5 årig master+Full jobb+barn+gravid+oppussing?

[AnonymBruker]

Er 30 år. Har ett barn på 1 år. Og en fast jobb med arbeidsperioder på 5 dager på, 10 dager fri. Er også ferdig med første 3 årene av et 5 årig masterløp. 

Utsatte de siste 2 årene på masteren for å være hjemme med barnet. Beste jeg noen gang har gjort, rakk akkurat å bli ferdig med eksamen før hun kom og deilig å være 100% påkoblet som mamma. Var blytungt som gravid, men ryktene sier også at det var det verste semesteret. Mye praksis, arbeidskrav, obligatorisk oppmøte og tunge fag. De neste to årene er det mindre av alt, og ingen praksis. 

Har lyst å prøve på barn nr 2 snart.. Kanskje ikke med en gang, men blir gravid til høsten slik at ungen kanskje kommer på sommeren om det times riktig. 

Er jeg helt tullete som tenker slik? Har ikke lyst å ha for stor avstand mellom barna, men vil også bli ferdig med studie.. 

Pusser også opp hjemme. Rom for rom, går tregt for å si det mildt, men sparer mye penger på å gjøre det selv. Er redd for å ta på meg for mye, men samtidig vil det om 5 år være verdt det tror jeg. 

Søker erfaringer og råd 😃

Anonymkode: ffce9...bca

[AnonymBruker]

Helt ærlig ville jeg gjort meg ferdig med studiene først. I alle fall før barnet blir født. Det er STOR forskjell på ett og to barn - just sayin’.

Anonymkode: 74b22...fd7

[AnonymBruker]

Hos oss var første baby veldig rolig, mens nummer to våknet hver andre time i 3 år og var generelt en utrolig urolig baby. Du vet aldri hva du får. Har aldri vært så sliten i hele mitt liv som den perioden der. Konstant søvnunderskudd. Jobbet kun 50% og studerte ikke. Du vet aldri hva du får. Prioriter studiene først og så barn er min anbefaling.

Anonymkode: 5f8da...b02

[Olsen]

Du vet best, men dette ble jeg sliten av å lese om. Jeg ville ha ventet til nåværende barn er litt større uansett. Å håndtere ett barn i trass, en baby som kanskje/kanskje ikke sover og kanskje/kanskje ikke har kolikk samtidig som du jobber fulltid, studerer og pusser opp. For meg høres det ut som det er for mye, altfor mye. Mulig du er av den veldig strukturerte typen som ikke blir stresset. Kanskje du ikke trenger så mye tid til å hvile og kople av. Om barnas far er en far du kan lene deg på er også avgjørende. 

[AnonymBruker]

Jeg ville fullført masteren før neste barn. Du kan evt være gravid de siste månedene av studiet, men helt ærlig. Sjansen er liten for at du tar den opp igjen om du tar 1 år så baby og pause før du prøver å fortsette. Hvorfor ikke bare bli ferdig med studier, 

Anonymkode: bb9d8...bbb

[AnonymBruker]

Spørs helt hva slags mastergrad det er snakk om. Jeg kjenner studenter fra visse fakulteter som reiste 90% av semesteret og leste de resterende ukene. Noen har også mindre obligatorisk undervisning og er derfor mer fleksibel. Det er forskjellig belastning blant de forskjellige fakultetene og emnene. 

Jeg jobbet 6-7 dager i uken med mitt masterprosjekt og hadde deltidsjobb i tillegg. Arbeidslivet er enklere enn studietiden syns jeg. 

Anonymkode: f0a99...0ab

[AnonymBruker]

Snakk om være supermenneska a....

PUST. Puh... Ble faktisk sliten av å lese innlegget ditt.

Har du dårlig tid? 

Anonymkode: 91be2...ad4

[AnonymBruker]

Jeg ville prioritert barn jeg. 

Tar masteren ett mer år så betyr jo det ikke noe. 

Alderen på barna kan man ikke endre på. 

Ville vurdert å ta masteren noe redusert da, dersom det blir for heftig.  Det er ofte mer slitsomt å vente barn nr 2, da man ikke får slappet av etter jobb og i helger slik man gjorde da man ventet førstemann. 

Oppussing får bli bonus på toppen. 

Anonymkode: 43af6...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Er 30 år. Har ett barn på 1 år. Og en fast jobb med arbeidsperioder på 5 dager på, 10 dager fri. Er også ferdig med første 3 årene av et 5 årig masterløp. 

Utsatte de siste 2 årene på masteren for å være hjemme med barnet. Beste jeg noen gang har gjort, rakk akkurat å bli ferdig med eksamen før hun kom og deilig å være 100% påkoblet som mamma. Var blytungt som gravid, men ryktene sier også at det var det verste semesteret. Mye praksis, arbeidskrav, obligatorisk oppmøte og tunge fag. De neste to årene er det mindre av alt, og ingen praksis. 

Har lyst å prøve på barn nr 2 snart.. Kanskje ikke med en gang, men blir gravid til høsten slik at ungen kanskje kommer på sommeren om det times riktig. 

Er jeg helt tullete som tenker slik? Har ikke lyst å ha for stor avstand mellom barna, men vil også bli ferdig med studie.. 

Pusser også opp hjemme. Rom for rom, går tregt for å si det mildt, men sparer mye penger på å gjøre det selv. Er redd for å ta på meg for mye, men samtidig vil det om 5 år være verdt det tror jeg. 

Søker erfaringer og råd 😃

Anonymkode: ffce9...bca

Du har ikke rukket å kjenne på hvordan hverdagen er med ett barn enda. Kan du jobbe noe redusert mens du studerer? Jeg jobbet fulltid med to små, og tok master på deltid. Syns det var krevende nok.

Anonymkode: 32022...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg ville prioritert barn jeg. 

Tar masteren ett mer år så betyr jo det ikke noe. 

Alderen på barna kan man ikke endre på. 

Ville vurdert å ta masteren noe redusert da, dersom det blir for heftig.  Det er ofte mer slitsomt å vente barn nr 2, da man ikke får slappet av etter jobb og i helger slik man gjorde da man ventet førstemann. 

Oppussing får bli bonus på toppen. 

Anonymkode: 43af6...4f2

Jeg ville prioritert å gjøre ferdig masteren, men jeg er veldig enig i setningen jeg har uthevet her. Det er også skikkelig pyton å ha TO barn som ikke sover! Jeg ble litt snurt da min sjef (trebarnsmamma) sa til meg, da jeg hadde ett barn, at én er som ingen og to er som ti. Men hun hadde rett, gitt! 🤣🤣🤣

Anonymkode: 74b22...fd7

[AnonymBruker]

Forresten - du sier du har utsatt masteren for å være hjemme med barn. Vil det si at barnet ditt ikke har begynt i barnehage ennå? Vær obs på at det først er når man er i hamsterhjulet med barnehage-fulltidsjobb-hus-og-hjem at man vet hvordan livet med barn faktisk er. De fleste får MANGE runder med sykdom det første året. Det fører med seg masse fravær på jobb, mye sykdom selv også (veldig slitsomt!), og veldig lite søvn. Vi var helt ødelagte den første vinteren vi hadde barn i barnehage, for det var så mye sykdom. Luftveisinfeksjoner og omgangen om hverandre, og vi voksne ble mye sykere enn barnet. Så fikk vi barn nummer to, da eldste var to år gammel. Da dro eldste virus hjem til babyen, som endte på sykehus med RS, åtte uker gammel. 😵‍💫 Det var vanvittig mye tyngre enn med første baby. Ingen av ungene sov. Svangerskapet med nummer to var også mye tøffere. Med førstemann kunne jeg ligge på sofaen etter jobb og slappe av. Da jeg var gravid med andremann måtte jeg løpe etter en helt vill ettåring, samme hvor elendig jeg følte meg. 

Anonymkode: 74b22...fd7

[AnonymBruker]

Hvorfor skal alle på død og liv jobbe fullt mens de studerer? Hvorfor ikke være fulltidsstudent og konsentrere deg om kun studiene og barna? Oppussing kan utsettes. 

Blir helt svett av å lese innlegget ditt, du virker veldig pengestyrt. 

Anonymkode: f2296...df5