Far ønsker kontakt igjen ,etter 8 års fravær

[AnonymBruker]

han bare dro uten og si noe, da var barna 2 og 4 år, de har alltid savnet pappan sin, så vil ikke hindre samvær,men hvordan gjøre det best for barna ?

Jeg har i mellom tiden blitt gift og fått 2 barn til.

 

vet det er mange kloke damer her, som gir fine svar

Anonymkode: 0075b...8f5

[AnonymBruker]

Ønsker deg lykke til ❤️

Anonymkode: 6e31d...4d2

[AnonymBruker]

Uff.. dette er vanskelig. 

Hva slags relasjon har barna dine til din mann? Vil jo tro at han er som deres pappa? Jeg tenker jo at det beste utgangspunktet er å snakke åpent med barna. Fortell at bio-pappa nå vil ha kontakt, høre om de ønsker å treffe han mens du er med? Starte forsiktig mens du er med, se hvordan det går, og etterhvert tillate noen timer i uken med samvær, uten at du er tilstede? 

Ville jo sørget for en skriftlig avtale med far, så han ikke bare stikker med halen mellom beina og blir en person som kommer og går som han selv vil.. 

Anonymkode: 259d5...48a

[AnonymBruker]

Så barna er 10 og 12 år nå. Snakk med de om faren, også kan dere invitere han hjem til dere først slik at de kan se og hilse på han i kjente og trygge omgivelser.

Deretter kan barna velge litt selv. Om de vil at han skal komme til dere, om de skal treffe han ute på noe, kanskje at han tar de med et sted og spiser eller noe slikt.

Gradvis og etter hva barna selv ønkser og føler seg trygge på. Dette må de få regulere helt uavhengig av dere foreldre. Tenker jeg da

Dette kommer så veldig an på barna og deres reaksjon.

Anonymkode: 2bddb...704

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at de har savnet en person de knapt nok husker. Kan noen andre i familien ha skapt et slags idealbilde av han? Eller avviser stefar dem slik at de har laget et fantasifoster i hodene sine for å kompensere? Denne er vanskelig for han klarer neppe å leve opp til.

Du må nesten legge til grunn at denne mannen kan finne på å stikke av igjen. Da tror jeg det blir enda verre å bli forlatt. Spesielt hvis de er sårbare i utgangspunktet, og det høres det ut som om de er hvis de har savnet han i 8 år.

Anonymkode: 5e9c4...163

[GammelKaktus]

Han må jo ha hatt en grunn for at han forsvant så før du slipper han helt til så bør du jo finne ut om han har fått orden på seg selv. Tror nesten jeg ville tatt et møte med han på familievernkontoret eller noe lignende for å finne ut av om han faktisk mener alvor. For hvis disse barna har gått med et slags savn så vil skuffelsen og følelsen av å bli avvist atter en gang blir overveldende. 

Så får dere reintrodusere han på barnas premisser og ønsker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

han bare dro uten og si noe, da var barna 2 og 4 år, de har alltid savnet pappan sin, så vil ikke hindre samvær,men hvordan gjøre det best for barna ?

Jeg har i mellom tiden blitt gift og fått 2 barn til.

 

vet det er mange kloke damer her, som gir fine svar

Anonymkode: 0075b...8f5

Det eldste barnet kan velge helt selv.. 

Tenker du må lytte til ungene dine og ta det derifra. Om de ønsker, så selvfølgelig. 

Dersom de ikke ønsker, bør dere selvfølgelig ikke tvinge dem. 

Anonymkode: b12d9...538

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg synes det er rart at de har savnet en person de knapt nok husker. Kan noen andre i familien ha skapt et slags idealbilde av han? Eller avviser stefar dem slik at de har laget et fantasifoster i hodene sine for å kompensere? Denne er vanskelig for han klarer neppe å leve opp til.

Du må nesten legge til grunn at denne mannen kan finne på å stikke av igjen. Da tror jeg det blir enda verre å bli forlatt. Spesielt hvis de er sårbare i utgangspunktet, og det høres det ut som om de er hvis de har savnet han i 8 år.

Anonymkode: 5e9c4...163

Man kan savne en far, uten å huske hvordan han der ut, eller til og med hvem han er..

Anonymkode: b12d9...538

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (23 minutter siden):

Han må jo ha hatt en grunn for at han forsvant så før du slipper han helt til så bør du jo finne ut om han har fått orden på seg selv. Tror nesten jeg ville tatt et møte med han på familievernkontoret eller noe lignende for å finne ut av om han faktisk mener alvor. For hvis disse barna har gått med et slags savn så vil skuffelsen og følelsen av å bli avvist atter en gang blir overveldende. 

Så får dere reintrodusere han på barnas premisser og ønsker.

Det kan være en god ide å ta et møte på fvk først ja.

Anonymkode: 2bddb...704

[regine]

FrøkenMånestråle skrev (26 minutter siden):

Han må jo ha hatt en grunn for at han forsvant så før du slipper han helt til så bør du jo finne ut om han har fått orden på seg selv. Tror nesten jeg ville tatt et møte med han på familievernkontoret eller noe lignende for å finne ut av om han faktisk mener alvor. For hvis disse barna har gått med et slags savn så vil skuffelsen og følelsen av å bli avvist atter en gang blir overveldende. 

Så får dere reintrodusere han på barnas premisser og ønsker.

Dette er en svært god start. 

Finn ut hvorfor han plutselig vil ha kontakt og forsøk å finne ut hvor seriøs han er rundt det. Kan jo være at han har fått seg kjæreste som han vil imponere, og når det «går over» så gir han f…. I barna igjen. Som andre har sagt - det er jo virkelig ikke bra for ungene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Man kan savne en far, uten å huske hvordan han der ut, eller til og med hvem han er..

Anonymkode: b12d9...538

Jeg er enig i det, men TS skriver at de savner pappaen sin, ikke en far. I tillegg er min erfaring at de som har det godt ellers savner "en far" mindre enn de som har skikkelig trygge omgivelser og en stefar som fungerer som far.

Hvis dette er en stor sak for dem, så er min antagelse at de i utgangspunktet er sårbare.

Anonymkode: 5e9c4...163

[Grüner]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

han bare dro uten og si noe, da var barna 2 og 4 år, de har alltid savnet pappan sin, så vil ikke hindre samvær,men hvordan gjøre det best for barna ?

Jeg har i mellom tiden blitt gift og fått 2 barn til.

 

vet det er mange kloke damer her, som gir fine svar

Anonymkode: 0075b...8f5

Han har allerede sviktet barna sine én gang, så de er veldig sårbare for et nytt svik fra faren sin, så hvis han skal reintroduseres i livet deres er det viktig at han viser at han er stabil og  ikke bare kommer til å forsvinne igjen. Hvordan har det vært med barnebidrag i perioden han har vært borte?

 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg synes det er rart at de har savnet en person de knapt nok husker. Kan noen andre i familien ha skapt et slags idealbilde av han? Eller avviser stefar dem slik at de har laget et fantasifoster i hodene sine for å kompensere? Denne er vanskelig for han klarer neppe å leve opp til.

Du må nesten legge til grunn at denne mannen kan finne på å stikke av igjen. Da tror jeg det blir enda verre å bli forlatt. Spesielt hvis de er sårbare i utgangspunktet, og det høres det ut som om de er hvis de har savnet han i 8 år.

Anonymkode: 5e9c4...163

Du tuller nå? Min far forsvant helt ut av bildet når jeg var fem fordi han gjorde ganske utilgivelig ting uten at jeg skal gå i detaljer og skjønner nok selv, men hele mitt liv har jeg savnet en farsfigur og det burde ikke være så vanskelig å forstå.

Anonymkode: 93d12...370

[AnonymBruker]

Du må hvertfall snakke skikkelig med far, om hva han egentlig vil. 
Å komme inn i livet deres for plutselig forsvinne igjen er uaktuelt da det river opp barna igjen. 
finne ut hva han har gjort disse årene og hva han selv tenker. 
veldig fint avvis dette går bra 

Anonymkode: d4817...1af

[AnonymMisbruker]

Jeg er mann. Hadde vært skeptisk til dette. Er han ute etter å redusere barnebidrag eller? 

Åtte år liksom.. Hvorfor? 

[AnonymBruker]

takk for alle svar

vi skal til fvk kontoret til uka, må ha råd av noen som er flinke til dette , for jeg aner ikke, og jeg har fremdeles følelsene mine for han trodde jeg var helt vekk,men det er de ikke,men jeg kommr ikke til og tilgi han ,men er uansett veldig sårt

Anonymkode: 0075b...8f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er enig i det, men TS skriver at de savner pappaen sin, ikke en far. I tillegg er min erfaring at de som har det godt ellers savner "en far" mindre enn de som har skikkelig trygge omgivelser og en stefar som fungerer som far.

Hvis dette er en stor sak for dem, så er min antagelse at de i utgangspunktet er sårbare.

Anonymkode: 5e9c4...163

Da vil jeg vise til forskning om adopterte, som på tross av å bli elsket har et navn over noe de ikke kjenner til..

Anonymkode: b12d9...538

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Du tuller nå? Min far forsvant helt ut av bildet når jeg var fem fordi han gjorde ganske utilgivelig ting uten at jeg skal gå i detaljer og skjønner nok selv, men hele mitt liv har jeg savnet en farsfigur og det burde ikke være så vanskelig å forstå.

Anonymkode: 93d12...370

Du leste kanskje ikke oppfølgingsposten min der jeg skriver at det er litt forskjell på å savne "en far" og å savne pappen.

Du srkiver at du savnet en farsfigur, da høres det for meg ut som om du ikke hadde en stefar eller du hadde en stefar som ikke var så veldig interessert i å være en farsfigur. TS skriver ikke noe om at han fungerer dårlig.

Anonymkode: 5e9c4...163