Er det jeg som overreagerer eller har samboer rett?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen I 5 år, har egentlig et fint forhold. Har tenkt vi kan snakke om ting, og at begge virkelig ønsker være sammen. 

Vi var på ferie med faren min og broren min i utlandet. Min far har demens, så det var krevende til tider. Jevnt over hadde vi det veldig fint, men det var noen tilfeller hvor jeg ble litt irritert, ikke sint, men sliten. Min far kan være veldig intens, dette vet min samboer. Jeg gjorde så godt jeg kunne, men på et tidspunkt sa jeg fra til far.. igjen, ikke sint. 

Da vi kom på hotellrommet igjen sa samboer: Du har vært så sur, du har noen sinnsyke humørsvingninger.. 

Det var sikkert ikke så ille ment, men jeg ble veldig lei meg.  

For noen dager siden snakket vi om et selskap vi skal i med hans familie. Det er ca 30 min unna oss. Vi kjører forbi foreldrene hans på veien, så jeg foreslo vi kunne kjøre sammen. Da sa han irritert "herregud (navnet mitt), vi tar ikke det nå! 

Vet ikke hvorfor jeg reagerte sånn, men jeg ble lei meg av de kommentarene.. føler han ikke liker meg som jeg er, at jeg må være på en viss måte for at han skal like meg..

Føler meg overhysterisk og dum som reagerer.. men har jeg rett? Eller er dette bare tull?

Anonymkode: b408e...91e

[AnonymBruker]

Den første situasjonen kunne også skjedd oss. Ferie og sykdom i familien... Man er ikke helt seg selv. Jeg hadde ikke blitt såret, jeg hadde bare spurt hva han mente, da han ser meg utenfra og man innimellom ikke ser seg selv. Eller smelt tilbake, om jeg var i det humøret. 

Det med selskapet forstod jeg ikke en gang? 

Uansett, på meg høres dette bare ut som en dårlig kombinasjon av at han kan være litt krass/direkte, og du er veldig følsom. Det kan være krevende. 

Anonymkode: 73576...fce

[AnonymBruker]

Jeg vil si tull.. Men dine følelser er dine følelser og ingen kan si de er feil.. Om de er berettiget er en annen sak. Jeg syns du er noe sensitiv, men det er forståelig i situasjonen. 

Anonymkode: a1af2...b94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Den første situasjonen kunne også skjedd oss. Ferie og sykdom i familien... Man er ikke helt seg selv. Jeg hadde ikke blitt såret, jeg hadde bare spurt hva han mente, da han ser meg utenfra og man innimellom ikke ser seg selv. Eller smelt tilbake, om jeg var i det humøret. 

Det med selskapet forstod jeg ikke en gang? 

Uansett, på meg høres dette bare ut som en dårlig kombinasjon av at han kan være litt krass/direkte, og du er veldig følsom. Det kan være krevende. 

Anonymkode: 73576...fce

Ts her. Han kan være litt krass/ dirkete. Og han sier veldig sjelden unnskyld, selv om jeg reagerer på det han sier. Jeg er nok veldig følsom på disse tingene. 

Det med selskapet var jo egentlig bare en bagatell. Jeg reagerte vel mest på at han hevet stemmen og jeg ikke helt skjønte hvorfor. I mitt hode prøvde jeg bare planlegge en lettere måte å reise dit på. 

Anonymkode: b408e...91e

[AnonymBruker]

Kjære deg, ikke vær et slikt persilleblad. Da må du finne deg noen som duller med deg hele tida og det er det ikke mange menn som gidder. Du kommer med et par eksempler, men kan grunnen til at han hever stemmen unødig være at du framstår som veldig lite robust og da sprekker tålmodigheten hans? 
Hvis han generelt har kort lunte og du tar deg nær av det, bør du se etter en mer sindig partner, hvis ikke, ender du med å gå på eggeskall.

Anonymkode: b2b6c...caf

[AnonymBruker]

Særlig siste reaksjon høres ut som litt hverdagsslitasje. Og kanskje han ikke hadde lyst til å samkjøre, men klarte ikke å formidle det.

Episoden i utlandet så virket du vel sur og irritert og han sa fra. ( I motsetning til hva du gjør med hans sure sprell)

Vet ikke om det hjelper på stemningen, men det kan kanskje være en ide å korrigere ham tilbake, ikke krype inn i skallet og bli lei deg. Det vil også irritere ham.

Du kan jo sette lyset på hans egne utsagn og sure/krasse reaksjoner.

Anonymkode: d80b2...f50

[AnonymBruker]

Ja, du overreagerer. Det er forståelig at du har noen reaksjoner på at faren din har blitt syk, og det er fullt mulig at du har hatt mye mer humørsvingninger enn du er klar over. Da kan du si til typen din at «beklager at jeg har vært irritert og sint, men jeg syns hele situasjonen med pappa er vanskelig nå».  Og det er helt greit at andre rundt deg sier i fra når du har humørsvingninger. 
 

Den andre situasjonen skjønte jeg ikke? Det høres ut som bare en vanlig hverdagsgreie, der du spontant foreslo at dere kunne samkjøre med hans foreldre, mens han er der at han mener at sånt bør planlegges litt mer.

Anonymkode: a1046...b0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Ts her. Han kan være litt krass/ dirkete. Og han sier veldig sjelden unnskyld, selv om jeg reagerer på det han sier. Jeg er nok veldig følsom på disse tingene. 

Det med selskapet var jo egentlig bare en bagatell. Jeg reagerte vel mest på at han hevet stemmen og jeg ikke helt skjønte hvorfor. I mitt hode prøvde jeg bare planlegge en lettere måte å reise dit på. 

Anonymkode: b408e...91e

Jeg tror ikke forholdet hadde overlevd babytiden om vi ikke bare bet i hverandre et og annet surt utsagn, og tok det på saldoen for "sliten", eller "misforståelse". 

Må innrømme at jeg kjenner meg mer igjen i kjæresten din enn i deg. Innimellom blir ting sagt direkte. Mannen svarer tilsvarende, og ting roer seg ganske umiddelbart, eller lar det bare gå. Hadde han gått på nåler, blitt såret, og krevd en unnskyldning, så tror jeg ikke at jeg hadde orket forholdet. 

Jeg tror du vil slite med å være komfortabel i et forhold om slike hverdagsting sårer så mye. 

Anonymkode: 73576...fce

[AnonymBruker]

Hva i all verden er disse svarene....

Jeg syns ikke du overreagerer i noen situasjoner her? 

Jeg gjetter på at den ferien var mentalt belastende for deg, både det med faren din, planlegging, og sikkert generelt mas og alt mulig.

Selvsagt kan man bli helt sprø av det? Jeg hadde ikke følt det var ferie om jeg ble strukket i alle kanter slik. Kanskje mannen din kunne tatt i et tak FØR det rant over for deg. 

Syns også det er rart at han skulle hogge sånn til deg i bilen. Du spurte jo bare om de skulle sitte på, om jeg forstod rett? Hva mente han med "tar ikke det nå" ?? 

Klem. 

Anonymkode: 24c01...c3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva i all verden er disse svarene....

Jeg syns ikke du overreagerer i noen situasjoner her? 

Jeg gjetter på at den ferien var mentalt belastende for deg, både det med faren din, planlegging, og sikkert generelt mas og alt mulig.

Selvsagt kan man bli helt sprø av det? Jeg hadde ikke følt det var ferie om jeg ble strukket i alle kanter slik. Kanskje mannen din kunne tatt i et tak FØR det rant over for deg. 

Syns også det er rart at han skulle hogge sånn til deg i bilen. Du spurte jo bare om de skulle sitte på, om jeg forstod rett? Hva mente han med "tar ikke det nå" ?? 

Klem. 

Anonymkode: 24c01...c3e

Du kommer aldri med en litt krass kommentar til mannen din et stresset øyeblikk, der ting mulig er misforstått?

Da er du et unikum. 

Anonymkode: 73576...fce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kommer aldri med en litt krass kommentar til mannen din et stresset øyeblikk, der ting mulig er misforstått?

Da er du et unikum. 

Anonymkode: 73576...fce

Poenget her er jo at hun var dritstressa med faren i ferien, og måtte være flink pike helt til hun kom med en litt bitende kommentar, og da er hun "forandret" og har "humørsvingninger" og det er ikke med måte på.

Så glefser gubben til henne, med en helt ubegripelig kommentar, når hun spør om de skal svinge innom foreldra hans for å hente de. Hva var det liksom hun ikke skulle "ta nå"? Når hun spør noe helt logiskt.

Da er hun persilleblad og han har lov å glefse og være uforståelig.

Men hun har ikke lov å bli sliten av å yte service til en dement far på ferie?? Da er det "humørsvingninger" osv...

Anonymkode: 24c01...c3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Poenget her er jo at hun var dritstressa med faren i ferien, og måtte være flink pike helt til hun kom med en litt bitende kommentar, og da er hun "forandret" og har "humørsvingninger" og det er ikke med måte på.

Så glefser gubben til henne, med en helt ubegripelig kommentar, når hun spør om de skal svinge innom foreldra hans for å hente de. Hva var det liksom hun ikke skulle "ta nå"? Når hun spør noe helt logiskt.

Da er hun persilleblad og han har lov å glefse og være uforståelig.

Men hun har ikke lov å bli sliten av å yte service til en dement far på ferie?? Da er det "humørsvingninger" osv...

Anonymkode: 24c01...c3e

Jeg har selv opplevd å brått måtte miste mor, og stå igjen med en far som gikk i kjelleren.

Mannen var der, og støttet på alle måter.

Men selvfølgelig var jeg ikke meg selv. Selvfølgelig var det vanvittig slitsomt og uvant også for han. Vi var begge kastet ut av vår normale hverdag og samspill. 

Så det var et-par episoder der vi ikke forstod hverandre i det hele tatt.

Vi er mennesker. Ikke maskiner. 

Anonymkode: 73576...fce

[AnonymBruker]

Si ifra på samme måte til han da, si at "herregud slutt med de humørsvingningene dine" når han er krass og kommer med småfrekke kommentarer. Om han ikke takler å bli sankka til snn sjæl må han ta seg ei bolle.

 

Anonymkode: 45b92...562

[Queen19]

Det siste eksempelet ditt, hvor lenge er det til selskapet? Det er sånn min samboer kan si til meg, dersom jeg «maser» for noe som er langt frem i tid, for han er sånn unødvendig å planlegge langt frem i tid, så da kan jeg få sånn respons, men jeg vet at det ikke et noe personlig. 
Tilfellet fra ferien, jeg ser din side av saken, og forstår at du var sliten, du sier selv at du var irritert, kanskje du var mer preget av svingende humør, enn du selv var bevisst på? Finnes selvsagt finere måter å formidle det på fra hans side, men her er det vel de typiske forskjellene på menn og kvinner som spiller inn.