Gå til innhold

Hvor vanskelig er det å gå fra 1 til 2 barn?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hvis du vil ha to barn, så er det egentlig bare til å hoppe i det. Jeg fikk nr 1 da jeg var 35 og nr 2 da jeg var 38. Det er travlere med to barn, men nå som de begge går på barneskolen er det veldig fint. De er gode venner. Tror overgangen fra to til tre barn er verre fordi da er det ikke lenger ett barn per voksen. 

Anonymkode: c6917...67b

Skrevet

Vi har tre barn og synes den største overgangen var fra 0 til 1. Etter det har man rutiner og slikt på plass. Jeg kjenner meg ikke igjen i at ett barn er som ett og to er som ti. Jeg synes heller to er som 1,5. Det er litt mer å gjøre, men samtidig er man mer avslappet og rutinert og barna har glede av hverandre. I tillegg får man gleden av å se søskenforholdet utvikle seg. Så ja, det er så definitivt verdt det. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ser vennepar og naboer med flere barn slite seg ut. Priser meg lykkelig over vår rolige tilværelse med ett barn 😅 Kommer aldri til å få flere.

Anonymkode: 2a404...3de

Samme her! Jeg synes ikke overgangen 0-1 var så stor heller. Ja, selvsagt mye nytt, men vi var et team med all verdens tid til å takle det sammen. Det er så deilig å kunne fokusere på ett barn og hennes behov, og dele seg så den andre får egentid. Én til ville nok merkes mye mer her.

Anonymkode: ecb1f...d17

AnonymBruker
Skrevet
imagineme skrev (19 timer siden):

Ett barn er ett barn. To barn er 20.

Absolutt ikke. Hos oss var det omvendt.

Første barn var stor omveltning og tidvis kaos, andre var som å ha to, tredje merket vi knapt.

Anonymkode: f2bc4...697

AnonymBruker
Skrevet

Er 1 mnd inn i å ha to barn. Har 22 mnd aldersforskjell. Overgangen fra 0-1 barn var størst. Det er slitsomt nå ja med to unger som våkner på natta, men vi er jo også én voksen per barn. Er jo bare 4 timer med to våkne unger på ettermiddagen på hverdagene, og ellers tar far 2-åringen i helgene og jeg babyen. 

Anonymkode: ffd24...3c0

AnonymBruker
Skrevet
axillea skrev (23 timer siden):

Vi har 1 barn som er 2.5 år. Har fortsatt ikke klart å bestemme meg for om jeg ønsker  en til eller ikke. 

Synes det har vært veldig vanskelig opp til nå, men det begynner endelig å bli bedre.

Vil gjerne at han skal få et søsken. For han kommer ikke til å få noen søskenbarn på sin egen alder, da alle mine egne søstre er en del år yngre enn meg og ikke har planer om barn på en stund. Svigerbror har valgt å ikke få barn i det hele tatt.

Men er det mye mer vanskelig med to barn? Er det verdt det, nå som vi endelig har fått hodet over vann?

Jeg er 36, så har ikke mulighet til å vente så lenge. Ellers hadde jeg definitivt gjort det.

Jeg syntes det var helt forferdelig å gå fra 0 til 1. Overgangen fra 1 til 2 var så mye lettere, jeg var en bedre mamma, jeg visste hva som ventet, jeg var trygg i rollen og håpet om egentid eksisterte ikke lenger.

De to barna har så ekstremt mye glede i hverandre (4 år mellom dem), de leker, herjer, er tålmodige, utålmodige. De gir hverandre så enormt mye som vi aldri kunne gitt eldstemann! ❤️ 

Når vi endelig fikk hodet over vann var vi litt oppgitt over at vi valgte å ta runden igjen, litt sånn "Å neiii, er vi HER igjen?!" fordi med 4 år mellom dem så glemmer man alt.

Men det viktigste er hva forholdet deres tåler. Det er det absolutt viktigste!

Anonymkode: 2c798...0c7

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

1 er som ingen, 2 er som 10.

og det er litt sannhet i det.

når man har en, er man i overtall enda. Man har bare den ene, og man kan prøve og feile og finne ut av mere. Når man får to, så blir ting mere hektisk. De krever ulikt, koster mye, tar all tiden du har. Og når en sitter stille, skal den andre løpe. Sånn er hver dag. Du dras i alle retninger. 

Og Likevel ville jeg aldri vært foruten de.

For å se den søskenkjærlighet som skapes. Eller omsorgsevnen de har overfor hverandre. Å lage en ny bror eller søster til den som er der. Og å se de gjør familien komplett. Det er det fineste livet har gitt meg.

selv om det var litt tøft da. If selv om de gir man mange bekymringer når de er ungdommer som nå. Så tilfører de noe bare ungene kan.

 

Anonymkode: adc6f...47c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...