Kvitte seg med barnas gamle leker/bøker

[AnonymBruker]

Synes dette er vanskelig. Har hatt stor plass og har stort sett solgt unna klær, har kun et par plagg fra babytida, men lekene og bøkene har blitt plassert på loftet etterhvert som de ikke lenger er i bruk.

Nå det flere år siden de var på barnerommet, da dette barnet har blitt 16 år...Nå nærmer det seg tiden for at jeg skal flytte i leilighet og MÅ kvitte meg med det. Det gjør inderlig vondt. Skjønner at jeg tviholder på "barnet" som er i ferd med å bli en voksen og forsvinne ut i verden. 

Skal sies at jeg aldri fikk de barna jeg ønsket meg. Ville ha en stor flokk men ble singel da barnet var et par år og fant aldri noen jeg ville få flere med.. Det har alltid vært og er fortsatt en sorg. 

Vet ikke hvordan jeg skal gjøre dette minst mulig smertefullt. Tips? Er det vanlig å ha sånne følelser for barnas ting eller er jeg helt gal🥹

 

 

 

Anonymkode: 2df22...072

[AnonymBruker]

Spør du meg er du gal, men det er bare fordi jeg ikke evner å knytte meg følelsesmessig til ting. For meg er ting nettopp det, bare en ting.

Men jeg vet jo at mange sliter med å kvitte seg med feks, bilder bar a har tegnet, spesielle antrekk osv. Så det er jo et problem for flere.

Hjelper det kanskje om barnet er med å går gjennom? At vedkommende selv ikke husker eller ønsker. Kan det gjøre det lettere?

Anonymkode: a2ecb...0b1

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg. Jeg har tatt bilder av noen av mitt barns gamle favorittleker og bøker for å ha noen minner. Kall meg gjerne gal, men det er slik jeg klarte å kvitte meg med det. Jeg ønsket meg også mange barn, men fikk bare ett. 

Anonymkode: 5064f...a3e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg. Min mor tok også vare på alt mulig som hun tenkte vi skulle ha til våre barn. Dessverre syns vi det meste er gammelt umoderne ræl og ingen som vil ha det 😅 men la barnet gå igjennom, også tar dere vare på de han husker best, har gode minner til osv 

Anonymkode: 423f8...f9b

[AnonymBruker]

Kan du ta vare på 1-2 kasser av det som dere har mest minner fra og betyr noe ekstra for dere? Så kan det gå i arv om du får barnebarn?

Anonymkode: 915b9...668

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt hvorfor du synes det er vanskelig å gi slipp på disse tingene - det symboliserer på et vis et farvel med drømmen om en stor flokk...

Som andre sier, kan du og tenåringen gå gjennom det sammen? Jeg tenker du godt kan 'tillate deg' å ta vare på en liten mengde for å ha i tilfelle barnebarn e.l. Om det var en favorittbok dere leste på sengekanten over lengre tid f.eks, en bamse som alltid var i senga eller andre spesielle minner.

Så kan du vurdere å gi det som er brukbart/relevant til gjenbruk, kanskje en barnehage i nærheten har bruk for noe, eller en organisasjon i området som formidler pent brukte leker til vanskeligstilte familier? Å gi videre slik at andre barn kan få glede av det, kan kanskje gjøre det lettere å gi slipp? 

Det er lov å synes at det er tungt og vanskelig å gi slipp på ting. Det er lov å sørge over at livet ikke ble som man hadde ønsket seg.

Anonymkode: 3a58d...5a6

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at det kan bli sånn, ts, særlig hvis du i mange år har hatt en lengsel som har blitt sorg over at det ikke ble flere barn. 

Hva med å ikke ha mål at alt skal ut, men ca halvparten? Når du først er i gang, er det kanskje lettere å få ut mere. Ikke start oppgaven med den tanken om at alt må kastes.

 

Så vet du jo at det er bare ting, og at det at alle disse bøkene og lekene ligger i en eske et sted, sannsynligvis ikke tilfører livet ditt ekstra glede. Kanskje motsatt? 

Anonymkode: cf86f...dc5

[undringshagen]

Jeg forstår deg godt. Vi ønsker oss også en flokk. Her sliter vi med infertilitet. Vi har et flott barn. Måtte ta en skikkelig opprydding i tingene og klærne i januar. Det var virkelig vondt. For jeg skulle ønske de kunne gå i arv til et neste barn. 

Samtidig var det godt å få ryddet opp. Gitt videre til andre barn. Det ble en slags renselse og sorgprosess for meg. 

Jeg anbefaler egentlig å hoppe i det og bare la følelsene komme. Det er vondt fordi det representerer det som ikke ble. Samtidig er det godt å minnes det som var. Og så ganske bokstavelig gi slipp for å gjøre plass til nye minner og livet videre. 

Sender mange lykkeønsker

[AnonymBruker]

Når ungene er ungdommer, så synes jeg godt du kan involvere dem i hva som evt blir spart på.

Det er tross alt deres barndom.

Min bror som var hekta på Lego har fremdeles det meste av sin Lego fra da han var liten. Selv var jeg en veldig lesehest, og har det meste av bøkene.

Ikke sikkert det du tenker er sentimentalt er det samme barna har gode minner om.

 

Anonymkode: 1fc83...236

[AnonymBruker]

Forstår deg godt

 Selv syns jeg var synd mine foreldre ikke hadde tatt vare på noe av det jeg hadde sim barn. Husker flotte strikke gensere, bunad osv som jeg hadde, men som de enten kastet eller ga bort.

Her har vi tatt vare på strikkeklær, bunader og noen få plagg som ikke går direkte av moten. Så har vi tatt vare på noen bøker, resten av bøker leverte vi til en bhg og skole. Leker der har vi tatt vare på duplo, bris togbane og lego, så har ungdommen selv plukket ut noen andre leker som de ville ha. Resten donerte vi bort til noe bhg og noe til der de har innvandrer hjem

Anonymkode: ddd3c...6c1