Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei! Dette blir langt, men hold ut med meg. Jeg står i en situasjon, der det er lett for de på utsiden å si «kom deg bort», men jeg har prøvd å klarer ikke. Men det er det eneste jeg vil.

Jeg møtte en fyr i septemeber 2022, på en uteplass, vi fikk en god kjemi, og hang med hverandre hver helg der. Vi lå aldri sammen, men kysset på hverandre og satt på fanget. (Fant ut i senere tid, at han hadde dame her). Det var ikke før i februar 2023, hvor vi først endte opp med hverandre i samme seng. Og jeg ble forelsket med engang, han framsto som en ordentlig gentleman, åpnet dørene for meg, kjørte meg hjem og leide meg rundt. Og virker bare så snill. Vi bestemte oss for å begynne å henge på fritiden, og det gikk ikke lange stunden før vi ble et par.

 

Men jeg merket fort at ting var litt off med han. Vi var begge to fortsatt på samme uteplass, og der observerte jeg han, og han gikk rundt å prøvde jeg på jenter og danset seksuelt med de. 

Det ble påske og vi var på tur sammen, det var helt fantastisk, vi kom nærmere hverandre en noen gang. Jeg dro hjem til familien etter det, mens han ble i byen. Når jeg kom hjem, så fikk jeg en telefon. Han var blitt observert med en jente 2 dager på rad på den uteplassen. De hadde kommet og gått sammen, itilegg til at de hadde råklina der. Han nektet selvfølgelig på det, og jeg valgte å stole på han. Etter dette eskalerte det seg. Han hadde Viagra piller på badet, og plutselig var det ene brettet borte, etter at han skulle sove hos «bestemoren» sin. Etter noen dager fant jeg det i bukselommen hannes, og da var 2 piller borte. Igjen noen uker etter var det borte på nytt, da fant jeg det i bilen, og enda en pille var borte. 

Jeg dro hjem, og sa ingenting til han at jeg hadde funnet dette. 

Og plutselige kloremerker på ryggen.

Jeg klarte å holde meg unna han i ca 2 uker. Han bombarderte meg med mld, så jeg sa tilslutt ja til å møte han. Han brånektet på alt, han mente han måtte ha lånt det bort til noen kompiser. Dum og naiv som jeg var tok jeg han tilbake. 

Han begynte å bli dikterte fæl mot meg, han begynte å missbruke fortiden min mot meg, å truet ofte med at vi skulle gjøre det slutt. Han kalte meg for en hore siden jeg hadde vært mye på byen før, og fordi mange kjente meg. Så jeg sluttet å dra på byen, i håp om at han skulle slutte å snakke på den måten til meg. 

Tiden gikk og det ble oktober, og jeg fant plutselig ut at jeg var gravid. Jeg begynte å hylgråte, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Han var først positiv til det først. Men så begynte han å dra mye på byen, og svarte ikke telefonen, en dag kom han hjem kl 06.30. Han ville plutselig ikke ha babyen, og fikk et plutselig hastverk med å ta abort. Han skyldte på at jeg var ikke moden nok, og at den livsstilen jeg hadde, og måten jeg var på, var ikke passelig for et barn. Alt det var bare tull. Han kom hjem med ansiktet fult av sminke, og snakket om hvor bra han var og at jenter sto i kø for han, mens han lo hånlig mot meg. Intuisjon skrek at jeg skulle gå gjennom telefonen hannes, der fant jeg alt mulig. Han hadde løyet om at han skulle på byen en kveld, men egentlig møtt en annen jente, og vært der til morgenen, så kommet hjem til meg å hadde sex. Mind u jeg var gravid. 

Det var ikke et spm en gang. Jeg var ferdig. Og jeg skulle tatt taxi, men lot han kjøre meg. Han hylgråt, og fikk panikk anfall, og sa alt for å få meg tilbake. Men jeg gikk uansett, men med den værste samvittigheten. Hvordan kunne jeg være den som hadde dårlig samvittighet? 

Jeg holdt meg unna han i 2 mnd. Men jeg ble svak. Og det angrer jeg så utrolig på. Han er ekspert på å manipulerer, og sier akkurat det du vil høre. Han hadde forandret seg, han var ikke sånn lenger. Så jeg ga det en sjangse til. Noe jeg aldri burde ha gjort.

Han hadde fortsatt kontakt med jenta som han var utro med, og nektet kutte kontakten tilfelle vi slo opp, ellet fordi jeg maste for mye på han med det.

Tilslutt stoppet han med det. 

Jeg vet at han ikke har vært utro med noen fysisk nå siden vi ble sammen igjen, som nå er 5 mnd. Men jeg er stadig innom tlf hannes og han er fortsatt på Tinder, og avtaler å møte jenter, og forteller at han er singel. 
og han kaller meg fortsatt for hore pga fortiden min, mens han snakker seg selv opp i skyene. 

Ikke er jeg med venner og familie mer, i frykt om at han blir å være utro på nytt. 

Mens jeg skriver dette så merker jeg jo at det er helt absurd, og jeg er klar over at jeg er hjernevasket. Men har i den siste tiden våknet litt opp. Hva gjør jeg for å komme meg ut, eller hvordan moter jeg meg opp til det. 

Anonymkode: 039ac...eb3

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Må også få med at han fortsatt er på byen og at han er utro, er fordi han er gutt og da er det greit. For gutter kan ikke være horer.  I hannes øyne.

Anonymkode: 039ac...eb3

Skrevet

Les igjennom det du har skrevet et par ganger til, og så går du.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Fikk du et barn med han..? Litt rotete innlegg 

Anonymkode: 1fa87...4b7

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner at det er vanskelig, men du har også ansvar for egne handlinger. Du velger å ta han tilbake gang på gang, og når du gjør det så viser du han at du godtar å bli behandlet dårlig.

Anonymkode: ee7a3...4b3

AnonymBruker
Skrevet

Nei, jeg endte med å ta abort. Noe han overbeviste meg om. i ettertid sa han at det var fordi han hadde vært utro, og det var en sjangs for at jeg fant det ut.

Anonymkode: 039ac...eb3

AnonymBruker
Skrevet

Dump daukjøttet. Noe så turnoff av en mann..!!

Du klarer deg 1000x bedre uten han.

Anonymkode: 374c3...e6f

Skrevet

Du har et traumebånd, det er derfor du ender opp med dårlig samvittighet selvom det helt klart er han som skulle hatt det. Det er også derfor du ender med å gå tilbake til han hele tiden, og antagelig føler du er glad i han (og han i deg, innimellom). 

Det er ikke kjærlighet, hverken fra din side eller hans. Han er voldelig mot deg, kanskje ikke fysisk med psykisk.

Jeg brøyt mitt traumebånd til min voldelige eks ved å over tid tenke på alle de tingene han gjorde og hadde gjort mot meg. Jeg begynte å snakke med andre om det, venner og familie fikk vite hva jeg levde i. Det gjør det vanskeligere å gå tilbake. Jeg forberedte meg rett og slett på et brudd, sånn at jeg var klar for det den dagen jeg gikk. Jeg bygget også meg selv opp, eller forsøkte i det minste, så jeg selv følte jeg fortjente bedre. Mitt brudd endte med besøksforbud et år senere, da truslene haglet da jeg kuttet all kontakt med han (ja, det tok et år etter bruddet, noe det ikke burde gjort). Når du går må du blokke han fra alt, ikke la han kunne kontakte deg. Han bruker det for å komme innpå deg igjen, og enhver melding uavhengig om du er hyggelig eller ikke mater egoet hans. Jeg skulle ønske jeg kuttet kontakten med en gang, men jeg trodde jeg fortsatt syntes synd på han. 

  • Liker 1
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...