Er jeg utbrent?

[AnonymBruker]

Jeg har i lengre tid følt meg veldig sliten og lurer på om jeg nærmer meg utbrent. Mye handler om jobbsituasjon. Jeg har en ny rolle med uklare rammer, og mangler støtte fra leder. I tillegg er leder en type som stadig baksnakker andre i tillegg til at han kritiserer meg (hinter mye om at jeg ikke presterer godt nok - dette startet allerede 1 måned inn i den nye jobben). Dette har gjort meg usikker og motløs. 
Ellers har jeg barnehagebarn og alt som hører med av sykdom, dårlig søvn etc.

Jeg syns det er vanskelig å vurdere situasjonen min fordi det går så veldig opp og ned. Jeg kan ha 1-2 uker der jeg føler meg bra, dvs at jeg sover greit og fungerer i hverdagen. Så blir jeg plutselig overveldet av alt, går inn i en negativ spiral av søvnløshet, adrenalin og høy puls, mangel på fokus og ekstremt negativt tankekjør. Til slutt blir jeg så utslitt av dette at jeg omsider får sovet og hentet meg inn, og må deretter bruke noen dager på å «lande» og komme tilbake til meg selv. Så er jeg tilbake til et par «normale» uker før det hele gjentar seg.

Er det noen som har erfaring og evt tips? Jeg er redd for å la det gå for langt og gå skikkelig på tryne. Samtidig føles det litt dramatisk å snakke om utbrenthet og sykemelding ettersom jeg jo fungerer greit mye av tiden.

Jeg har for lenge siden forstått at jeg må bytte jobb pga arbeidsmiljø men det kommer til å ta tid. Det er uaktuelt å forklare situasjonen til sjefen fordi jeg ikke stoler på han og han allerede dømmer meg fordi jeg ikke leverer godt nok. Jeg går til psykolog og prøver ellers å gjøre det jeg kan for å finne en form for balanse. Men alt i alt syns jeg dette er veldig tøft og utmattende.

Dette ble et langt innlegg. Takk som orket å lese helt hit 😊

Anonymkode: 1c6ff...dac

[-Missi-]

Trist å høre du har det sånn på jobb, bra du ser situasjonen og er verfall i prosess mentalt på dette med skifte jobb. Når jeg møtte veggen var det med et smell, besvimte på jobb osv så kom til et punkt kroppen bare skrudde seg av rett og slett. Pass på at du ikke kommer dit det er en lang vei tilbake. Før det var jeg gradvis mer og mer sliten. Så det ikke helt selv men isolerte meg mer og mer utenom jobb. Fortsatt sliten etter helg og etter ferier fikk liksom aldri energien opp. 

I ettertid kan jeg se det ar jeg burde fått hjelp tidligere, bytter jobb eller gått ned i stillings prosent er på aap nå og hadde jo vært bedre om jeg til hensyn til meg selv før det smalt. 

Ønsker ingen noe så vondt. Sett din helse først, en jobb kan du alltid bytte men helsa di både den fysiske og psykiske får du ikke byttet ut. Kan du jobbe redusert, har du mulighet til å søke om noe permisjon uten lønn en periode? Vend alle steiner der du er nå og ikke har kræsjet enda. Er du for flink pike og sier for mye ja? 

Masse lykke til ❤️ta vare på deg selv ❤️

[AnonymBruker]

-Missi- skrev (4 minutter siden):

Trist å høre du har det sånn på jobb, bra du ser situasjonen og er verfall i prosess mentalt på dette med skifte jobb. Når jeg møtte veggen var det med et smell, besvimte på jobb osv så kom til et punkt kroppen bare skrudde seg av rett og slett. Pass på at du ikke kommer dit det er en lang vei tilbake. Før det var jeg gradvis mer og mer sliten. Så det ikke helt selv men isolerte meg mer og mer utenom jobb. Fortsatt sliten etter helg og etter ferier fikk liksom aldri energien opp. 

I ettertid kan jeg se det ar jeg burde fått hjelp tidligere, bytter jobb eller gått ned i stillings prosent er på aap nå og hadde jo vært bedre om jeg til hensyn til meg selv før det smalt. 

Ønsker ingen noe så vondt. Sett din helse først, en jobb kan du alltid bytte men helsa di både den fysiske og psykiske får du ikke byttet ut. Kan du jobbe redusert, har du mulighet til å søke om noe permisjon uten lønn en periode? Vend alle steiner der du er nå og ikke har kræsjet enda. Er du for flink pike og sier for mye ja? 

Masse lykke til ❤️ta vare på deg selv ❤️

Ts her, tusen takk for at du deler din historie ❤️ Hørtes ut som en tøff erfaring. 
Var det sånn at du opplevde en del tegn som du ikke forstod før det var for sent? 

Jeg kan sikkert gjøre mye, f.eks sykemelde meg, spørre om å jobbe redusert osv, men det sitter så veldig langt inne.. Har nok litt «flink pike» i meg, men de siste årene har jeg bestemt meg for å ta det litt mer «rolig» i arbeidslivet, men har ikke helt funnet ut av balansen. Blir fort stressa og føler jeg gjør altfor lite. 
 

Håper du blir 100% igjen snart ❤️

Anonymkode: 1c6ff...dac

[-Missi-]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ts her, tusen takk for at du deler din historie ❤️ Hørtes ut som en tøff erfaring. 
Var det sånn at du opplevde en del tegn som du ikke forstod før det var for sent? 

Jeg kan sikkert gjøre mye, f.eks sykemelde meg, spørre om å jobbe redusert osv, men det sitter så veldig langt inne.. Har nok litt «flink pike» i meg, men de siste årene har jeg bestemt meg for å ta det litt mer «rolig» i arbeidslivet, men har ikke helt funnet ut av balansen. Blir fort stressa og føler jeg gjør altfor lite. 
 

Håper du blir 100% igjen snart ❤️

Anonymkode: 1c6ff...dac

Takk ❤️☺️

Ja var disse tegnene der med isolering utenom jobb altså gradvis innen sosialisering utenom jobb og at man ikke var uthvilt etter helger deretter ferier osv. Var sikkert mer og jeg ikke så selv men skjedde så gradvis var syk innimellom og sykemeldt men reiste meg igjen etter kort periode. 

De tingene som har hjulpet meg på riktig vei etter kræsjen er si mer nei, ha tlf på lydløs eller i et annet rom, terapi, yoga og meditasjon det å prøve å finne ting i livet som gir glede. Ting som ikke er skjerm. Leste nylig en bok om aktiv hvile der var det å lese, strikke, gå tur aktiv hvile og mye fokus på ikke bruke for mye mobil /tv osv. Jeg har lest veldig mye denne tiden, brukt de gratis tilbudene som er. Jeg skulle ønske jeg gjorde disse tingene når jeg var i jobb for trur at om jeg hadde begynt ta bedre vare på meg selv og sette meg selv høyere opp på prioritering lista hadde det kanskje ikke gått like galt. 

En annen ting som skremte meg var dette med at jeg ble livredd mennesker var som om jeg var så brukt opp på det området at det var helt fullstendig stopp. Brukt lang tid på å klare ting som gå ut døra igjen, gå på kiwi, matbutikk osv. Hadde et veldig sosialt yrke, var leder og sett på som en som mestret det sosiale godt. 

Å gå fra det til å sitte som et aspeløv og være livredd i en stol i eget hjem hadde jeg aldri trodd, også det fysydje med at jeg besvimte på jobb var skummelt. Psykologen jeg går til nå sier at det kom til et slikt punkt fordi kroppen følte den ikke hadde noe valg så den skrudde av alt på meg liksom alle nivå. 

Brukt 4 år nå på bygge meg opp, ikke tilbake i noe jobb enda men gir ikke opp. Er en fighter og mer en jeg har forstått. 

Så ta vare på deg selv før det smeller. Er omsorgs personer som setter andre først som gjerne går på veggen. Både om man har vært en omsorgs person hele livet privat og gjerne da også valgt et slikt yrke blir dobbelt opp det. 

Jeg ga all min omsorg til andre både hjemme og på jobb husk å gi deg selv omsorg ❤️