Gå til innhold

Far som kommer i barnets liv i tenårene...


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Pappan til min eldste har aldri vært del av ungen sitt liv. Han slet psykisk og jeg fant i etterkant ut at han har vært på psykiatrisk og traumebehandling i flere omganger. Han er ikke norsk, og han har opplevd krig. Han har nå møtt barnet noen ganger. Vi avtalte på forhånd at det til og begynne med skulle være ett møte og så ta det derfra i barnets tempo. Far er i perioder borte i mnd i strekk og så maser på å møtes. Han er ufør og sliter tydelig med at ting blir overveldende og han melder seg ut. Sitter og er helt stille.⁶ Han vil møtes ofre når han er i Norge, men det blir jo intenst når det er snakk om en 14 åring med venner, hobbyer og et liv liksom. Far ønsker nå at 14 åringen skal komme å være hos han en helg, jeg har lest psykolograport hvor det står han sliter med å fungere i hverdagen og har sterke symptomer på ptsd. Han har slektninger som han mener kan være med, men vi kjenner de knapt. Møtt de to ganger liksom. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Vil gjerne ha tanker og innspill.

Anonymkode: c8d9d...5de

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg hadde sagt nei. Må først vise at han mestrer bedre å ha jevnlig kontakt på en ok måte. Men hva mener 14åringen selv? Han har jo mye han skulle ha sagt. 
Håper det er i Norge, hadde ikke sendt ungdommen ut av landet, men antar Norge og svarer deretter. 

Skrevet (endret)

Jeg synes det er lite lurt med overnatting men hva vil tenåringen, er det noe hen ønsker? Er tenåringen klar over fars utfordringer? Er han aggressiv eller forsvinner han mer i seg selv?

Det er merkverdig at man forsvinner ut av barnets liv og så kommer man tilbake og etter kort tid forventer overnatting. Er jo snakk om et stort barn og som må tas hensyn til. Er veldig skeptisk og hadde nok aldri sluppet mitt barn av gårde om han ikke virkelig insisterte på at han ville dette for hvis de insisterer så er det vanskelig å si nei når de er så store. 

Regner med at det var snakk om innenlands overnatting, til utlandet, selv Sverige så hadde det ikke vært aktuelt under noen omstendigheter.

Endret av FrøkenMånestråle
La til noe...
AnonymBruker
Skrevet

Det kan det være lurt å bli kjent med fars familie, noen som fungerer bedre enn far. Slik at gutten ikke blir alene med en far som ikke fungerer når han etterhvert drar på besøk til far. 

 

 

 

 

Anonymkode: b3eef...ac2

AnonymBruker
Skrevet

Hva vil tenåringen selv? 

Anonymkode: c4cc3...3e2

AnonymBruker
Skrevet
FrøkenMånestråle skrev (1 minutt siden):

Jeg synes det er lite lurt med overnatting men hva vil tenåringen, er det noe hen ønsker? Er tenåringen klar over fars utfordringer? Er han aggressiv eller forsvinner han mer i seg selv?

Det er merkverdig at man forsvinner ut av barnets liv og så kommer man tilbake og etter kort tid forventer overnatting. Er jo snakk om et stort barn og som må tas hensyn til. Er veldig skeptisk og hadde nok aldri sluppet mitt barn av gårde om han ikke virkelig insisterte på at han ville dette for hvis de insisterer så er det vanskelig å si nei når de er så store. 

Regner med at det var snakk om innenlands overnatting, til utlandet, selv Sverige så hadde det ikke vært aktuelt under noen omstendigheter.

Han forsvinner inn i seg selv, men vet han har vært i slagsmål før. Og han har slått meg... far har ikke holdt kontakt mellom når de har møttes. Sønnen min får jo dyre gaver og masse løfter når de møtes så frister jo, samtidig insisterer han at jeg må være med når de møtes, iallefall en stund og så litt alene på slutten.

Anonymkode: c8d9d...5de

AnonymBruker
Skrevet

Nei! Min tenåring har ikke forutsetninger til å kunne ta vurderinger og ane konsekvenser at å skulle være en helg hos noen som er svært psykisk syk. Tenåringen min har ingen erfaring med dette og kan faktisk ikke ta valget selv.

Jeg hadde aldri sendt ham/henne på overnatting til en noe ukjent far med store psykiske utfordringer. Det er uansvarlig. 

Anonymkode: df6df...fb8

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva vil tenåringen selv? 

Anonymkode: c4cc3...3e2

Ja men nei. Så vil han jeg skal bli med. Far har sakt han kan ta med venner å dra til han en helg. Kjøre motorsykkel med en av slektningene osv. Dette med en hel helg så må jo Far faktisk ha en farsrolle, noe han ikke har hatt. De har møttes noen ganger og da har Far meldt seg ut etter kort tid. Så.. vanskelig å vite hva sønnen min vil når man ser realistisk på det. Er vel mer frihelg uten grenser med venner han ønsker seg.

Anonymkode: c8d9d...5de

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei! Min tenåring har ikke forutsetninger til å kunne ta vurderinger og ane konsekvenser at å skulle være en helg hos noen som er svært psykisk syk. Tenåringen min har ingen erfaring med dette og kan faktisk ikke ta valget selv.

Jeg hadde aldri sendt ham/henne på overnatting til en noe ukjent far med store psykiske utfordringer. Det er uansvarlig. 

Anonymkode: df6df...fb8

Er jo dette jeg tenker. Jeg har svart nei denne helgen og da reiser han bort en stund etterpå. Jeg tenker jeg vil de skal forbli i byen jeg bor og ikke dra til byen Far bor når de skal møtes heller. Samtidig er jeg redd for å overdrive også... tenker det å ha jevn kontakt er bra start før man vurderer overnatting.

Anonymkode: c8d9d...5de

Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han forsvinner inn i seg selv, men vet han har vært i slagsmål før. Og han har slått meg... far har ikke holdt kontakt mellom når de har møttes. Sønnen min får jo dyre gaver og masse løfter når de møtes så frister jo, samtidig insisterer han at jeg må være med når de møtes, iallefall en stund og så litt alene på slutten.

Anonymkode: c8d9d...5de

Da er han jo selv usikker på relasjonen så da hadde jeg heller tatt en prat med han om at det ikke er så lurt her og nå og om han ikke selv vil si det til far så kan han bare si at du har sagt nei, må vente til de kjenner hverandre bedre eller noe slikt. Da tar skylden for at det er uaktuelt foreløpig og at det må være mer jevnlig kontakt før det blir noe mer. 

Hadde aldri hatt tillit til en slik fyr, uansett hva slags diagnose han har så er menn som slår damer ikke noe å stole på, iallfall ikke når det gjelder det kjæreste man har. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er jo dette jeg tenker. Jeg har svart nei denne helgen og da reiser han bort en stund etterpå. Jeg tenker jeg vil de skal forbli i byen jeg bor og ikke dra til byen Far bor når de skal møtes heller. Samtidig er jeg redd for å overdrive også... tenker det å ha jevn kontakt er bra start før man vurderer overnatting.

Anonymkode: c8d9d...5de

De må ha jevn kontakt, men viktigst av alt: Far må ha en stabil fungering slik at han faktisk kan dra forsvarlig omsorg for sønnen når han er hos far. Det er ikke guttens ansvar å ha ansvar for seg selv, og for far som strever med psykisk uhelse. 

Du overdriver ikke. Og det er selvsagt trasig at far ikke alltid fungerer og at han er påført lidelser pga. krig. Men det betyr ikke at gutten også skal måtte tåle en urimelig belastning, som et helgebesøk hos far kan medføre. Det er heller ikke guttens ansvar å måtte forholde seg til og håndtere kriseplaner dersom besøket hos far ikke går bra og gutten blir skadelidende

Anonymkode: df6df...fb8

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
FrøkenMånestråle skrev (3 minutter siden):

Da er han jo selv usikker på relasjonen så da hadde jeg heller tatt en prat med han om at det ikke er så lurt her og nå og om han ikke selv vil si det til far så kan han bare si at du har sagt nei, må vente til de kjenner hverandre bedre eller noe slikt. Da tar skylden for at det er uaktuelt foreløpig og at det må være mer jevnlig kontakt før det blir noe mer. 

Hadde aldri hatt tillit til en slik fyr, uansett hva slags diagnose han har så er menn som slår damer ikke noe å stole på, iallfall ikke når det gjelder det kjæreste man har. 

Men dette er jo en far. Jeg ville lyttet til hva han vil. Gutter uten forhold til far er utsatt for mye. Råd han til å møtes på dag/ kveld, men bed 15/16 år bestemmer sønnen veldig mye selv

Anonymkode: 2bc96...bb9

AnonymBruker
Skrevet

Ville vært skeptisk. Tåler barnet å bli skuffet/ forlatt igjen?

Anonymkode: 02bb4...556

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men dette er jo en far. Jeg ville lyttet til hva han vil. Gutter uten forhold til far er utsatt for mye. Råd han til å møtes på dag/ kveld, men bed 15/16 år bestemmer sønnen veldig mye selv

Anonymkode: 2bc96...bb9

Av og til er det bedre å være uten en ræva far, samme gjelder en ræva mor. Man blir ikke en forelder bare fordi man tilfeldigvis var til stede under unnfangelsen. 

Ingen som har sagt at ts skal bryte av noe kontakt, men fyren er jo ikke helt stabil. Da skal man tenke seg om før man åpner alle dører og inviterer galskapen inn.

AnonymBruker
Skrevet

Mtp at far trekker seg unna etterhvert når de har møttes og at gutten selv vil ha deg med på møtene, så høres ikke overnatting til far ut som en god ide, enda ihvertfall. 

Men jeg syns det skal være mest opp til gutten.

Anonymkode: 86b4c...00d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Men dette er jo en far. Jeg ville lyttet til hva han vil. Gutter uten forhold til far er utsatt for mye. Råd han til å møtes på dag/ kveld, men bed 15/16 år bestemmer sønnen veldig mye selv

Anonymkode: 2bc96...bb9

Jeg legger til rette for at de skal møtes, men jeg lar far få ta initiativ. Far blir borte i mnd av gangen uten å holde kontakt og da tenker jeg ting må stabilisere seg før noe trappes opp.

Anonymkode: c8d9d...5de

AnonymBruker
Skrevet

100% nei. 

Anonymkode: 97931...c93

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ville vært skeptisk. Tåler barnet å bli skuffet/ forlatt igjen?

Anonymkode: 02bb4...556

Nei det ville vært for mye. Det er derfor jeg har prøvd forbrede alle på at dette kommer til å gå sakte, men dette skjønner vist ikke far. Familien hans presser også på om overnatting. Det gjorde de etter å ha møtt han en gang. Tror ikke familien hans vet hva han sliter med, han har sakt jeg ikke får dele hva som sto i papirene han viste meg fra psykologen sin. Familien har heller ikke holdt kontakten og ikke møtt han på nesten halvt år... men han er glad i den, og føles fort å være spessiell, så tungt at det blir stille.

Anonymkode: c8d9d...5de

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...