Bestevenninne som prøver seg på kjæresten min ...

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg vil gjerne bare lufte en liten ting. Dette er noe som dukker opp fra tid til annen, og som jeg ikke forstår meg helt på.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 10 år, og jeg kunne ikke drømt om et bedre forhold. Vi skal gifte oss til neste år og alt er superbra mellom oss. 

Men her kommer greia. Jeg er såååå glad i bestevenninna mi, men hun har i flere omganger nærmest forsøkt å stjele kjæresten min. Det er akkurat som om hun tror hun kan stjele ham basert på utseendet sitt. Jeg vet han er akkurat hennes type også ...

Nylig lå hun over i leiligheten vår. Kjæresten min lå fyllesyk i senga og døra inn til soverommet var åpen. Jeg vet kjæresten min lå og sov (fordi jeg akkurat hadde vært der inne), men jeg så på at venninna mi gikk forbi soverommet vårt bare kledd i et håndkle, så stoppet hun opp og sto der sikkert i fem minutter i håp om at han skulle se henne ... Hun sto der liksom og "babet" seg, men etter laaang tid (i hvert fall fem min) gikk hun nærmest skuffet derfra. Jeg sto og så på henne som et spørsmålstegn hele tiden, men valgte å ikke reagere fordi jeg ikke forsto det helt og ikke orker drama ... Jeg vet ikke om hun bare stoppet opp og tenkte, men jeg bare synes dette virket så merkelig ...  Tidligere har hun snakket om ham som om han har bedt han ut på date (noe han absolutt ikke har), og hun setter han alltid på en pidestall. Samtidig har hun komplimentert oss, men ikke i den mengden jeg skulle ønske fra en bestevenninne ... 

Jeg nevner ikke alle hendelsene her, så jeg håper det hele kommer liitt frem i hvert fall. Dette har dessverre gjort at jeg ikke alltid orker å møte henne sammen med kjæresten min, til tross for at jeg presser meg til å gjøre det likevel. Det er jo synd! Kjæresten min har også lagt merke til dette, og har vist en lavere profil rundt henne. Men jeg synes bare dette er ekstremt sårt. Hun er av den sjalu typen, så det kan hende hun vil bevise noe ovenfor seg selv. Likevel synes jeg dette er skikkelig dårlig gjort ... Men jeg håper jeg overreagerer, fordi jeg er veldig glad i henne. 

Tanker? Overtenker jeg? 

Anonymkode: b8a96...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei!

Jeg vil gjerne bare lufte en liten ting. Dette er noe som dukker opp fra tid til annen, og som jeg ikke forstår meg helt på.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 10 år, og jeg kunne ikke drømt om et bedre forhold. Vi skal gifte oss til neste år og alt er superbra mellom oss. 

Men her kommer greia. Jeg er såååå glad i bestevenninna mi, men hun har i flere omganger nærmest forsøkt å stjele kjæresten min. Det er akkurat som om hun tror hun kan stjele ham basert på utseendet sitt. Jeg vet han er akkurat hennes type også ...

Nylig lå hun over i leiligheten vår. Kjæresten min lå fyllesyk i senga og døra inn til soverommet var åpen. Jeg vet kjæresten min lå og sov (fordi jeg akkurat hadde vært der inne), men jeg så på at venninna mi gikk forbi soverommet vårt bare kledd i et håndkle, så stoppet hun opp og sto der sikkert i fem minutter i håp om at han skulle se henne ... Hun sto der liksom og "babet" seg, men etter laaang tid (i hvert fall fem min) gikk hun nærmest skuffet derfra. Jeg sto og så på henne som et spørsmålstegn hele tiden, men valgte å ikke reagere fordi jeg ikke forsto det helt og ikke orker drama ... Jeg vet ikke om hun bare stoppet opp og tenkte, men jeg bare synes dette virket så merkelig ...  Tidligere har hun snakket om ham som om han har bedt han ut på date (noe han absolutt ikke har), og hun setter han alltid på en pidestall. Samtidig har hun komplimentert oss, men ikke i den mengden jeg skulle ønske fra en bestevenninne ... 

Jeg nevner ikke alle hendelsene her, så jeg håper det hele kommer liitt frem i hvert fall. Dette har dessverre gjort at jeg ikke alltid orker å møte henne sammen med kjæresten min, til tross for at jeg presser meg til å gjøre det likevel. Det er jo synd! Kjæresten min har også lagt merke til dette, og har vist en lavere profil rundt henne. Men jeg synes bare dette er ekstremt sårt. Hun er av den sjalu typen, så det kan hende hun vil bevise noe ovenfor seg selv. Likevel synes jeg dette er skikkelig dårlig gjort ... Men jeg håper jeg overreagerer, fordi jeg er veldig glad i henne. 

Tanker? Overtenker jeg? 

Anonymkode: b8a96...eba

Og dette er bestevenninne?😅 Er dere 18-20 år? Bestevenninna de virker umoden,usikker og jeg hadde droppet vennskapet.

Anonymkode: 85052...9d0

[AnonymBruker]

Du overreagerer ikke, og jeg syns ikke hun er noen god veninne. 

Tror du bør fortelle henne at det hun gjør er synlig og uønsket og at hun må ta et valg, slutte eller bli kuttet ut. 

Hun tenker ikke på deg i det hele tatt. 

Anonymkode: 724bf...d66

[PusheenPusheen]

Har du tatt det opp med henne? Når både du og kjæresten din har lagt merke til det, er det jo definitivt merkbart nok til at det blir et problem når dere er sammen med henne. 

[Melus]

Her synes jeg at kjæresten din bør be henne slutte, han må si at han overhode ikke er interessert i henne og at det er pinlig at hun holder på slik! 

[AnonymBruker]

Hva slags venninne er dette ? 
Hun må jo rimelig i enkel i hodet! 
Be samboeren sette henne på plass, og finn deg nye venner 

Anonymkode: 2c90b...fcd

[AnonymBruker]

Hvorfor er hun bestevenninne din? Hvor lenge har du kjent henne? Tror du at hun tror hun er penere enn deg? Eller hvorfor skrev du det med utseendet henens? Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: 6d9e1...8e8

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for svar, dere! Jeg har aldri tatt det opp med henne, og vet jeg burde, men jeg hater virkelig drama. Vil ikke si nøyaktig hvor gamle vi er, men vi er i 20-årene. Jeg bare forstår ikke hvordan noen kan oppføre seg slik? Hun er ikke slik hele tiden, og jeg vil jo så gjerne holde på det vi som venninner ellers har - men det har gått utover vennskapet til tider ... Jeg innser at jeg burde ta det opp ... 

Det hele får meg til å bli usikker på meg selv. Er det jeg som ikke ser bra nok ut (teit tanke)? Er jeg ikke bra nok for kjæresten min? Passer de to bedre sammen? Er det noe jeg går glipp av? Men det er jo åpenbart at kjærsten min og jeg har det utrolig bra sammen, så jeg synes det er synd at mine tanker lager vonde bekymringer som kjæresten min merker.

Jeg vet ikke om dette faktisk er synlig nok til at kjæresten min kan ta det opp. Jeg kan eventuelt være flinkere til å ta det opp med venninna mi neste gang hun gjør noe, men jeg er ekstremt konfliktsky. Jeg vil liksom heve meg over det også ... Dette er jo bare teit ... 

 

Det skal nevnes at hun ikke alltid er slik som jeg beskriver, men at dette skjer er jeg jo urolig over.

Vi begge har liksom alltid fått mye komplimenter for utseendet vårt (teit å si), og har nok blitt sammenliknet en del oppover i barndommen. Vi er vokst opp sammen. Jeg tror hun føler at hun må konkurrere, og til og med kjæresten min har sett at det virker som det er en konkurranse mellom oss. Jeg er ikke så opptatt av utseende, men jeg blir veldig oppmerksom og usikker når hun sikkert tror hun har mer sjans på kjæresten min enn det jeg har. Har hun kanskje det? Hva hvis de to skulle vært sammen, og at jeg bare står i veien for det? Jeg får skikkelig vonde tanker egentlig ... 

 

Sorry for et rotete innlegg ... 

Anonymkode: b8a96...eba

[AnonymBruker]

Du er ikke bestevenninnen hennes, dette er ensidig fra din kant. 

Hvorfor er du så glad i henne?

Blir du gravid og sexlivet svinner, så kjører hun på enda hardere. 

 

Anonymkode: 81a76...e34

[AnonymBruker]

Ts her.

Vi har vært bestevenninner siden vi var små. Hun er den artigste jeg kjenner, vi klikker som hånd i hanske og bare forstår hverandre som jeg ikke har opplevd med noen andre. Jeg vil ikke miste henne. Og jeg vil skille ad den delen med den delen som gjør at hun er sjalu, fordi det er jo ikke hele henne. Jeg tror hun har et problem der, som jeg som bestevenninne bør ta opp med henne. Derfor ønsker jeg ikke å gi henne opp. 

Men det skal sies at jeg til tider er redd dette er ensidig. Hvordan ville dere tatt opp dette? Hvis jeg forteller det; tror dere vennskapet da går "én veg", at det fører det i grøfta liksom? Jeg vil virkelig forsøke å ta vare på det fine vi har, men jeg trenger samtidig å bevare egen selvtillit både overfor meg selv og overfor forholdet mitt med kjæresten min. 

Anonymkode: b8a96...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts her.

Takk for svar, dere! Jeg har aldri tatt det opp med henne, og vet jeg burde, men jeg hater virkelig drama. Vil ikke si nøyaktig hvor gamle vi er, men vi er i 20-årene. Jeg bare forstår ikke hvordan noen kan oppføre seg slik? Hun er ikke slik hele tiden, og jeg vil jo så gjerne holde på det vi som venninner ellers har - men det har gått utover vennskapet til tider ... Jeg innser at jeg burde ta det opp ... 

Det hele får meg til å bli usikker på meg selv. Er det jeg som ikke ser bra nok ut (teit tanke)? Er jeg ikke bra nok for kjæresten min? Passer de to bedre sammen? Er det noe jeg går glipp av? Men det er jo åpenbart at kjærsten min og jeg har det utrolig bra sammen, så jeg synes det er synd at mine tanker lager vonde bekymringer som kjæresten min merker.

Jeg vet ikke om dette faktisk er synlig nok til at kjæresten min kan ta det opp. Jeg kan eventuelt være flinkere til å ta det opp med venninna mi neste gang hun gjør noe, men jeg er ekstremt konfliktsky. Jeg vil liksom heve meg over det også ... Dette er jo bare teit ... 

 

Det skal nevnes at hun ikke alltid er slik som jeg beskriver, men at dette skjer er jeg jo urolig over.

Vi begge har liksom alltid fått mye komplimenter for utseendet vårt (teit å si), og har nok blitt sammenliknet en del oppover i barndommen. Vi er vokst opp sammen. Jeg tror hun føler at hun må konkurrere, og til og med kjæresten min har sett at det virker som det er en konkurranse mellom oss. Jeg er ikke så opptatt av utseende, men jeg blir veldig oppmerksom og usikker når hun sikkert tror hun har mer sjans på kjæresten min enn det jeg har. Har hun kanskje det? Hva hvis de to skulle vært sammen, og at jeg bare står i veien for det? Jeg får skikkelig vonde tanker egentlig ... 

 

Sorry for et rotete innlegg ... 

Anonymkode: b8a96...eba

Det som du ikke ser er at hun lett hadde ofret deg som venn om hun hadde lyktes å klenge deg innpå typen din

Anonymkode: 2c90b...fcd

[AnonymBruker]

Brannfakkel ; Hun er fortsatt "bestevenninna di" fordi hun vil ha kloa i typen din. Hun jeg anså som min beste venninne, delte alt med, forlover i bryllup, hadde vært illojal i flere år. Har kommet frem i ettertid at hun ikke syntes jeg var så gøy å være med, men holdt ut fordi hun ville ha kontakt med mannen min.

Anonymkode: 38d95...7ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hei!

Jeg vil gjerne bare lufte en liten ting. Dette er noe som dukker opp fra tid til annen, og som jeg ikke forstår meg helt på.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 10 år, og jeg kunne ikke drømt om et bedre forhold. Vi skal gifte oss til neste år og alt er superbra mellom oss. 

Men her kommer greia. Jeg er såååå glad i bestevenninna mi, men hun har i flere omganger nærmest forsøkt å stjele kjæresten min. Det er akkurat som om hun tror hun kan stjele ham basert på utseendet sitt. Jeg vet han er akkurat hennes type også ...

Nylig lå hun over i leiligheten vår. Kjæresten min lå fyllesyk i senga og døra inn til soverommet var åpen. Jeg vet kjæresten min lå og sov (fordi jeg akkurat hadde vært der inne), men jeg så på at venninna mi gikk forbi soverommet vårt bare kledd i et håndkle, så stoppet hun opp og sto der sikkert i fem minutter i håp om at han skulle se henne ... Hun sto der liksom og "babet" seg, men etter laaang tid (i hvert fall fem min) gikk hun nærmest skuffet derfra. Jeg sto og så på henne som et spørsmålstegn hele tiden, men valgte å ikke reagere fordi jeg ikke forsto det helt og ikke orker drama ... Jeg vet ikke om hun bare stoppet opp og tenkte, men jeg bare synes dette virket så merkelig ...  Tidligere har hun snakket om ham som om han har bedt han ut på date (noe han absolutt ikke har), og hun setter han alltid på en pidestall. Samtidig har hun komplimentert oss, men ikke i den mengden jeg skulle ønske fra en bestevenninne ... 

Jeg nevner ikke alle hendelsene her, så jeg håper det hele kommer liitt frem i hvert fall. Dette har dessverre gjort at jeg ikke alltid orker å møte henne sammen med kjæresten min, til tross for at jeg presser meg til å gjøre det likevel. Det er jo synd! Kjæresten min har også lagt merke til dette, og har vist en lavere profil rundt henne. Men jeg synes bare dette er ekstremt sårt. Hun er av den sjalu typen, så det kan hende hun vil bevise noe ovenfor seg selv. Likevel synes jeg dette er skikkelig dårlig gjort ... Men jeg håper jeg overreagerer, fordi jeg er veldig glad i henne. 

Tanker? Overtenker jeg? 

Anonymkode: b8a96...eba

Hadde ei sånn venninne.

HADDE. Det er søppelfolk som fortjener å bli kastet ut sammen med resten av søpla 🤮

Min venninne kastet bort tyve år med vennskap da hun ikke taklet at jeg som var lykkelig som singel tilfeldigvis fant en mann før henne som var desperat etter å stifte familie.. Gidder ikke gå i detalj, men hennes forsøk eskalerte i takt med at jeg sa ifra.

Hun er over førti, barnløs og en trofast venn mindre i dag. Noe jeg unner henne av hele mitt hjerte. 

Kvitt deg med slike som ikke unner deg noe godt. 

Anonymkode: 06265...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts her.

Vi har vært bestevenninner siden vi var små. Hun er den artigste jeg kjenner, vi klikker som hånd i hanske og bare forstår hverandre som jeg ikke har opplevd med noen andre. Jeg vil ikke miste henne. Og jeg vil skille ad den delen med den delen som gjør at hun er sjalu, fordi det er jo ikke hele henne. Jeg tror hun har et problem der, som jeg som bestevenninne bør ta opp med henne. Derfor ønsker jeg ikke å gi henne opp. 

Men det skal sies at jeg til tider er redd dette er ensidig. Hvordan ville dere tatt opp dette? Hvis jeg forteller det; tror dere vennskapet da går "én veg", at det fører det i grøfta liksom? Jeg vil virkelig forsøke å ta vare på det fine vi har, men jeg trenger samtidig å bevare egen selvtillit både overfor meg selv og overfor forholdet mitt med kjæresten min. 

Anonymkode: b8a96...eba

Ja, det er min historie.

Eviglangt vennskap med de opp og nedturer det innebærer. Alt fra aborter (hun hadde mye ubeskytta sex) til samlivsbrudd og dødsfall stod vi sammen igjennom. Det at hun og jeg skulle sitte på gamlehjem og prate shit, tok jeg nok som en selvfølge. 

Den hjertesorgen, sviket og ensomheten det ga tok meg lang, lang å komme over. Men jeg angret ikke et sekund likevel.

Når noen viser deg hvem de er, tro på dem. 

Anonymkode: 06265...ea0

[no shame]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er min historie.

Eviglangt vennskap med de opp og nedturer det innebærer. Alt fra aborter (hun hadde mye ubeskytta sex) til samlivsbrudd og dødsfall stod vi sammen igjennom. Det at hun og jeg skulle sitte på gamlehjem og prate shit, tok jeg nok som en selvfølge. 

Den hjertesorgen, sviket og ensomheten det ga tok meg lang, lang å komme over. Men jeg angret ikke et sekund likevel.

Når noen viser deg hvem de er, tro på dem. 

Anonymkode: 06265...ea0

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde ei sånn venninne.

HADDE. Det er søppelfolk som fortjener å bli kastet ut sammen med resten av søpla 🤮

Min venninne kastet bort tyve år med vennskap da hun ikke taklet at jeg som var lykkelig som singel tilfeldigvis fant en mann før henne som var desperat etter å stifte familie.. Gidder ikke gå i detalj, men hennes forsøk eskalerte i takt med at jeg sa ifra.

Hun er over førti, barnløs og en trofast venn mindre i dag. Noe jeg unner henne av hele mitt hjerte. 

Kvitt deg med slike som ikke unner deg noe godt. 

Anonymkode: 06265...ea0

Dette signerer jeg på! 👆

Du bør unne deg selv bedre venner, for du er ikke hennes beste venn. Og hvis dette er hva dine venner gjør, hva forventer man da av uvenner?

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her.

Vi har vært bestevenninner siden vi var små. Hun er den artigste jeg kjenner, vi klikker som hånd i hanske og bare forstår hverandre som jeg ikke har opplevd med noen andre. Jeg vil ikke miste henne. Og jeg vil skille ad den delen med den delen som gjør at hun er sjalu, fordi det er jo ikke hele henne. Jeg tror hun har et problem der, som jeg som bestevenninne bør ta opp med henne. Derfor ønsker jeg ikke å gi henne opp. 

Men det skal sies at jeg til tider er redd dette er ensidig. Hvordan ville dere tatt opp dette? Hvis jeg forteller det; tror dere vennskapet da går "én veg", at det fører det i grøfta liksom? Jeg vil virkelig forsøke å ta vare på det fine vi har, men jeg trenger samtidig å bevare egen selvtillit både overfor meg selv og overfor forholdet mitt med kjæresten min. 

Anonymkode: b8a96...eba

Kan typen din snakke med henne da? 

"Jeg får viben at du er interessert i meg? Du vet at jeg skal gifte meg med *navn* som er bestevenninna di????"
Enten blir hun så perpleks og parkert at det holder, og hun skjerper seg. Eller så vil det starte drama.

 

Det å ta konfrontasjoner og stå opp for seg selv/kjæresten sin er en del av å bli voksen. Her hadde jeg tatt hånden om roten med en gang, uansett hvor ubehagelig. Kanskje det er en misforståelse?

Anonymkode: 21774...976

[Nonish91]

Jeg hadde sagt ifra til henne, også hadde jeg kuttet henne ut. Stakkars hu vil bare ha oppmerksomhet fra hvilket som helst type! Hadde venninna mi vandret rundt i håndkle hos meg uansett om typen min hadde sovet så hadde hu ikke fått lov til å komme til meg igjen! 

[Stor pike]

Du må si fra når det skjer. Som den episoden du fortalte om. "Hva er det du driver med?"

For hvis du samler på ting, er det lett for henne å bortforklare. Men der og da...

[AnonymBruker]

Hun er ikke din venninne lenger, det sluttet hun med å være da hun begynte å nærmest legge seg etter din forlovede, Ts.

❤️ 

Anonymkode: 1382c...254

[AnonymBruker]

Når du sier hun er ute etter typen din, det vil si at hun ikke oppfører seg lignende med andre menn?

Hun flørter med typen din, og det er ikke hennes typiske væremåte ovenfor andre?

Anonymkode: f669f...191