Er så bekymret for svigermor som har blitt alene

[AnonymBruker]

Svigerfar har gått bort og svigermor sitter alene igjen i huset, etter å ha vært med svigerfar i 49 år.

Hun har vel nesten ikke sovet alene eller tilbrakt én dag uten han i alle disse årene.

Vi andre i hennes familie føler jo selvfølgelig at det er veldig vondt at svigerfar er borte selv om han var syk og var en gammel mann, men vi har gått tilbake til våre liv med ektefelle, barn og jobb og merker ikke noe annet i hverdagen enn at han ikke er der når vi er på besøk eller ikke tar telefonen, som selvfølgelig er trist.

For henne er det jo en enorm forandring som sitter igjen alene i tillegg til sorgen, og heller ikke har noen til å hjelpe seg nå med små praktiske ting i hverdagen og noen å snakke med og dele de innerste tanker med og ikke minst spise middag med hver dag.

Jeg synes så synd i henne at jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, og har tilbudt henne å komme til oss på besøk hvis hun ønsker det, men akkurat nå har hun mye å ordne hjemme og ønsker å være der.

Gode tips?

Anonymkode: b6bd3...f35

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun, og hvordan er helsa? Har hun omgangsvenner og er i aktivitet? Kjører hun bil?

Mange plasser er det eldresenter med dagtilbud. Her jeg bor, arrangerer Røde Kors middager og sosialt samvær en gang i mnd for eldre, hjemmeboende. De får skyss, og alt er tilrettelagt. Er mange andre aktiviteter for eldre i min kommune også. Turer osv.

Mange trenger et års tid etter å ha mistet sin kjære før de har lyst til å være aktive og sosiale igjen. Og du og dine kan uansett ikke dekke alle behov for henne. Ring ofte, dra på besøk, inviter på besøk. Si at dere alltid er der for henne. Har hun store barnebarn som kan bytte litt på å stikke innom en tur? Ofte koselig for gamle aleneboere å ha noen og dele et lite måltid med.

Fint at du har omtanke for henne ❤️

Anonymkode: b771e...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hvor gammel er hun, og hvordan er helsa? Har hun omgangsvenner og er i aktivitet? Kjører hun bil?

Mange plasser er det eldresenter med dagtilbud. Her jeg bor, arrangerer Røde Kors middager og sosialt samvær en gang i mnd for eldre, hjemmeboende. De får skyss, og alt er tilrettelagt. Er mange andre aktiviteter for eldre i min kommune også. Turer osv.

Mange trenger et års tid etter å ha mistet sin kjære før de har lyst til å være aktive og sosiale igjen. Og du og dine kan uansett ikke dekke alle behov for henne. Ring ofte, dra på besøk, inviter på besøk. Si at dere alltid er der for henne. Har hun store barnebarn som kan bytte litt på å stikke innom en tur? Ofte koselig for gamle aleneboere å ha noen og dele et lite måltid med.

Fint at du har omtanke for henne ❤️

Anonymkode: b771e...830

Både voksne og barnebarn bor et par timer unna henne, så vi kan ikke bare stikke innom.

Hun har jo selvfølgelig noen venninner og bekjentskaper, men det er jo sånn når man er i et forhold over lang tid at man knytter seg mer og mer til sin partner, og det er partneren man snakker mest med og gjør det meste sammen med, så bare det å gå fra å være to til én er jo ekstremt omveltende.

Jeg vet det er aktiviteter i området der hun bor som tilbyr både det ene og andre, men det er bare én eller to ganger i måneden.

I begravelsen sa presten at det tyngste er å miste den man bor sammen med som ektefelle og barn, og det er nok riktig. Sorgen og savnet er stort for oss andre i familien, men vi har ikke fått forandret hverdagen vår.

Helsa hennes er helt grei, men hun kjører ikke bil da hun i perioder har hatt mye svimmelhet på grunn av en sykdom, men hun tar bussen.

Ts

Anonymkode: b6bd3...f35

[lillevill]

Det er nok trist å være den som er igjen, men husk at vi er utrolige hvordan vi tilpasser oss. Savnet er der, men sorgen går over. Og så kan man begynne å minnes den som er borte uten å bli så lei oss.

Svigermor er en voksen dame, og vi damer er utrolig flinke på å ta vare på oss selv. Mye flinkere enn menn, og menn greier seg også ganske bra! husk at det kan være det var mye arbeid for henne å ta vare på mannen sin når han var syk også.  Det er vondt å miste dem, men det er også vondt at de lider når kroppen er sliten, syk og gammel. Da er det faktisk godt at den som var dødssyk fikk hvile, og så får den som er igjen tid til å heles og tenke på seg selv igjen. 

Trenger hun hjelp så tar hun nok kontakt. Ellers setter hun nok pris på at dere kommer på besøk, siden hun selv ikke kan kjøre.  Det er mye man kan gjøre. Man kan ringe med videocall, feks. sende en hilsen i posten. 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (57 minutter siden):

Det er nok trist å være den som er igjen, men husk at vi er utrolige hvordan vi tilpasser oss. Savnet er der, men sorgen går over. Og så kan man begynne å minnes den som er borte uten å bli så lei oss.

Svigermor er en voksen dame, og vi damer er utrolig flinke på å ta vare på oss selv. Mye flinkere enn menn, og menn greier seg også ganske bra! husk at det kan være det var mye arbeid for henne å ta vare på mannen sin når han var syk også.  Det er vondt å miste dem, men det er også vondt at de lider når kroppen er sliten, syk og gammel. Da er det faktisk godt at den som var dødssyk fikk hvile, og så får den som er igjen tid til å heles og tenke på seg selv igjen. 

Trenger hun hjelp så tar hun nok kontakt. Ellers setter hun nok pris på at dere kommer på besøk, siden hun selv ikke kan kjøre.  Det er mye man kan gjøre. Man kan ringe med videocall, feks. sende en hilsen i posten. 

Sorgen forsvinner nok ikke, men går over i nye faser tenker jeg.

Selvfølgelig annerledes hvis han hadde dødd i en alder av 50 år, da det er mer forventet at et gammelt menneske går bort, men de har jo vært sammen en mannsalder og jeg tenker på den tomheten hun føler på nå.

Verst for henne som er igjen, uansett hva folk her inne skriver om sorg.

Håper hun tar kontakt når hun føler for det, og ikke tror hun er til bry

Ts

Anonymkode: b6bd3...f35

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sorgen forsvinner nok ikke, men går over i nye faser tenker jeg.

Selvfølgelig annerledes hvis han hadde dødd i en alder av 50 år, da det er mer forventet at et gammelt menneske går bort, men de har jo vært sammen en mannsalder og jeg tenker på den tomheten hun føler på nå.

Verst for henne som er igjen, uansett hva folk her inne skriver om sorg.

Håper hun tar kontakt når hun føler for det, og ikke tror hun er til bry

Ts

Anonymkode: b6bd3...f35

Har ikke du mistet noen da? Sorg går over. Jeg sørger feks ikke over min mor mer nå. Men det er klart man savner personen.

[AnonymBruker]

lillevill skrev (1 time siden):

Har ikke du mistet noen da? Sorg går over. Jeg sørger feks ikke over min mor mer nå. Men det er klart man savner personen.

Jo jeg har mistet flere opp gjennom livet, men den som står deg nærmest sørger du gjerne mest over.

Sorg er individuelt og jeg har ikke mistet mannen min gjennom 49 år, så vet ikke hvordan det fysiske tapet føles i tillegg til sorgen.

Ts

Anonymkode: b6bd3...f35