkode: 5b9dc...117

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2024 den 16.29):

Nå må du være forsiktig med å projisere din egen opplevelse over på andre. Din opplevelse var nok grusomt skremmende, men alle opplevelser er unike. Det høres ut som dette trigger deg og jeg råder deg til å holde deg unna temaet. 

Jeg har holdt mange i hånden som har sovnet inn (ansatt på sykehjem). Det har vært verdige, gode øyeblikk. Ingenting skremmende. Fredfull innsovning der et langt og mettet liv får fred. 

Anonymkode: 54464...675

Dere sykehjemsansatte er en egen rase altså. Dødsfall er så naturlig og alt er bare verdig og fint uansett om pasienten skriker i angst mens han surkler seg inn i døden. Dere er eksperter på døden og dere vet alt om hvordan den oppleves for pasienter og pårørende. Jeg tenker det er du som bør rådes til å trå forsiktig rundt dette temaet og ikke projisere. Det at du har vennet deg til å se gamle fremmede dø på jobb har null å si for en privatperson som mister noen. Vis respekt. 

Anonymkode: b38e2...8b1

[katties]

Jeg kan heller ikke huske noe "vakkert ved det". Vet ikke om det var hjertet eller lungene som  stoppet, men det kommer et sånt merkelig utpust som høres ut som at lungene kollapser og sjela forlater kroppen... Vakkert??... Kan definitivt ikke beskrive det slik...

Endret 19. mai 2024 av katties

[AnonymBruker]

Jeg kaster helt sikkert inn en brannfakkel når jeg skriver at det er annerledes å sitte på dødsleiet når man gjør det fordi man er på jobb, og den syke ikke er din mann, bror, mor eller ditt barn.

Dødsøyeblikket kan oppleves som et sjokk og et traume, på toppen av at man som pårørende er utslitt mentalt etter å være tett på den syke over lang tid.

Man kan ikke regne med at alle forlater denne verden med "et smil om munnen", slik som man ser folk dør på film.

 

Ts

Anonymkode: 2a284...05e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Dere sykehjemsansatte er en egen rase altså. Dødsfall er så naturlig og alt er bare verdig og fint uansett om pasienten skriker i angst mens han surkler seg inn i døden. Dere er eksperter på døden og dere vet alt om hvordan den oppleves for pasienter og pårørende. Jeg tenker det er du som bør rådes til å trå forsiktig rundt dette temaet og ikke projisere. Det at du har vennet deg til å se gamle fremmede dø på jobb har null å si for en privatperson som mister noen. Vis respekt. 

Anonymkode: b38e2...8b1

Jeg leser ikke innlegget på samme måte. H*n skriver at hver opplevelse er unik - og det mener jeg er sant.

Selv holdt jeg min egen far i hånda da han døde, og jeg gjorde det samme da min ektemann døde alt for tidlig etter en ukes sykeleie i ung alder. Selv var jeg heldig og fikk ikke den traumatiske opplevelsen ts hadde, selv om det var en sterk og vond opplevelse. Noe av årsaken er nok at jeg har et annet syn på livet og døden enn mange, en annen årsak er akkurat det at ingen situasjon er den samme - selv om omstendighetene er lignende. Vi bør alle ha rom for å akseptere det.

Anonymkode: d4191...b51