Bonusbarn snakket* Hvem har valgt være særboere grunnet slippe bli stemor?

[AnonymBruker]

Det har jeg. Jeg hadde aldri orket ta ansvar for andres barn. Dessuten er det mye bedre for et forhold å bo hver for seg når man har barn. Beste av begge deler😍 Unger slipper flytte, bo med andre barn , og man slipper være stemor.

Hvorfor flytter så mange sammen med bonusbarn,mine,dine osv?? Økonomisk? Her har både jeg og kjæreste god økonomi og egne boliger😊 

Dette gjelder selvfølgelig at man ikke skal ha barn sammen. Her flytter jeg sammen med kjæresten når hans barn ( heldigvis kun 1barn) er flyttet ut.

Noen trives nok med det,men dette med å blande alt og alle er kjent for å være stressfaktor og større sjanse for brudd.....

 

Anonymkode: 9e8e9...781

[AnonymMisbruker]

Regner med dine barn også flytter ut før dere flytter sammen? Eller forventer du at han skal orke dine unger når du ikke orker hans? 😄

[HSV50]

Jeg var særboer da barna var små, ikke fordi jeg ikke likte ungene hans, de har jeg enda kontakt med etter at vi gikk fra hverandre, men fordi ungene skulle slippe å flytte og tilpasse seg oss voksne. Nå er jeg samboer med en mann som har ett barn, som er hos oss 50/50. 
 

Men jeg er veldig enig i at om man ikke kan behandle bonusbarn på samme måte som egne barn, bør man ikke bli samboer med noen som har barn. 

[AnonymBruker]

AnonymMisbruker skrev (2 minutter siden):

Regner med dine barn også flytter ut før dere flytter sammen? Eller forventer du at han skal orke dine unger når du ikke orker hans? 😄

Han bor hos meg stort sett når han har barnefri selv om jeg har barn ca 80% ca så han trives med mine barn. Aldri krevet han skulle bruke så mye tid på mine,men han gjør altså det selv om jeg ikke bruker tid på barnet hans. Så har nok funnet meg en gullfugl der,men som sagt hans valg.☺

Ts

Anonymkode: 9e8e9...781

[AnonymBruker]

Særkullsbarn, bolig, arv og oppgjør-

Nei, tusen takk. Jeg betaler for meg og mitt.

Nå slipper jeg å flytte om forholdet skulle ryke,og hverdagsslitasjen vil aldri ta oss.

Anonymkode: b9857...6d7

[AnonymBruker]

HSV50 skrev (2 minutter siden):

Jeg var særboer da barna var små, ikke fordi jeg ikke likte ungene hans, de har jeg enda kontakt med etter at vi gikk fra hverandre, men fordi ungene skulle slippe å flytte og tilpasse seg oss voksne. Nå er jeg samboer med en mann som har ett barn, som er hos oss 50/50. 
 

Men jeg er veldig enig i at om man ikke kan behandle bonusbarn på samme måte som egne barn, bør man ikke bli samboer med noen som har barn. 

Og ikke minst mer rot og mindre tid alene med sine egne barn. Ikke noe positivt med det ikke det hele tatt. Dessuten fortjener ens egne barn å få bo alene uten det blandes med flere barn. De har aldri bedt om "nye" søsken. 

Ts

Anonymkode: 9e8e9...781

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Særkullsbarn, bolig, arv og oppgjør-

Nei, tusen takk. Jeg betaler for meg og mitt.

Nå slipper jeg å flytte om forholdet skulle ryke,og hverdagsslitasjen vil aldri ta oss.

Anonymkode: b9857...6d7

Enig. Det er fint å kunne møttes alle da for en dag i Tusenfryd eller slikt. Men å gå hjem til sitt og ha sitt eget sted. Føler også man beholder forelskelsen lengre med å ikke få den hverdagen med alt. Dessuten er barn ulike. Kjenner flere der det ble brudd pga ulik oppdragelse samt ulike barn som var katt og mus....

Ts

Anonymkode: 9e8e9...781

[AnonymMisbruker]

Just now, AnonymBruker said:

Han bor hos meg stort sett når han har barnefri selv om jeg har barn ca 80% ca så han trives med mine barn. Aldri krevet han skulle bruke så mye tid på mine,men han gjør altså det selv om jeg ikke bruker tid på barnet hans. Så har nok funnet meg en gullfugl der,men som sagt hans valg.☺

Ts

Anonymkode: 9e8e9...781

Jaja, så lenge han gidder så gidder han.. Men jeg tipper at når hans unge flytter ut så er det fort gjort at han begynner å tenke over situasjonen og innser en ting eller to om forholdet deres som han ikke har tenkt over tidligere. 

Jeg tror en god investering fra begge parter har best grunnlag for et langvarig forhold, men virker som han investerer mest akkurat nå. 

[Kometen]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Han bor hos meg stort sett når han har barnefri selv om jeg har barn ca 80% ca så han trives med mine barn. Aldri krevet han skulle bruke så mye tid på mine,men han gjør altså det selv om jeg ikke bruker tid på barnet hans. Så har nok funnet meg en gullfugl der,men som sagt hans valg.☺

Ts

Anonymkode: 9e8e9...781

Jeg er enig med deg i at det er rart at man på død og liv må bo sammen, men hvordan du kan se på at han investerer i dine barn uten at du investerer i hans er meg en gåte. Men noen mennesker ser bare seg selv.

[AnonymBruker]

Enig med TS. Vært sammen med mannen min i 11 år. Han har 3 barn, jeg har ingen. Vært særboere hele tiden, selv om vi har tilbragt mye tid sammen i disse årene. Barna er nå voksne, kun yngstemann bor igjen hos pappa.  Jeg har fått et veldig godt forhold til alle barna hans i løpet av disse årene, men har hele tiden kunnet reise hjem og være bare meg. Vi kommer til å flytte sammen om noen år, når vi er trygge på at alle barna hans er godt etablerte og har flyttet for godt. Da selger han huset sitt, jeg selger min lille leilighet, så kjøper vi oss noe sammen. Gledet meg til det, men er veldig fornøyd med livet som det er nå også. 

Anonymkode: 9b625...c49

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Han bor hos meg stort sett når han har barnefri selv om jeg har barn ca 80% ca så han trives med mine barn. Aldri krevet han skulle bruke så mye tid på mine,men han gjør altså det selv om jeg ikke bruker tid på barnet hans. Så har nok funnet meg en gullfugl der,men som sagt hans valg.☺

Ts

Anonymkode: 9e8e9...781

En skikkelig mann hadde ikke funnet seg i slik oppførsel, så absolutt ingen gullfugl.

Anonymkode: e4fe6...284

[AnonymBruker]

AnonymMisbruker skrev (17 minutter siden):

Jaja, så lenge han gidder så gidder han.. Men jeg tipper at når hans unge flytter ut så er det fort gjort at han begynner å tenke over situasjonen og innser en ting eller to om forholdet deres som han ikke har tenkt over tidligere. 

Jeg tror en god investering fra begge parter har best grunnlag for et langvarig forhold, men virker som han investerer mest akkurat nå. 

 Han står fritt til å gjøre hva han vil når han har barnefri,men ønsker selv bruke tiden hos meg selv om mine barn er mye mer hos meg.  Han er fullt klar over at jeg har nok med mine barn,dette sa jeg tidlig i forholdet.  Jeg var også ærlig på at jeg ønsker bo alene, det handler også om det at jeg trives med meg og mitt. Hadde heller ikke ønsket bare bo med han nå, jeg trives med de gleder særboerskap har. Er mange av oss.

Ts

Anonymkode: 9e8e9...781

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

En skikkelig mann hadde ikke funnet seg i slik oppførsel, så absolutt ingen gullfugl.

Anonymkode: e4fe6...284

For meg er han en gullfugl❤ God jobb,bra økonomi og godt likt mann. Handy er han også,pusset opp stuen og gangen min nylig☺ Det at han tar seg av mine barn når han velger selv være hos meg er bare et tegn på at han er omsorgsfull noe han er. Snill også. Jeg klarer fint å ta meg av mine egne barn så dette gjør han fordi han vil, ingen tvinger noen😉 

Ts

Anonymkode: 9e8e9...781

[SPOCA]

Fordi jeg elsker min samboer og mitt stebarn. Jeg ser på min stesønn som mitt eget barn. Han kaller meg også "mor".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Enig med TS. Vært sammen med mannen min i 11 år. Han har 3 barn, jeg har ingen. Vært særboere hele tiden, selv om vi har tilbragt mye tid sammen i disse årene. Barna er nå voksne, kun yngstemann bor igjen hos pappa.  Jeg har fått et veldig godt forhold til alle barna hans i løpet av disse årene, men har hele tiden kunnet reise hjem og være bare meg. Vi kommer til å flytte sammen om noen år, når vi er trygge på at alle barna hans er godt etablerte og har flyttet for godt. Da selger han huset sitt, jeg selger min lille leilighet, så kjøper vi oss noe sammen. Gledet meg til det, men er veldig fornøyd med livet som det er nå også. 

Anonymkode: 9b625...c49

Lurt valg. Det å kunne ha ditt eget sted❤ Jeg ser likt på det. Og jeg har nok ta meg av mitt.

Ts

Anonymkode: 9e8e9...781

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

For meg er han en gullfugl❤ God jobb,bra økonomi og godt likt mann. Handy er han også,pusset opp stuen og gangen min nylig☺ Det at han tar seg av mine barn når han velger selv være hos meg er bare et tegn på at han er omsorgsfull noe han er. Snill også. Jeg klarer fint å ta meg av mine egne barn så dette gjør han fordi han vil, ingen tvinger noen😉 

Ts

Anonymkode: 9e8e9...781

Bare du som ikke vil andre veien... og det skryter du av? Tipper trolling her!

Anonymkode: 13520...79e

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (2 minutter siden):

Fordi jeg elsker min samboer og mitt stebarn. Jeg ser på min stesønn som mitt eget barn. Han kaller meg også "mor".

Det er fint det fungerer for dere. 😊 Det handler også om egne barn, hvor mange, personligheter,oppdragelse etc. Satser på at dine barn trives godt med stesønnen din da. Det er heller ingen selvfølge. 

Ts

Anonymkode: 9e8e9...781

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er fint det fungerer for dere. 😊 Det handler også om egne barn, hvor mange, personligheter,oppdragelse etc. Satser på at dine barn trives godt med stesønnen din da. Det er heller ingen selvfølge. 

Ts

Anonymkode: 9e8e9...781

Jeg har dessverre ikke egne. Vi håper på egne felles barn. 

Barnet har mange og tunge diagnoser, så det er ikke for alle. Man er enten all in, eller ikke sammen, rett og slett. Særboerskap eller å bo hver for seg ville aldri fungert rent praktisk eller på andre måter. Barnet krever at man står sammen om oppgaven som omsorgsperson(er).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bare du som ikke vil andre veien... og det skryter du av? Tipper trolling her!

Anonymkode: 13520...79e

Trolling😅 Ikke et ord jeg bruker, tuller du mener? . Hvorfor skulle jeg det. Han klarer fint å ta seg av sitt eneste barn som er tenåring , og krever ingen hjelp fra meg. Jeg har aldri krevd hjelp fra han med tanke på mine barn ,men han velger selv engasjere seg. Så får jeg være glad for det tenker jeg☺ Hadde heller aldri orket være sammen med noen med små barn. Dette vet han også. Vi prater ærlig om det meste. 

Ts

Anonymkode: 9e8e9...781

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (Akkurat nå):

Jeg har dessverre ikke egne. Vi håper på egne felles barn. 

Barnet har mange og tunge diagnoser, så det er ikke for alle. Man er enten all in, eller ikke sammen, rett og slett. Særboerskap eller å bo hver for seg ville aldri fungert rent praktisk eller på andre måter. Barnet krever at man står sammen om oppgaven som omsorgsperson(er).

Hadde du hatt 3-4 egne hadde det vært noe annet... Jeg tenkte på mine/dine i denne tråden.

Håper det blir babylykke på dere 🌺🌸

Ts

Anonymkode: 9e8e9...781