Er det verdt å få en dom på samværsavtalen? Jeg er så sliten nå.

[AnonymBruker]

Er det verdt å få en dom på samværsavtalen for å få litt fred? 
 

kort fortalt: far som aldri har stilt opp, har tilbydd han samvær hele veien men han har enten sagt nei eller kommet med unnskyldninger. Han ringer også barnevernet flere ganger og forteller at han ikke kan ha barna pga håpløse grunner som ikke henger på greip, han er ikke frisk. 
 

har fått brev fra advokaten hans flere ganger om at han ønsker samvær, så kommer han rett etterpå og vil ikke ha de. Hva er det han holder på med? Stakkars barn som så gjerne vil men har blitt skuffet i mange år nå. 
 

han er ikke frisk eller i stand til å ta vare på barna, måten han oppfører seg på er ikke det til det beste for barna, det vil faktisk forverre situasjonen og sykdommen ene barnet har. 
barnevernet er enig og støtter meg med informasjon og de er like oppgitt som meg. 
Det handler nok bare om penger da han maser om dette bidraget hele tiden. 
Sender jeg barna til han så er det omsorgssvikt i mine øyne, iallefall om det er mer enn 1-2 dager. Han tar ikke ansvar, økonomisk, følelsesmessig, følger opp det barn trenger i hverdagen. 

jeg vil ha fred, jeg orker ikke flere meldinger og mas, meldinger fra advokat, bv som ringer meg om ustabiliteten hans ( de kan ikke gjøre noe ang samvær ) syns det er rart de overlater alt til mekling. 
 

Så hvordan får jeg fred? Ved dom? 

jeg har tilbydd samvær og aldri nektet, men han er altså så ustabil og det er ikke til barnas beste å være hos han. Skjønner ikke hvorfor han tar advokat på dette når han uansett nekter etter jeg har tilbydd en avtale. Forstår det bare ikke. Hva kan jeg gjøre? Jeg kan ikke nekte heller, selvom han er ustabil og jeg har dokumentasjon på dette, for da kan det gå utover meg om han tar det videre. 
 

kan love at ingenting handler om ungene, men penger er det han bryr seg om. Jeg sa også at jeg bryr meg ikke om bidraget, om han så må betale 0. I håp om at han tar ansvar for barna sine, hadde et lite håp men nei han kommer bare med unnskyldninger og løgner til barna. Så hva gjør jeg for å få det så stabilt som mulig? For dette styret orker jeg ikke mer. 

Anonymkode: 8947b...dbd

[AnonymBruker]

Be om et felles møte med barnevernet du og han, og spør hva han egentlig vil. Hvorfor han ikke har fulgt opp før, og hvorfor han er frem og tilbake. 
hva han tenker om hva barna måtte føle på. 
barnevernet kan nekte han samvær 

Anonymkode: 9902f...66b

[AnonymBruker]

Hva om du gjør det du mener er best for barna, så lager du en plan du mener er grei, om så det bare er dagsamvær hver tredje lørdag, gir planen til ham og sier nå gjør vi det sånn og ser hvordan det går. Hvis han ikke liker den, så får han skaffe seg dom på annen fordeling.

Så satser du litt på at han er for ustabil til å rote seg til en dom. Så dokumenterer du samvær, så kan du vise til at du er på tilbudssiden hvis det skulle bli spørsmål i en rettssak, se her av 8 tilbudte samvær er 0 gjennomført siste 6 mnd.

Anonymkode: d6090...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Be om et felles møte med barnevernet du og han, og spør hva han egentlig vil. Hvorfor han ikke har fulgt opp før, og hvorfor han er frem og tilbake. 
hva han tenker om hva barna måtte føle på. 
barnevernet kan nekte han samvær 

Anonymkode: 9902f...66b

Har hatt mangfoldige møter. 
han har slete psykisk men sier han nå er bra, men det ser både jeg, bv og andre at han ikke er pga de håpløse grunnene han kommer med. Han ringer til bv for å si ifra. Hvorfor sier han ikke fra til meg? Bv er ikke en mellommann. Så kan jo også vise til at han nekter og samarbeide. Jeg har vært åpen hele veien, men han tar aldri kontakt, eller svarer meg feks ang samvær. 
 

nei bv sier de ikke kan nekte, dette må vi ta på mekling sier de. 
syntes det er rart, de skal jo ha noe å si om det fører til omsorgssvikt men tydeligvis ikke..

Anonymkode: 8947b...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva om du gjør det du mener er best for barna, så lager du en plan du mener er grei, om så det bare er dagsamvær hver tredje lørdag, gir planen til ham og sier nå gjør vi det sånn og ser hvordan det går. Hvis han ikke liker den, så får han skaffe seg dom på annen fordeling.

Så satser du litt på at han er for ustabil til å rote seg til en dom. Så dokumenterer du samvær, så kan du vise til at du er på tilbudssiden hvis det skulle bli spørsmål i en rettssak, se her av 8 tilbudte samvær er 0 gjennomført siste 6 mnd.

Anonymkode: d6090...28d

Akkurat det har vi gjort. Opptil flere ganger. Har en plan nå på annenhver fred-lør som ble laget på mekling. 
 

ja dette har jeg dokumentasjon på i massevis, også fra bv. 
 

tingen er også det at om jeg ikke minner han på samvær, så sier han ikke noe, sender ikke melding, dukker ikke opp, uten å si noe som helst. 
 

skal jeg bare la det gå? Og fortelle at han får ta det med dom vist han ikke er fornøyd, eller er det bedre at jeg tar det videre for å få en dom? For han slutter jo aldri å mase å styre på. 

Anonymkode: 8947b...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

tingen er også det at om jeg ikke minner han på samvær, så sier han ikke noe, sender ikke melding, dukker ikke opp, uten å si noe som helst. 

Syns du bare skal være glad hvis han ikke dukker opp. Ikke minn han på noe.

 

Anonymkode: 860d8...903

[AnonymBruker]

Bv har ikke myndighet til å gå inn i samværsavtaler så neste gang de ringer må du si at "da må han snakke med meg og ikke med dere". Dokumenter alt, dette er ikke bra for barna. Du kan og dra saken til retten og be retten bestemme ett samvær ham MÅ holde.

Anonymkode: 75ad2...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Syns du bare skal være glad hvis han ikke dukker opp. Ikke minn han på noe.

 

Anonymkode: 860d8...903

Sant det, men da blir det barn som blir skuffet og får ikke vite før minuttet om det blir samvær eller ikke. Ene barnet må ha tydelige rammer og beskjeder gitt god tid i forveien. Så er barna det går utover som da ender i voldsomt sinne rettet mot meg. 

Anonymkode: 8947b...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bv har ikke myndighet til å gå inn i samværsavtaler så neste gang de ringer må du si at "da må han snakke med meg og ikke med dere". Dokumenter alt, dette er ikke bra for barna. Du kan og dra saken til retten og be retten bestemme ett samvær ham MÅ holde.

Anonymkode: 75ad2...cd3

Skal si det. Men de har nok allerede fortalt han dette flere ganger. 
 

far kan ikke bli tvingt til samvær, da skjer det ingenting. Men nekter jeg samvær, så kan jeg få bot har jeg lest. Hvorfor går det ikke begge veier? Om far nekter? 

Anonymkode: 8947b...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sant det, men da blir det barn som blir skuffet og får ikke vite før minuttet om det blir samvær eller ikke. Ene barnet må ha tydelige rammer og beskjeder gitt god tid i forveien. Så er barna det går utover som da ender i voldsomt sinne rettet mot meg. 

Anonymkode: 8947b...dbd

Har antydning til liknende erfaring. Han prøvde seg med advokat,  men med en gang endelig jeg og min advokat godtok han skulle få noe samvær så fikk ikke advokaten lenger kontakt med fyren. Veldig ustabilt, og jeg gjorde alt jeg kunne for å hindre samvær (psyke og rus på han). Jeg greide å holde henne unna han, og hun takker meg idag når hun er voksen at hun ikke endte opp som lillebror (ikke mitt barn) som ble værende hos han.

At barna blir sinte på deg må du nesten bare tåle å stå i. Kanskje ikke gi dem forventninger om samvær på forhånd. Forstår dette med forutsigbarhet. Men kanskje lettere å plutselig få et samvær enn å vente på et samvær som uansett ikke kommer til å skje.

 

Anonymkode: 860d8...903

[kaiturid]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Sant det, men da blir det barn som blir skuffet og får ikke vite før minuttet om det blir samvær eller ikke. Ene barnet må ha tydelige rammer og beskjeder gitt god tid i forveien. Så er barna det går utover som da ender i voldsomt sinne rettet mot meg. 

Anonymkode: 8947b...dbd

Så enig at det er barna der går utover. Stått i samme situasjon der barna har hatt forhåpninger og ventet på far,men han fant på unnskyldninger... slik sårer noe veldig.

[AnonymBruker]

kaiturid skrev (10 minutter siden):

Så enig at det er barna der går utover. Stått i samme situasjon der barna har hatt forhåpninger og ventet på far,men han fant på unnskyldninger... slik sårer noe veldig.

Det gjør det. Barnet mitt har mulig adhd, og jeg tror han sliter med seperasjonsangst. 
 

hver gang jeg har hentet hos far så griner barnet hysterisk, blir sint, det holder på helt til leggetid. Jeg blir slått, sparket, snakket frekt til, og etter en stund legger jeg han på rommet med nettbrettet ( dette er det eneste som noen gang har roet han ) 

kl kan være 3 eller 5 og han ligger der frivillig i 1-2 timer, så utslitt blir han av alle følelsene sine. Han er blitt mye flinkere å forklare men det er ikke lett mitt i den sonen han er i når det skjer. 
 

barnet har også seperasjonsangst fra meg merker jeg, men det har jeg faktisk ikke tenkt skikkelig over før nå nettopp.. bruker masse tid på levering i bhg, henting, han løper ut etter meg og han er 6.. kommet seg litt. Men tror alt dette handler om at det har vært så mye frem og tilbake med far i alle år, syns å se at ene barnet sliter så mye, noe som kanskje kunne vært unngått under andre omstendigheter 😕 

Anonymkode: 8947b...dbd

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med barne, forklart dem på en måte som er tilpasset alder, at du dessverre ikke vet lenger når far kommer for å ha samvær med dem. Det virker som om det at han ikke møter opp uansett er hovedregelen. På den måten blir det mindre uro for barna, og det kan ev. være en forhåpentligvis positiv overraskelse de gangene han kanskje er i bedre form når han kommer for å ha barna noen timer. Selv om dette vil være utfordrende for det barnet ditt som har ekstra utfordringer, Ts, så tror jeg dette må til for at du skal sikre barna ro og forutsigbarhet i mange år fremover. Så får du heller se om du kan koble på fagfolk som kan støtte både deg og barna, og spesielt det barnet med diagnose som sliter mest med uforutsigbarhet.

Videre ville jeg ha skrevet ned hver eneste gang han bryter samværskontrakten. Har du meldinger eller har snakket med ham, skriv ned, ta vare på. Alt dette vil være en kjempefordel at du har hvis det går til retten.

Og når du har dokumentert at han ikke har det samværet han selv var med på å avtale, da bør du søke om at bidraget går via Nav. På den måten kan han ikke bruke bidrag som et våpen mot deg, men han må forholde seg til Nav om han bryter bidragsplikten han har.

Anonymkode: 647a1...4af

[kaiturid]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det gjør det. Barnet mitt har mulig adhd, og jeg tror han sliter med seperasjonsangst. 
 

hver gang jeg har hentet hos far så griner barnet hysterisk, blir sint, det holder på helt til leggetid. Jeg blir slått, sparket, snakket frekt til, og etter en stund legger jeg han på rommet med nettbrettet ( dette er det eneste som noen gang har roet han ) 

kl kan være 3 eller 5 og han ligger der frivillig i 1-2 timer, så utslitt blir han av alle følelsene sine. Han er blitt mye flinkere å forklare men det er ikke lett mitt i den sonen han er i når det skjer. 
 

barnet har også seperasjonsangst fra meg merker jeg, men det har jeg faktisk ikke tenkt skikkelig over før nå nettopp.. bruker masse tid på levering i bhg, henting, han løper ut etter meg og han er 6.. kommet seg litt. Men tror alt dette handler om at det har vært så mye frem og tilbake med far i alle år, syns å se at ene barnet sliter så mye, noe som kanskje kunne vært unngått under andre omstendigheter 😕 

Anonymkode: 8947b...dbd

Huff,det samme med min sønn. Ble enormt med sinne og gikk veldig utover skole situasjon. Ble liksom min feil, fordi det var jeg som flyttet fra far..Misunner deg ikke den situasjonen du er i. Husker at jeg nesten ikke klarte å eksistere til slutt. Håper du får den hjelpen du trenger og sender deg mange varme tanker❤️

Endret 8. mai 2024 av kaiturid

[AnonymBruker]

kaiturid skrev (7 minutter siden):

Huff,det samme med min sønn. Ble enormt med sinne og gikk veldig utover skole situasjon. Misunner deg ikke den situasjonen du er i. Husker at jeg nesten ikke klarte å eksistere til slutt. Håper du får den hjelpen du trenger og sender deg mange varme tanker❤️

Uff, vanskelig å håndtere det. Vært på veiledning men faktisk så fungerer ingen av rådene. 
samme her, det var så gale husker jeg. endte med at jeg måtte få avlastning som vi har nå. Men merker det gir en positiv utvikling. 

Anonymkode: 8947b...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg ville snakket med barne, forklart dem på en måte som er tilpasset alder, at du dessverre ikke vet lenger når far kommer for å ha samvær med dem. Det virker som om det at han ikke møter opp uansett er hovedregelen. På den måten blir det mindre uro for barna, og det kan ev. være en forhåpentligvis positiv overraskelse de gangene han kanskje er i bedre form når han kommer for å ha barna noen timer. Selv om dette vil være utfordrende for det barnet ditt som har ekstra utfordringer, Ts, så tror jeg dette må til for at du skal sikre barna ro og forutsigbarhet i mange år fremover. Så får du heller se om du kan koble på fagfolk som kan støtte både deg og barna, og spesielt det barnet med diagnose som sliter mest med uforutsigbarhet.

Videre ville jeg ha skrevet ned hver eneste gang han bryter samværskontrakten. Har du meldinger eller har snakket med ham, skriv ned, ta vare på. Alt dette vil være en kjempefordel at du har hvis det går til retten.

Og når du har dokumentert at han ikke har det samværet han selv var med på å avtale, da bør du søke om at bidraget går via Nav. På den måten kan han ikke bruke bidrag som et våpen mot deg, men han må forholde seg til Nav om han bryter bidragsplikten han har.

Anonymkode: 647a1...4af

Tusen takk for tips❤️ 

ja vi har hjelp allerede så den er på plass. 
jeg skal ta og lagre alt sammen og legge i en egen mappe på telefonen. 
 

bidraget går heldigvis gjennom nav innkreving så den biten er grei. Jeg har fortalt han at jeg har ingenting med bidrag via nav å gjøre og dette må han ta opp med de. Men det pågikk nå noen uker om at han mente alt var feil og det ene og det andre og skyldte på meg.

Anonymkode: 8947b...dbd

[lillevill]

Har han alltid vært sånn? 

Har barna besteforeldre? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Skal si det. Men de har nok allerede fortalt han dette flere ganger. 
 

far kan ikke bli tvingt til samvær, da skjer det ingenting. Men nekter jeg samvær, så kan jeg få bot har jeg lest. Hvorfor går det ikke begge veier? Om far nekter? 

Anonymkode: 8947b...dbd

Bot kan du bare få hvis det foreligger en dom, så sånn sett har du ikke noe å tjene på en rettssak. Jeg tror uansett ikke det er noe poeng, for far vil få samvær i en dom, og han vil fortsette med å komme og gå som han vil.

Jeg tror jeg ville tilbudt et svært begrenset samvær og holdt meg strengt til det. Ikke gå ut fra at han møter, barnevakt skaffer du på annen måte. Ikke diskuter med ham, ikke la deg skremme av advokatbrev. Så lenge du tilbyr samvær har du ditt på det tørre. Loggfør alt. Så får eventuelt han ta det til retten hvis han ikke er fornøyd. Det høres ikke ut som han har gjennomføringsevne til det.

Anonymkode: b8bf9...7ba

[AnonymBruker]

Det vil ikke hjelpe på han av/på-forhold til samvær å ta det til retten. Der er ikke samværsplikt. Det er kun den med bostedskompetansen som har et krav om legge til rette for at samvær kan gjennomføres (innen rimelighetens rammer selvsagt). 

Hvor gammel er barna? Jo eldre de blir jo mer har de å si. Mitt barn har nekta å være med far fra 12 år. Han melder også til bv. Men nå har det vært stille i 5 mnd. Uvanlig lenge. 

Men du notere ned alt. Før logg over hva som er tilbudt, hva som er avvist, klokkeslett og alle detaljer. Om det er noe trøst, ungene blir eldre. Det vil gå over. Hold ut! 

Terkselen for å få bot er veldig høy! Først og fremst må det foreligge en dom. Deretter må du gjentatte ganger ha nektet å sende ungene til samværet og de må så ha tatt det til retten på nytt for å pålegge bøtene. Du er langt unna en bot! 

Anonymkode: 89180...dc3

[Knoyken]

Kontakt familieværnskontoret. dersom du ber om mekling er han pliktig til å møte til mekling og kan kun endre avtalen dersom det foreligger gyldig fravær (noe som ikke er lett å komme seg unna når det kommer til det offentlige). da vil han få brev fra familievernkontoret det det står at *navn mor* har begjært innkalling til mekling etter barnelova § 51. Kven skal møte til mekling. 

Det er Bufdir Barne-. ungdoms- og familiedirektoratet. Man er pliktig til å møte og de vil tilby kartlegging eventuelt hjelp med ny samværsavtale og mekling. Dette har dere kanskje vært innom før. men dersom forholdet er blitt endret er det ingen grunn for å ikke ta kontakt med de og be om innkallelse til samtale. Dette er vel den beste måten å finne en løsning sammen. De tilbyr i første omgang 1 samtale med utvidelse til 3 samtaler og videre opptil 6 samtaler dersom dette anses som nødvendig. se hjemmesiden deres for mere informasjon https://www.bufdir.no