Når far har et rusproblem…

[AnonymBruker]

-Langt innlegg!

Etter mye tid på Google prøver jeg «lykken» her. Jeg traff en flott mann for snart 10 år siden. Jeg var mye borte i jobben å naiv og dum som jeg er trodde jeg vi hadde det veldig fint. Det var jo det de dagene jeg var hjemme. Vi ble gravide og jeg ble jo da mer hjemme enn jeg har pleid. Noe skurret å jeg ble mye etterlatt alene med lille baby. Men jeg tenkte som alle sa «ikke alle takler den baby tiden så bra». Der startet unnskyldningene jeg laget for han til meg selv. Vi ble gravide igjen, noe som ikke var planlagt, men barnet kom å ble høyt elsket. Det å ha to tette barn, at på til under 2020 når alt var som det var - var jo en påkjenning. Nok en gang ble jeg etterlatt med barna, han dro ut til venner å gøy. Igjen, satt jeg å unnskyldte han. Jeg finner ut at han misbruker tabletter. Det var et sjokk, men samtidig falt bitene mer på «plass».  jeg skjønte nå koblingene. Jeg konfronterer han selvsagt med dette å forteller han viktigheten av å slutte med dette for han sin del og ikke minst barna sin del. Det var ikke noen problem, han hadde ikke noe problem, jeg blåste opp alt.  jeg måtte gi meg. Det har hvert totalt fornektelse helt til jeg finner diverse ting,  da blir gull og grønne skoger lovet. Jeg tror på dette, gang på gang. Nå etter mange år med å være redd, usikker, sint, skuffet, listen er lang, har jeg tatt barna å dratt. Barna vokser å jeg ser han bare blir værre å værre. Dette går ikke mer. Jeg har løyet å feid for han i alle år. Jeg sa til slutt ifra til familien hans i håp om at NÅ skal det skje en endring. Men etter utallige tlf til rustlf, så skjønner jeg, det hjelper ikke at jeg vil han skal bli frisk når han ikke er klar selv. De siste mnd har det toppet seg totalt. Jeg kan ikke sitte å drømme om hva vi kan bli lenger. For den drømmen er jeg alene om. Sagt han må få profesjonell hjelp, men han mener nå, etter en uke at han er clean. Familien tror på dette. Jeg der i mot som har levd i dette, tror IKKE på dette. Venter bare på neste «sprekk». For den kommer. Sagt til han, at jeg aldri kan stole på han igjen. Men at nå det er ikke oss som er de viktigste her, det er barna. De skal ikke vokse opp å se en forelder sånn. De fortjener det beste!. Hva jeg velger å utsette meg for- er en ting , det får jeg stå for selv, men barn skal ikke bli tvunget til dette. Jeg har ringt for legetime for å få hjelp til å håndtere dette. Men den er ikke før til uken igjen, det føles lenge å vente når man har mye spørsmål… Jeg vet at jeg desverre ikke er alene om å stå i denne situasjonen, så jeg lurer på hva gjør jeg nå? Hvor skal jeg henvende meg?. Hva gjør jeg med barna osv?. Han har fått være med de hos sine foreldre - om de kan gå god for at han er fin. Men da får jeg slengt etter meg at de mener jeg håndterer dette på helt feil måte å at han selvsagt må få se barna. Jeg mener selvsagt også dette, men NÅR han er skikket til å ta vare på de. Det å være fri i under en uke hjelper ikke.  Jeg tørr ikke sende barna i hans omsorg. For litt over en uke siden klarte han verken å snakke eller gå normalt, helt på tur. Men nå skal alt være bra?. Han vil ikke ha hjelp, mener problemet ikke er så ille, dette kan han klare selv. Klarer man det, ikke minst å bli clean så raskt?. Her er det snakk om heftige doser med opioider. Han har selv sagt det er rart han har våknet enkelte ganger. 
Beklager innlegget ble langt, takk for du har tatt deg tid. 

Anonymkode: 12a88...0a3

[AnonymBruker]

Altså.. Har du hørt om avsnitt....?

Anonymkode: 054cf...bc0

[AnonymBruker]

Du kontakter barnevernet i morgen tidlig og forteller det du skriver her. 

Anonymkode: 0843d...69a