Jeg får panikk av livssituasjonen min noen ganger. Alt går i svart.

[AnonymBruker]

Jeg blir svært, svært nedfor når realitetene skyller innover meg. I dag så jeg en tidligere klassekamerat i parken med sine 2 barn. Jeg går omveier for å unngå personen. Det er vondt for meg at "alle" andre har barn og familier. Det er naturlig og mest vanlig. Ingenting ved meg er vanlig. Blir svært deprimert av å se andres liv, når mitt eget er en lidelse på jord.

Sliter med både fysiske og psykiske ting. Ingenting blir noen gang bra. Når halve livet er gått, så forsvinner verken fysiske plager og de psykiske plagene blir enda verre i takt med alder da det blir mer skambelagt å ha et slikt liv.

Har vel alltid vært mer redd for livet enn døden. Å svikte 2 av mine 4 familiemedlemmer (som jeg bryr meg om) er nok ikke et alternativ. Så da fortsetter man å lide i et samfunn hvor ingen bryr seg om annet enn seg og sitt.

Skjønner ikke hvordan dette skal gå?

Anonymkode: 1f80e...619

[AnonymBruker]

Innlegget ditt kom opp og det berørte meg.

Jeg har hatt og sliter fremdeles litt med samme tanker. Men jeg har også en kjerne i meg som jeg får frem på gode dager, som sier at jeg er uvanlig men også spesiell. Jeg er faktisk et spennende menneske verdt å kjenne. 

Du må lete inni deg selv. Ikke grav deg ned. Det er noe i alle mennesker som andre vil kjenne. Tro meg ❤️

Anonymkode: 1a355...467

[AnonymBruker]

❤️❤️❤️❤️

 

Hva mener du med at alt går i svart?

Anonymkode: 16fcf...39a

[AnonymBruker]

For det første: på langt nær alle stifter familie. Det er snart så mange som en av tre menn som ikke har fått barn når de fyller 45 år. Tallet for kvinner er lavere, men likevel. Ikke mål livskvalitet opp mot antall barn/partnere, men fokuser på deg selv, hva du liker å gjøre, realiser drømmer, få evt hjelp til selvhjelp, oppsøk andre i samme situasjon, få deg hobbyer, nyt friheten og bruk mulighetene du tross alt har.

Du er verdt mye! 

Anonymkode: 729d3...37b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

❤️❤️❤️❤️

 

Hva mener du med at alt går i svart?

Anonymkode: 16fcf...39a

Sinnet blir fullstendig mørkelagt.

Anonymkode: 1f80e...619

[AnonymBruker]

Du må åpne deg for noen om dette. Det er veien til bedring. Du trenger profesjonell hjelp.

Anonymkode: 40eaa...c83

[AnonymBruker]

Det er mange som ikke har barn eller familie, som ikke har den jobben de skulle ønske seg, eller økonomi osv. 

Husk at alle har sine psykiske og fysiske plager mer eller mindre, uten at det legges ut eller vises utad. 
jeg lover deg. Jeg har stort flott hus med god økonomi, gift og store barn, jobb og alt på stell. Men jeg sliter med angst og uro og strever ganske mye til tider. Utad tror folk jeg er perfekt. 
Ikke sammenlign deg med andre. 
se på deg selv og ditt liv. 
Du er du og god nok som du er ❤️❤️❤️ dette må du tro på! 

Anonymkode: a0605...6fb

[AnonymBruker]

Søk hjelp🙂 du har mennesker som bryr seg om deg, og helsevesenet har dyktige folk som tar deg imot og hjelper deg hvis du tar imot hendene de strekker ut til deg. 

Anonymkode: ef2e3...612

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Søk hjelp🙂 du har mennesker som bryr seg om deg, og helsevesenet har dyktige folk som tar deg imot og hjelper deg hvis du tar imot hendene de strekker ut til deg. 

Anonymkode: ef2e3...612

Min erfaring er at helsevesenet ikke fungerer bra.

Anonymkode: 1f80e...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min erfaring er at helsevesenet ikke fungerer bra.

Anonymkode: 1f80e...619

Enig

Anonymkode: 1e446...04c

[AnonymBruker]

Jeg har barn, men to er svært syke. Objektivt sett ville jeg heller vært deg enn meg

Anonymkode: efa38...9aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg har barn, men to er svært syke. Objektivt sett ville jeg heller vært deg enn meg

Anonymkode: efa38...9aa

Skjønner at det er tøft, men du ville vel ikke vært foruten barna dine uansett?

Anonymkode: 1f80e...619